Ja, jeg skriver (omtrent) som jeg gjorde i 2010:
Det har vært gode dager på plattformen Gullfaks A. Hyggelige mennesker som har tatt vel i mot meg, fantastisk god mat og flotte omgivelser. Takk til Sjømannskirken som ga meg denne muligheten :)
Min jobb som "juleprest" var å leser Juleevangeliet på julaften samt holde gudstjeneste på 1. juledag - og ellers være en del av miljøet ombord.
Jeg fikk musisert en del, mest på piano og litt på fløyte. Det var ekstra fint å få musisert med to av dem som jobbet ombord, en på gitar (og sang) og en på bass. Sammen spilte vi til julesangene både på julaften og 1. juledag.
Jeg var heldig på 1. juledag og fikk meg en runde ute på plattformen. Som sivilist er det ikke bare å ta seg en tur ut på egen hånd. Jeg ble vist rund av en av guttene ombord. Han tok meg også med ned i skaftet (det ene benet på plattformen). Det var en opplevelse å komme ned på 133 meter under havet.
torsdag 27. desember 2018
lørdag 15. desember 2018
En helg i himmerik
Denne helgen er jeg atter på skihelg/skikurs som Skiforeningen arrangerer.. Det er 8. gang siden 2010 at jeg er på en slik skihelg og 7. gang med Skiforeningen. Alle andre ganger har jeg vært Skeikampen, men i år er vi på Pellestova på Hafjell.
At jeg er på slike skikurs år etter år kan jo bety at jeg har veldig tregt for det :) Men jeg ser det ikke slik. For meg er det fantastisk å starte skisesongen på denne måten. Jeg elsker å gå på langrenn. Dette er sjelefôr. Å gå på langrenn er lykke på jord.
I dag har vi hatt to økter à halvannen time. I første økt var diagonalgang i fokus. Andre økt staking og dobbelttak med fraspark. Fint å bli minnet på prinsippene og kanskje få gjort teknikken litt bedre. Jeg er jo en treg dame i løypa med ønske om å kunne gå litt raskere i renn som Holmenkollmarsjen og Birken.
I morgen, søndag, har vi én økt. Da skal vi gå en tur på halvannen time. Gleder meg :)
Forøvrig er Pellestova er flott sted å være på. Nydelig mat og god service - samt flotte skiløyper rett utenfor døra :)
At jeg er på slike skikurs år etter år kan jo bety at jeg har veldig tregt for det :) Men jeg ser det ikke slik. For meg er det fantastisk å starte skisesongen på denne måten. Jeg elsker å gå på langrenn. Dette er sjelefôr. Å gå på langrenn er lykke på jord.
I dag har vi hatt to økter à halvannen time. I første økt var diagonalgang i fokus. Andre økt staking og dobbelttak med fraspark. Fint å bli minnet på prinsippene og kanskje få gjort teknikken litt bedre. Jeg er jo en treg dame i løypa med ønske om å kunne gå litt raskere i renn som Holmenkollmarsjen og Birken.
I morgen, søndag, har vi én økt. Da skal vi gå en tur på halvannen time. Gleder meg :)
Forøvrig er Pellestova er flott sted å være på. Nydelig mat og god service - samt flotte skiløyper rett utenfor døra :)
torsdag 22. november 2018
Jul til sjøs og jogging
Jula 2010 var jeg "juleprest" på plattformen Gyda. Det var en opplevelse som fristet til gjentakelse :) I år søkte jeg atter på denne jobben, og fikk den. Det er Gullfaks A som venter på meg nå. Jeg skal være juleutsending - eller "juleprest" - for Sjømannskirken. Jobben består i å holde julegudstjeneste (på Gyda skjedde det på julaften, mulig det blir 1. dag på Gullfaks A) og ellers være en del av miljøet ombord.
Å feire jule slik ute i Nordsjøen er en opplevelse. Litt spennende med helikopterturen ut og tilbake, men ellers er det ganske rolig ombord, slik jeg minnes det. Jeg er passe sosial, så for meg var det hyggelig å sitte i stua og snakke med folka som hadde jobb-pause. Hyggelig var det også å spille bilspill på iPaden sammen med en ung kar.
Jeg minnes også en evakueringsøvelse, hvor vi skulle ta på oss overlevelesdressene og komme oss ut i livbåtene som hang fast i plattformen med meget skrå vinkel ned mot vannet. Det var ikke helt enkelt i den store dressen og med mine korte ben å skulle krabbe oppover i livbåten og plassere meg i en stol høyt der oppe. Tro om jeg får testet dette også i år?
Så til jogging: Hadde en 8 km tur i dag; min faste rundtur her jeg bor. Turen byr på bortover, oppover- og nedoverbakker. De siste 1,5 km er stor sett en ren oppoverbakke med unntak av de siste 200 meterne. I dag tok turen lang tid. Men det var da en tur :) Må få til mange flere før maraton i mai!
Å feire jule slik ute i Nordsjøen er en opplevelse. Litt spennende med helikopterturen ut og tilbake, men ellers er det ganske rolig ombord, slik jeg minnes det. Jeg er passe sosial, så for meg var det hyggelig å sitte i stua og snakke med folka som hadde jobb-pause. Hyggelig var det også å spille bilspill på iPaden sammen med en ung kar.
Jeg minnes også en evakueringsøvelse, hvor vi skulle ta på oss overlevelesdressene og komme oss ut i livbåtene som hang fast i plattformen med meget skrå vinkel ned mot vannet. Det var ikke helt enkelt i den store dressen og med mine korte ben å skulle krabbe oppover i livbåten og plassere meg i en stol høyt der oppe. Tro om jeg får testet dette også i år?
Så til jogging: Hadde en 8 km tur i dag; min faste rundtur her jeg bor. Turen byr på bortover, oppover- og nedoverbakker. De siste 1,5 km er stor sett en ren oppoverbakke med unntak av de siste 200 meterne. I dag tok turen lang tid. Men det var da en tur :) Må få til mange flere før maraton i mai!
lørdag 13. oktober 2018
On my way to Edinburgh Marathon 2019
Søndag 26. mai 2019 er det dags for min andre maraton; Edinburgh Marathon. Det er i hvert fall planen! Jeg løp min første maraton i mai 2015, da også i Edinburgh. En flott løype som gjorde at jeg svarte ja da søster i sommer spurte om vi heller skulle gå for en maraton enn nok en sykkeltur i England neste vår.
Jeg konstaterer at jeg jogget noen mil før min første maraton, men ikke avskrekkende mange. Garmin Connect forteller meg at jeg fra 1. januar 2015 frem til maratonen siste søndag i mai, jogget 545,07 km. Når jeg tar en titt på treningskalenderen Garmin Connect, blir jeg ikke veldig skremt. Jeg jogget gjerne tre ganger i uka, noen uker en tur mer, andre uker to færre. Ja, enkelte uker uten løping også.
I dag hadde jeg min første skikkelig joggetur på veldig lenge. Etter Birkebeinerløpet 9. juni, har jeg kun en lite joggetur på
3.35 km (og det var sist søndag). Dagens tur gikk fra Sognsvann - lysløypa mot Ullevålseter - Ankerveien på returen. En fin rundtur på drøye mila (10,25 km endte klokka på i dag). Det skal sies at det er en del oppover første halvdel. Ikke veldig festlig da med luftveier som tetter seg til. Puster som en strandet hvalross i oppoverbakkene! Muligens slik det er å ha astma (som jeg har hatt hele livet og holder i sjakk med daglige medisiner), men jeg har aldri latt astmaen hindre meg i fysisk utfoldelse (med unntak av å hoppe i høyet - det funker veldig dårlig for mine luftveier).
Jeg konstaterer at jeg jogget noen mil før min første maraton, men ikke avskrekkende mange. Garmin Connect forteller meg at jeg fra 1. januar 2015 frem til maratonen siste søndag i mai, jogget 545,07 km. Når jeg tar en titt på treningskalenderen Garmin Connect, blir jeg ikke veldig skremt. Jeg jogget gjerne tre ganger i uka, noen uker en tur mer, andre uker to færre. Ja, enkelte uker uten løping også.
I dag hadde jeg min første skikkelig joggetur på veldig lenge. Etter Birkebeinerløpet 9. juni, har jeg kun en lite joggetur på
3.35 km (og det var sist søndag). Dagens tur gikk fra Sognsvann - lysløypa mot Ullevålseter - Ankerveien på returen. En fin rundtur på drøye mila (10,25 km endte klokka på i dag). Det skal sies at det er en del oppover første halvdel. Ikke veldig festlig da med luftveier som tetter seg til. Puster som en strandet hvalross i oppoverbakkene! Muligens slik det er å ha astma (som jeg har hatt hele livet og holder i sjakk med daglige medisiner), men jeg har aldri latt astmaen hindre meg i fysisk utfoldelse (med unntak av å hoppe i høyet - det funker veldig dårlig for mine luftveier).
mandag 24. september 2018
Rallarvegen 2018
Nok en helg på Rallarvegen er tilbakelagt. Dette var min 10. tur på Rallarvegen og den 6. gangen jeg syklet hele løypa (Haugastøl - Flåm) - dog ikke t/r.
Strekket Finse - Myrdal på lørdagen ble foretatt med tog pga. meget sterk motvind og snø. Søster, som jeg syklet med i år, og jeg syntes det ikke var forsvarlig å sykle over fjellet under slike forhold.
Lørdagen syklet vi først Haugastøl - Finse (27 km). I starten bare veier og noe regn i lufta. Det var spådd stiv kuling fra sør-vest. Mao. vind mer eller mindre rett i mot oss. Vi hadde ikke syklet alt for langt før snøen og vinden gjorde seg gjeldende. Bildet her til venstre er søster i fint driv denne morgningen :)
Toget ble da tatt fra Finse til Myrdal. Derifra syklet vi rett ned til Vatnahalsen hotell, spiste litt, tok en dusj og fikk på oss tørre klær før vi tok turen ned til Flåm og opp igjen til hotellet. Vi snakker to mil ned fra 820 moh. til 0 og så opp igjen fra 0 moh. til 820. Tar litt lenger tid på vei opp enn ned :)
Søndag syklet vi hele strekket fra Vatnahalsen hotell til Haugastøl (62 km). De første par mila var på bare veier og tildes opphold i lufta. Etter hvert fikk vi t.om. besøk av sola :) Men: så måtte vi vasse i kram snø i mer eller mindre 12 km. Først et par km fra Finse kunne vi atter sykle på bare veier. Det var en prøvelse å trille sykkelen i den kramme snøen. Det tærte på kreftene. Samtidig var det relativt varmt i lufta og lite med nedbør - og det som var av vind hadde vi i ryggen.
Turen vi hadde i 2014 var langt kaldere!
Tro om det blir en ny tur på Rallarvegen neste år? Denne helgen var det 6. året på rad jeg syklet turen. Vi har to ganger tidligere syklet nest siste helg i september. Dette var første gang med skikkelig dårlig vær. Fem ganger har vi syklet siste helg i september, hvorav to av gangene med dårlig vær.
Strekket Finse - Myrdal på lørdagen ble foretatt med tog pga. meget sterk motvind og snø. Søster, som jeg syklet med i år, og jeg syntes det ikke var forsvarlig å sykle over fjellet under slike forhold.
Lørdagen syklet vi først Haugastøl - Finse (27 km). I starten bare veier og noe regn i lufta. Det var spådd stiv kuling fra sør-vest. Mao. vind mer eller mindre rett i mot oss. Vi hadde ikke syklet alt for langt før snøen og vinden gjorde seg gjeldende. Bildet her til venstre er søster i fint driv denne morgningen :)
Toget ble da tatt fra Finse til Myrdal. Derifra syklet vi rett ned til Vatnahalsen hotell, spiste litt, tok en dusj og fikk på oss tørre klær før vi tok turen ned til Flåm og opp igjen til hotellet. Vi snakker to mil ned fra 820 moh. til 0 og så opp igjen fra 0 moh. til 820. Tar litt lenger tid på vei opp enn ned :)
Søndag syklet vi hele strekket fra Vatnahalsen hotell til Haugastøl (62 km). De første par mila var på bare veier og tildes opphold i lufta. Etter hvert fikk vi t.om. besøk av sola :) Men: så måtte vi vasse i kram snø i mer eller mindre 12 km. Først et par km fra Finse kunne vi atter sykle på bare veier. Det var en prøvelse å trille sykkelen i den kramme snøen. Det tærte på kreftene. Samtidig var det relativt varmt i lufta og lite med nedbør - og det som var av vind hadde vi i ryggen.
Turen vi hadde i 2014 var langt kaldere!
Tro om det blir en ny tur på Rallarvegen neste år? Denne helgen var det 6. året på rad jeg syklet turen. Vi har to ganger tidligere syklet nest siste helg i september. Dette var første gang med skikkelig dårlig vær. Fem ganger har vi syklet siste helg i september, hvorav to av gangene med dårlig vær.
søndag 26. august 2018
Birkebeinerrittet - moralen er...
Jeg kan i dag fornøyd se på min 7. frokosttallerken som bevis på at jeg har gjennomført Birkebeinertrippelen syv ganger.
I går gjennomførte jeg mitt 9. ritt (syv ganger Birkebeinerrittet og to ganger FredagsBirken). Neste år venter en gourmet-/dekketallerken med inngravert 10 ganger deltatt. Jeg får da også enda en frokosttallerken, gitt at jeg gjennomfører Birkebeinertrippelen. Akkurat i dag er jeg veldig innstilt på det.
Jeg hadde i går altså sett for meg en tid mellom 5,5 og 6 timer. Kommer tilbake til hva tida faktisk ble.
Om gårdsdagens vær: Var vel en 12-15 grader, litt sol, litt vind, noen skyer. Et par ganger underveis minimalt med yr. Påkledningen ble kort bukse og oventil en tynn jakke utenpå sykkelgenseren. Det var for meg en perfekt påkledning.
Jeg var ikke veldig optimistisk på egen form ved start. Jeg hadde lest noe i sommer om at det ikke var noe poeng å spare for mye på kreftene i starten, så jeg tråkket ivrig i vei fra start.
På styret hadde jeg festet en laminert utgave av mellomtidene fra 2016 - året hvor min bestetid stammer fra. Stor ble da min glede ved ankomst Skramstad (13 km). Jeg lå bare pitte-små sekunder etter 2016. Tråkket iherdig videre på etter å ha fått i meg et par pappkrus med energidrikk.
Ved Bringbu (26,6 km) lå jeg stadig likt med 2016 - 1:45:02 mot 1:45:04. Ved Kvarstad (44,3 km) så jeg at jeg faktisk lå et par minutter foran 2016! Men så er det strekket mot Storåsen på nesten to mil. Vi snakker en del oppoverbakker. Mine kramper meldte seg omlag halvveis i rittet. Først kramper i høyre lår. Senere også i venstre lår og legg. Krampene gjorde det vanskelig å ta i, særlig i oppoverbakkene. Det ble til at jeg gikk i noen kneiker (bla. i Rosinbakken).
Til krampene: Jeg hadde drukket godt på forhånd og drakk godt (og spiste noen lefser og litt banan) underveis. Jeg hadde også spist potetgull kvelden før. Nå tenker jeg for alvor forsøke med magnesium. Har gjort halvhjertede forsøk tidligere.
Det var i starten av en oppoverbakke mot Storåsen kjedet hoppet av. Jeg hadde heldigvis klikket meg ut av pedalene, da jeg antok at jeg måtte gå litt pga. krampene. Det var en enkel sak for meg å få på kjedet igjen. Jeg bare snudde sykkelen på hodet og trædde på kjedet.
Ved passering Storåsen så jeg at jeg lå drøye to minutter etter 2016-tiden. Jeg forsøkte være tøff i nedfartene - og syntes også jeg var det - men hadde stadig noen foran meg som sinket meg. Og jeg er dessverre ikke så tøff alltid at jeg tør sykle forbi på de humpete, grusete veiene.
Vel i mål (knappe 86 km) smilte jeg bredt :) Tida var over all forventning: 4:55:57. Det er 3:38 etter 2016.
Så da blir vel moralen: Om jeg sykler 58 eller 18 mil i måneden før rittet, har lite å si?
I går gjennomførte jeg mitt 9. ritt (syv ganger Birkebeinerrittet og to ganger FredagsBirken). Neste år venter en gourmet-/dekketallerken med inngravert 10 ganger deltatt. Jeg får da også enda en frokosttallerken, gitt at jeg gjennomfører Birkebeinertrippelen. Akkurat i dag er jeg veldig innstilt på det.
Jeg hadde i går altså sett for meg en tid mellom 5,5 og 6 timer. Kommer tilbake til hva tida faktisk ble.
Om gårdsdagens vær: Var vel en 12-15 grader, litt sol, litt vind, noen skyer. Et par ganger underveis minimalt med yr. Påkledningen ble kort bukse og oventil en tynn jakke utenpå sykkelgenseren. Det var for meg en perfekt påkledning.
Jeg var ikke veldig optimistisk på egen form ved start. Jeg hadde lest noe i sommer om at det ikke var noe poeng å spare for mye på kreftene i starten, så jeg tråkket ivrig i vei fra start.
På styret hadde jeg festet en laminert utgave av mellomtidene fra 2016 - året hvor min bestetid stammer fra. Stor ble da min glede ved ankomst Skramstad (13 km). Jeg lå bare pitte-små sekunder etter 2016. Tråkket iherdig videre på etter å ha fått i meg et par pappkrus med energidrikk.
Ved Bringbu (26,6 km) lå jeg stadig likt med 2016 - 1:45:02 mot 1:45:04. Ved Kvarstad (44,3 km) så jeg at jeg faktisk lå et par minutter foran 2016! Men så er det strekket mot Storåsen på nesten to mil. Vi snakker en del oppoverbakker. Mine kramper meldte seg omlag halvveis i rittet. Først kramper i høyre lår. Senere også i venstre lår og legg. Krampene gjorde det vanskelig å ta i, særlig i oppoverbakkene. Det ble til at jeg gikk i noen kneiker (bla. i Rosinbakken).
Til krampene: Jeg hadde drukket godt på forhånd og drakk godt (og spiste noen lefser og litt banan) underveis. Jeg hadde også spist potetgull kvelden før. Nå tenker jeg for alvor forsøke med magnesium. Har gjort halvhjertede forsøk tidligere.
Det var i starten av en oppoverbakke mot Storåsen kjedet hoppet av. Jeg hadde heldigvis klikket meg ut av pedalene, da jeg antok at jeg måtte gå litt pga. krampene. Det var en enkel sak for meg å få på kjedet igjen. Jeg bare snudde sykkelen på hodet og trædde på kjedet.
Ved passering Storåsen så jeg at jeg lå drøye to minutter etter 2016-tiden. Jeg forsøkte være tøff i nedfartene - og syntes også jeg var det - men hadde stadig noen foran meg som sinket meg. Og jeg er dessverre ikke så tøff alltid at jeg tør sykle forbi på de humpete, grusete veiene.
Vel i mål (knappe 86 km) smilte jeg bredt :) Tida var over all forventning: 4:55:57. Det er 3:38 etter 2016.
Så da blir vel moralen: Om jeg sykler 58 eller 18 mil i måneden før rittet, har lite å si?
fredag 24. august 2018
Birkebeinerrittet - i morgen!
Ja da, i morgen er det Birkebeinerrittet. Ser at det faktisk er 9. gang jeg deltar der - hvorav de to første på fredagen.
Noe fastslår jeg i år: Sykkelen ser klar ut :) Verre med meg. Men som tidligere nevnt så tar jeg rittet i morgen som en tur hvor jeg skal minnes far underveis.
Jeg liker jo å sammenligne tall. Her er tallene for hvor mye jeg har syklet fra 1. juli i år og til nå: 185,43 km.
Så ser jeg på tallene fra 2016, forrige gang jeg syklet Birkebeinerrittet, fra 1. juli og frem til rittet: 584,29 km.
En smule mer sykling den sommeren. Syklet da på 4:52:19 (pers). I morgen tipper jeg en tid mellom 5,5 og 6 timer.
I mål - gitt jeg kommer meg i mål - venter nok en frokosttallerken (nr. 7 for min del) som bevis på å ha fullført "trippærn".
Jeg skal forsøke kose meg på turen i morgen og nyte at noen tar bølgen for akkurat meg :)
Noe fastslår jeg i år: Sykkelen ser klar ut :) Verre med meg. Men som tidligere nevnt så tar jeg rittet i morgen som en tur hvor jeg skal minnes far underveis.
Jeg liker jo å sammenligne tall. Her er tallene for hvor mye jeg har syklet fra 1. juli i år og til nå: 185,43 km.
Så ser jeg på tallene fra 2016, forrige gang jeg syklet Birkebeinerrittet, fra 1. juli og frem til rittet: 584,29 km.
En smule mer sykling den sommeren. Syklet da på 4:52:19 (pers). I morgen tipper jeg en tid mellom 5,5 og 6 timer.
I mål - gitt jeg kommer meg i mål - venter nok en frokosttallerken (nr. 7 for min del) som bevis på å ha fullført "trippærn".
Jeg skal forsøke kose meg på turen i morgen og nyte at noen tar bølgen for akkurat meg :)
lørdag 21. juli 2018
En sommer uten feriefølelse
Som lærer kam vi si jeg er heldig: Jeg har avspasering + ferie når elevene har ferie. Det er vel min fagforening som har forhandlet seg frem til arbeidsuker på 43 timer. Slik har vi lærere da en del timer som må avspaseres. Dette gjør vi altså i elevenes ferier.
Sommeren pleier være en deilig tid. Og med den sommeren Østlandet viser i år, skulle vi tro alt lå til rette for en helt fantastisk sommer.
For meg har dog denne sommeren blitt av det triste slaget: Min far, den aller beste, døde, knappe 88 år gammel. Jeg hadde håpet å ha han i minst 20 år til (hans mor ble 106).
Far var min helt, den som alltid var der for meg og med et positivt syn på livet.
Far var den jeg spurte om alle praktiske gjøremål; jeg ble gjerne hans håndlanger ved oppheng av bilder eller annet snekkerarbeid.
Far var den jeg hadde en "stilletiende overenskomst" med. Vi trengte ikke si så veldig mange ord når vi var sammen; bare trivdes i hverandres selskap.
Jeg minnes far med sine kvikke og morsomme kommentarer. Og hans visdomsord. Slik som: "Ingenting er så permanent som det midlertidige" (med trykk på "per" i permanent) og "Det er ingen altertavle" (om jeg ble for pirkete med noe praktisk).
Jeg minnes far sittende i en stol med beina i kors. Briller på nesen, cigar i den ene hånden og kryssord i fanget. Som selvfølgelig ble løst med kulepenn.
Jeg har fått meg to sykkelturer i Marka i sommer. Den siste hadde jeg rett etter fars død. Det ble en tur til minne om ham: En stopp på Kikut hvor Solo, fars favorittbrus, ble drukket.
Om en måned er det Birkebeinerrittet. Med så lite sykling det har blitt på meg i sommer, tar jeg Birkebeinerrittet i år kun som en tur. En tur hvor jeg skal minnes far underveis. Han som i sin ungdom syklet alene hjemmefra på Fjellhamar, over Hardangervidda, og det på sykkel uten gir :) Jeg tenker far vil være fornøyd med at jeg gjennomfører Birken. Han viste alltid interesse når jeg skulle delta på slike arrangementer og uttrykte at han var stolt av meg. Tro om noen vil være stolt av meg nå?
Sommeren pleier være en deilig tid. Og med den sommeren Østlandet viser i år, skulle vi tro alt lå til rette for en helt fantastisk sommer.
For meg har dog denne sommeren blitt av det triste slaget: Min far, den aller beste, døde, knappe 88 år gammel. Jeg hadde håpet å ha han i minst 20 år til (hans mor ble 106).
Far var min helt, den som alltid var der for meg og med et positivt syn på livet.
Far var den jeg spurte om alle praktiske gjøremål; jeg ble gjerne hans håndlanger ved oppheng av bilder eller annet snekkerarbeid.
Far var den jeg hadde en "stilletiende overenskomst" med. Vi trengte ikke si så veldig mange ord når vi var sammen; bare trivdes i hverandres selskap.
Jeg minnes far med sine kvikke og morsomme kommentarer. Og hans visdomsord. Slik som: "Ingenting er så permanent som det midlertidige" (med trykk på "per" i permanent) og "Det er ingen altertavle" (om jeg ble for pirkete med noe praktisk).
Jeg minnes far sittende i en stol med beina i kors. Briller på nesen, cigar i den ene hånden og kryssord i fanget. Som selvfølgelig ble løst med kulepenn.
Jeg har fått meg to sykkelturer i Marka i sommer. Den siste hadde jeg rett etter fars død. Det ble en tur til minne om ham: En stopp på Kikut hvor Solo, fars favorittbrus, ble drukket.
Om en måned er det Birkebeinerrittet. Med så lite sykling det har blitt på meg i sommer, tar jeg Birkebeinerrittet i år kun som en tur. En tur hvor jeg skal minnes far underveis. Han som i sin ungdom syklet alene hjemmefra på Fjellhamar, over Hardangervidda, og det på sykkel uten gir :) Jeg tenker far vil være fornøyd med at jeg gjennomfører Birken. Han viste alltid interesse når jeg skulle delta på slike arrangementer og uttrykte at han var stolt av meg. Tro om noen vil være stolt av meg nå?
mandag 11. juni 2018
Hadde egentlig tenkt å slutte med jogging...
Før årets Birkebeinerløp tenkte jeg alvorlig på å slutte med jogging. Jeg trives bedre med sykkel og langrenn. Joggingen gir mest glede etter fullført tur. Da tida ble så dårlig som den ble på Birkebeinerløpet lørdag, bestemte jeg meg for at jeg måtte stille til start også neste år. Kan ikke la 2:22 stå igjen som siste tid på Birkebeinerløpet!
Søndag tikket inn en sms fra søster: Om vi skulle droppe den planlagte sykkelturen i England/Skottland neste år og heller nok en gang gå for Edinburgh Marathon? Søster snakket om et hårete mål. Og klart, en maraton er langt mer "hårete" enn en tre-firedagers sykkeltur! Nå er vi altså påmeldt neste års maraton i Edinburgh.
Søster og jeg deltok på Edinburgh Marathon i 2015. Jeg kan se av Garmin Connect at jeg jogget mye fra nyttår og frem til midten av mai (maratonen var siste helgen i mai). Jeg vet mao. hva som må til for å få en ok opplevelse av de 42 kilometerne. Akkurat nå ser jeg frem til utfordringen. Usikker på hva jeg tenker rett etter nyttår.
Søndag tikket inn en sms fra søster: Om vi skulle droppe den planlagte sykkelturen i England/Skottland neste år og heller nok en gang gå for Edinburgh Marathon? Søster snakket om et hårete mål. Og klart, en maraton er langt mer "hårete" enn en tre-firedagers sykkeltur! Nå er vi altså påmeldt neste års maraton i Edinburgh.
Søster og jeg deltok på Edinburgh Marathon i 2015. Jeg kan se av Garmin Connect at jeg jogget mye fra nyttår og frem til midten av mai (maratonen var siste helgen i mai). Jeg vet mao. hva som må til for å få en ok opplevelse av de 42 kilometerne. Akkurat nå ser jeg frem til utfordringen. Usikker på hva jeg tenker rett etter nyttår.
lørdag 9. juni 2018
Birkebeinerløpet 2018 - med innlagte kramper
La meg først nevne en del positivt med dagen i dag: Nydelig sol, masse hyggelige mennesker (både blant de frivillige og blant løperne) og et velorganisert arrangement fra A til Å (parkering - buss til start - bagasjeoppbevaring - toaletter - startpuljer - drikkeposter - mål).
Jeg sitter igjen med en god følelse etter dagens løp, til tross for det negative som kommer her:
Det var en meget varm dag, nærmere 30 grader. Jeg hadde ikke jogget på to uker, og i går kveld var jeg på sommerfest med jobben. Var meget trøtt da jeg stod opp rundt 6:30 i dag og alene kjørte de rundt 20 milene til Lillehammer. En oppvarming ved stadionet fortalte meg at mine ben var tunge. Forstod lenge før det at tidsmålet på 2:12 ikke var realistisk - joggeturen Sognsvann - Bjørnholt t/r for to uker siden hadde fortalt meg det. Jeg håpet dog at tiden fra 2016 kunne slås (den lød på 2:21:47).
Jeg kan røpe at det klarte jeg ikke. Mulig det hadde gått, hadde det ikke vært for at jeg mot slutten begynte snuble litt i steiner og røtter. Da det var 2,5 km igjen, snublet jeg atter. Resultatet ble sterke kramper i begge leggene der og da. Jeg datt ned på bakken, krokbøyd og oiet meg. Har aldri opplevd så kraftige kramper.
To karer som var rett i nærheten tok straks affære: De bøyde mine knær forsiktig ut og la press på fotbladene mine. Det kjentes godt. Jeg ba dem etter en stund om å slippe opp; trodde krampene var over. Det var de ikke. Karene presset en stund til, før de til slutt slapp og jeg klarte karre meg opp og jogge rolig til mål.
Mens jeg lå der på bakken og fikk hjelp av de hyggelige herrer, kom ei dame joggende forbi og ga meg en sportsgel for krampene. Snakk om hyggelige folk! Jeg fikk litt dårlig samvittighet for gutta som kom til å få en dårligere tid enn nødvendig pga. meg. Dette ga jeg uttrykk for, men ble trøstet med at de hadde så dårlig tid allikevel, så litt dårligere gjorde ingen ting :)
Jeg kom i mål på 2:22:32. Jeg velger å tro at jeg hadde klart tiden 2:19:59, hadde det ikke vært for krampe-episoden og vonde legger inn til mål derifra.
Om kramper så har jeg denne teorien at de henger sammen med drikke- og saltinntak. Lite drikke og mangel på salt kan trigge kramper, tror jeg. Jeg hadde da drukket mye både før og under løpet i dag, men trolig ikke nok. Og mitt faste rituale med ostepop kvelden før glemte jeg pga. sommerfesten, Ettersom det var veldig varmt i dag, skulle jeg nok i det minste hatt med meg et par gel som jeg puttet i meg underveis.
------
Jeg tror jeg må delta på Birkebeinerløpet også neste år. Må se til å klare en bedre tid enn 2:22!
Jeg sitter igjen med en god følelse etter dagens løp, til tross for det negative som kommer her:
Det var en meget varm dag, nærmere 30 grader. Jeg hadde ikke jogget på to uker, og i går kveld var jeg på sommerfest med jobben. Var meget trøtt da jeg stod opp rundt 6:30 i dag og alene kjørte de rundt 20 milene til Lillehammer. En oppvarming ved stadionet fortalte meg at mine ben var tunge. Forstod lenge før det at tidsmålet på 2:12 ikke var realistisk - joggeturen Sognsvann - Bjørnholt t/r for to uker siden hadde fortalt meg det. Jeg håpet dog at tiden fra 2016 kunne slås (den lød på 2:21:47).
Jeg kan røpe at det klarte jeg ikke. Mulig det hadde gått, hadde det ikke vært for at jeg mot slutten begynte snuble litt i steiner og røtter. Da det var 2,5 km igjen, snublet jeg atter. Resultatet ble sterke kramper i begge leggene der og da. Jeg datt ned på bakken, krokbøyd og oiet meg. Har aldri opplevd så kraftige kramper.
To karer som var rett i nærheten tok straks affære: De bøyde mine knær forsiktig ut og la press på fotbladene mine. Det kjentes godt. Jeg ba dem etter en stund om å slippe opp; trodde krampene var over. Det var de ikke. Karene presset en stund til, før de til slutt slapp og jeg klarte karre meg opp og jogge rolig til mål.
Mens jeg lå der på bakken og fikk hjelp av de hyggelige herrer, kom ei dame joggende forbi og ga meg en sportsgel for krampene. Snakk om hyggelige folk! Jeg fikk litt dårlig samvittighet for gutta som kom til å få en dårligere tid enn nødvendig pga. meg. Dette ga jeg uttrykk for, men ble trøstet med at de hadde så dårlig tid allikevel, så litt dårligere gjorde ingen ting :)
Jeg kom i mål på 2:22:32. Jeg velger å tro at jeg hadde klart tiden 2:19:59, hadde det ikke vært for krampe-episoden og vonde legger inn til mål derifra.
Om kramper så har jeg denne teorien at de henger sammen med drikke- og saltinntak. Lite drikke og mangel på salt kan trigge kramper, tror jeg. Jeg hadde da drukket mye både før og under løpet i dag, men trolig ikke nok. Og mitt faste rituale med ostepop kvelden før glemte jeg pga. sommerfesten, Ettersom det var veldig varmt i dag, skulle jeg nok i det minste hatt med meg et par gel som jeg puttet i meg underveis.
------
Jeg tror jeg må delta på Birkebeinerløpet også neste år. Må se til å klare en bedre tid enn 2:22!
torsdag 24. mai 2018
Fornebuløpet 2018 - en het og fin opplevelse
For et år siden vant jeg deltakelse i Fornebuløpet. Fikk ikke brukt den gevinsten da pga. forkjølelse, men arrangøren var vennlig og lot meg bruke den i år :) Slik var jeg da å finne på startstreken i 28 varmegrader og skyfri himmel nå i kveld kl. 19:10.
Skal sies at det hele ble en bokstavelig talt het opplevelse! Men: utrolig fin løype - for det meste flat - gjorde at det ikke ble alt for vondt å løpe der i varmen. Jeg var på forhånd redd for trengsel - var jo påmeldt over 3000 hvorav de fleste på 10 km. Redselen var ubegrunnet; hadde ingen problemer med å komme frem underveis.
Jogget inn til en grei tid for meg der i varmen, noen få sekunder dårligere enn Sentrumsløpet tidligere i vår. Så lenge jeg holder meg under timen på mila, skal jeg være fornøyd.
----
For meg er Fornebu (med o-lyd der på slutten) full av gode barndomsminner: Hvor mange ganger syklet vi ikke ut dit for å kjøpe en is og spille på kronesautomaten? For ikke å glemme: for å se på flyene som lettet og landet? Overnattet endog en natt ute der ved bunkerne, mine barndomsvenner og jeg. Vi snakker 70-tallet.
Skal sies at det hele ble en bokstavelig talt het opplevelse! Men: utrolig fin løype - for det meste flat - gjorde at det ikke ble alt for vondt å løpe der i varmen. Jeg var på forhånd redd for trengsel - var jo påmeldt over 3000 hvorav de fleste på 10 km. Redselen var ubegrunnet; hadde ingen problemer med å komme frem underveis.
Jogget inn til en grei tid for meg der i varmen, noen få sekunder dårligere enn Sentrumsløpet tidligere i vår. Så lenge jeg holder meg under timen på mila, skal jeg være fornøyd.
----
For meg er Fornebu (med o-lyd der på slutten) full av gode barndomsminner: Hvor mange ganger syklet vi ikke ut dit for å kjøpe en is og spille på kronesautomaten? For ikke å glemme: for å se på flyene som lettet og landet? Overnattet endog en natt ute der ved bunkerne, mine barndomsvenner og jeg. Vi snakker 70-tallet.
mandag 7. mai 2018
Trening frem mot Birkebeinerløpet
I 2016 løp jeg på 2:21:47 - min dårligste Birkebeinerløp-tid ever. Så hvordan unngå å perse den tida i negativ forstand? Jeg ser nå på de reelle tall for månedene mars og april i 2016 og nå i 2018. Slik ser det ut:
Mars og april 2016: Totalt to joggeturer på til sammen 19,47 km.
Mars og april 2018: Total 11 joggeturer på til sammen 115,40 km.
Dette ser jo lovende ut for årets tid :)
Så ser jeg på hvor mye jeg jogget i mai 2016 frem til Birkebeinerløpet 11. juni: 110,89 km. I mai i år har jeg til nå jogget 34,20 km. Jeg skal fikse å jogge mer i år enn i 2016. Håper å få inn en langtur hver uke fremover. To helger på rad nå har jeg jogget Sognsvann - Bjørnholt t/r (22 km). I tillegg må en kortere tur i uka også inn.
Mitt tidsmål for årets Birkebeinerløp er 2 timer 12 minutter (fine tall, om ikke annet). (Drømmemålet er 2:05.)
Dette med tid er dog ikke helt enkelt å spå. Vær og føreforhold spiller inn. Slik også egen dagsform, fysisk og psykisk.
Merketiden for min klasse (kvinner 50-54) i 2015 var 2:03.30, i 2016 var den 2:00:18 og i 2017 var den 2:11:20 (ufyselig regnvær). Det nærmeste jeg har vært det berømte merket var i 2013. Da løp jeg på 2:01:19 og var 1:48 bak merket. Har egentlig ingen illusjoner om noen gang oppnå et merke i Birken, det være seg på ski, sykling eller i løping.
Bildet over er tatt etter løpet i 2011.
søndag 29. april 2018
Å trene på det man skal bli god/bedre til
Før Sentrumsløpet la jeg opp til noen turer på 10 km. Fordi Sentrumsløpet er 10 km. Flere av vårens turer var for min del kortere, men fra et par uker før Sentrumsløpet fikk jeg inn fire turer på 10 km hver. Dette fordi jeg finner trygghet i å ha distansen inne samt har tro på å trene på akkurat det man skal bli god til. Da gjerne i samarbeid med noen andre distanser/øvelser.
Neste mål for meg er Birkebeinerløpet 9. juni. Dette løpet er ca. 21 km langt. Som oppkjøring til Birken legger jeg inn noen turer av samme distanse. Min favorittløype på halvmaratondistansen er turen fra Sognsvann til Bjørnholt og tilbake (lysløypa mot Ullevålseter og Ankerveien på returen). Denne turen er 22 km og har en noe tøffere profil enn Birkebeinerløpet - i hvert fall kjennes det slik i mitt hode. Mestrer jeg Sognsvann - Bjørnholt t/r på tilfredsstillende vis, kan jeg se med glede frem til Birkebeinerløpet.
Jeg jogget i dag Sognsvann - Bjørnholt t/r. Marka er ikke fri for snø ennå, men det smelter fort nå. Jogget fra Sognsvann tirsdag, og minst halvparten av all snøen som lå da er nå borte. Vi snakker på gangveiene/stiene. Der ligger fremdeles en del snø igjen her og der. På kjøreveiene i Nordmarka, er det nå helt bart (om enn noe vått). Jeg har totalt 21 turer av denne turen. Dagens tid er den dårligste. Min bestetid stammer tilbake fra 5. mai 2013. Brukte da 2:10:40. I dag ble tiden 2:30:13. Trøster meg med at dette kanskje skyldes tidvis snøunderlag (jeg gikk også en gang gjennom snøen og pådro meg et blodig kne) samt at jeg ikke har jogget tilsvarende distanse siden Birkebeinerløpet i 2016.
Neste mål for meg er Birkebeinerløpet 9. juni. Dette løpet er ca. 21 km langt. Som oppkjøring til Birken legger jeg inn noen turer av samme distanse. Min favorittløype på halvmaratondistansen er turen fra Sognsvann til Bjørnholt og tilbake (lysløypa mot Ullevålseter og Ankerveien på returen). Denne turen er 22 km og har en noe tøffere profil enn Birkebeinerløpet - i hvert fall kjennes det slik i mitt hode. Mestrer jeg Sognsvann - Bjørnholt t/r på tilfredsstillende vis, kan jeg se med glede frem til Birkebeinerløpet.
Jeg jogget i dag Sognsvann - Bjørnholt t/r. Marka er ikke fri for snø ennå, men det smelter fort nå. Jogget fra Sognsvann tirsdag, og minst halvparten av all snøen som lå da er nå borte. Vi snakker på gangveiene/stiene. Der ligger fremdeles en del snø igjen her og der. På kjøreveiene i Nordmarka, er det nå helt bart (om enn noe vått). Jeg har totalt 21 turer av denne turen. Dagens tid er den dårligste. Min bestetid stammer tilbake fra 5. mai 2013. Brukte da 2:10:40. I dag ble tiden 2:30:13. Trøster meg med at dette kanskje skyldes tidvis snøunderlag (jeg gikk også en gang gjennom snøen og pådro meg et blodig kne) samt at jeg ikke har jogget tilsvarende distanse siden Birkebeinerløpet i 2016.
onsdag 25. april 2018
Årets beste dag
Det har sine store fordeler å være i ok fysisk for foran "årets beste dag". Denne dagen hvor det altså skal gås drøye seks km (jamfør tidligere målt distanse) med et tungt horn rundt halsen. Vi snakker selvsagt om 17. mai!
I dag har jeg testet uniformen. Den hadde ikke krympet i skapet i løpet av vinteren; heldigvis.
Lørdag 28. april arrangerer Norges Musikkorps Forbund Øst stor jubileumsmarkering i Oslo i anledning Musikkorpsenes år og NMFs 100 års-jubileum. Mitt korps, Sagene janitsjarkorps, skal spille kl. 15:30 i paviljongen i ved Nationaltheatret.
Jeg gleder meg atter til å ikle meg uniformen. Enda mer gleder jeg meg selvsagt til "årets beste dag". En dag hvor jeg skal marsjere på Karl Johan med sousafonen rundt nakken og spille feiende flotte marsjer. Rett og slett årets beste dag. Alle andre årets dager er nedtelling til akkurat denne dagen; 17. mai.
tirsdag 24. april 2018
To gode turer i Nordmarka
Etter Sentrumsløpet lørdag har jeg fått meg to turer i Nordmarka. En sykkel- og en joggetur. Begge turer på kjente stier/veier.
Søndag, etter spelling i min kirke, syklet jeg min faste Nordmarka-tur: hjemmefra og inn til Sørkedalen skole, oppover mot Finnerud og videre forbi Kikut og ned til Hammeren. Derifra på asfalt hjemover via Tåsen og Smestad.
Det var bare veier hele veien i marka, bortsett fra en del våte partier. Det gjorde at sykkel, sekk, klær og sko måtte i vasken ved hjemkomst. Ja, og meg da :)
I dag, tirsdag, etter jobb, hadde jeg bestemt meg for å jogge min kjente tur fra Sognsvann: først lysløypa oppover mot Ullevålseter, så Ankerveien tilbake til Sognsvann. Totalt 10,3 km. Av disse var omlag 7,5 km i dag dekket med snø - jamfør bildet. Kun bilveien nedenfor Ullevålseter (2 km) og noe ved start/slutt som var bart.
Slik var det ikke en rask tur i dag. Dog fint å se at jeg i dag jogget 1,5 minutter raskere enn min ene alenetur på samme veier sist september :)
Førstkommende søndag vurderer jeg en lang-tur: Sognsvann - Bjørnholt t/r. Vi snakker 22 km og da 7,5 km i snø.
Søndag, etter spelling i min kirke, syklet jeg min faste Nordmarka-tur: hjemmefra og inn til Sørkedalen skole, oppover mot Finnerud og videre forbi Kikut og ned til Hammeren. Derifra på asfalt hjemover via Tåsen og Smestad.
Det var bare veier hele veien i marka, bortsett fra en del våte partier. Det gjorde at sykkel, sekk, klær og sko måtte i vasken ved hjemkomst. Ja, og meg da :)
I dag, tirsdag, etter jobb, hadde jeg bestemt meg for å jogge min kjente tur fra Sognsvann: først lysløypa oppover mot Ullevålseter, så Ankerveien tilbake til Sognsvann. Totalt 10,3 km. Av disse var omlag 7,5 km i dag dekket med snø - jamfør bildet. Kun bilveien nedenfor Ullevålseter (2 km) og noe ved start/slutt som var bart.
Slik var det ikke en rask tur i dag. Dog fint å se at jeg i dag jogget 1,5 minutter raskere enn min ene alenetur på samme veier sist september :)
Førstkommende søndag vurderer jeg en lang-tur: Sognsvann - Bjørnholt t/r. Vi snakker 22 km og da 7,5 km i snø.
lørdag 21. april 2018
Sentrumsløpet 2018
Godt fornøyd, selv om dette er min dårligste tid ever i Sentrumsløpet. Ble klokket inn på 56:23. Målet var under timen og helst under 57, som er det jeg har klart på trening siste uke. Målet ble nådd :)
Bestetiden på 51:46 fra 2012 kan jeg bare glemme om å oppnå igjen. Er ikke veldig motivert for å legge ned mye mer tid i jogging enn det jeg har gjort i det siste.
Været i dag var nesten i overkant pent og varmt. Strålende solskinn og shorts/singlet på kroppen.
Bestetiden på 51:46 fra 2012 kan jeg bare glemme om å oppnå igjen. Er ikke veldig motivert for å legge ned mye mer tid i jogging enn det jeg har gjort i det siste.
Været i dag var nesten i overkant pent og varmt. Strålende solskinn og shorts/singlet på kroppen.
torsdag 5. april 2018
C2C - den klassiske ruten
Sist helg syklet jeg C2C - den klassiske ruten - sammen med min søster. C2C står da for "kyst til kyst", og vi snakker Nord-England fra vest til øst på tre dager.
I fjor syklet vi også C2C, men da langs Hadrians mur og en måned senere. Det fikk vi i år merke på været. Vi har jo hatt en herlig vinter her i Norge, og også England har fått besøk av snøen.
Vi syklet første dag fra Whitehaven til Penrith, 88 km. Denne dagen så vi sol, men fikk også en del regn underveis. Noe stigning også: 1444 m. Kroppen merket etter hvert at det var årets første sykkeltur. God og sliten etter denne dagen.
Dag to ga oss også nok av stigning; 1774 m og en distanse på 74 km, fra Penrith til Parkhead. Vi skulle over fire topper. Bakkene i England er lange og seige :) Denne dagen møtte vi på snø i høyden, men da kun langs veien.
Ved ankomst overnattingsstedet klokka 19 på kvelden, begynte det å snø. Og snødde gjorde det vel meste av natta der oppe i "fjellheimen" hvor overnattingsstedet Parkhead Station ligger.
Våknet til ulende vind og snøvær siste dag. Denne dagen skulle liksom være den enkleste: slakt nedover de første mila, så bortover og kun 61 km totalt, til Tynemouth. Vel, for oss ble det den tøffeste dagen: 23 km i sterk motvind (slik vi også hadde hatt de to første dagene) med snø fykende rett i øynene og nok av snø på bakken som vi skulle sykle gjennom. Hybridsykler er da ikke det beste...
Heldigvis er jo vi norskinger vel vant med vinter og vet å kle oss. Kroppene holdt seg nogenlunde varme, men fingre og tær var det verre med. Søster hadde valgt varianten med ullvotter innerst og vindvotter utenpå. Det fungerte ok. Jeg hadde såkalt vanntette vintersykkelhansker. De ble både klamme og våte, og fingrene mine miste førlighet etter hvert. Hjalp ikke da at snøværet etter 23 km gikk over til regn og bare veier. Redningen for frosne kropper ble en fish and chips-sjappe som for noen minutter ga oss tak over hodet og en varm kopp kaffe :)
Snøværet siste dag gjør at det er denne dagen vi nok kommer til å huske aller best i lang tid :)
Årets sykkeltur kjøpte vi gjennom Saddle Skedaddle da fjorårets CycleActive ikke klarte lage en tur kun for to. Begge selskapene har gitt godt inntrykk, men vi setter en knapp på årets Saddle Skedaddle, da de virkelig var på tilbudssiden hele tiden og fulgte oss godt opp hele veien, både før, under og etter turen.
Nå drømmer søster og jeg om neste tur i England og da turen som kalles Coast and Castles, en fire dagers sykkeltur fra Newcastle til Edinburgh.
I fjor syklet vi også C2C, men da langs Hadrians mur og en måned senere. Det fikk vi i år merke på været. Vi har jo hatt en herlig vinter her i Norge, og også England har fått besøk av snøen.
Vi syklet første dag fra Whitehaven til Penrith, 88 km. Denne dagen så vi sol, men fikk også en del regn underveis. Noe stigning også: 1444 m. Kroppen merket etter hvert at det var årets første sykkeltur. God og sliten etter denne dagen.
Dag to ga oss også nok av stigning; 1774 m og en distanse på 74 km, fra Penrith til Parkhead. Vi skulle over fire topper. Bakkene i England er lange og seige :) Denne dagen møtte vi på snø i høyden, men da kun langs veien.
Ved ankomst overnattingsstedet klokka 19 på kvelden, begynte det å snø. Og snødde gjorde det vel meste av natta der oppe i "fjellheimen" hvor overnattingsstedet Parkhead Station ligger.
Våknet til ulende vind og snøvær siste dag. Denne dagen skulle liksom være den enkleste: slakt nedover de første mila, så bortover og kun 61 km totalt, til Tynemouth. Vel, for oss ble det den tøffeste dagen: 23 km i sterk motvind (slik vi også hadde hatt de to første dagene) med snø fykende rett i øynene og nok av snø på bakken som vi skulle sykle gjennom. Hybridsykler er da ikke det beste...
Heldigvis er jo vi norskinger vel vant med vinter og vet å kle oss. Kroppene holdt seg nogenlunde varme, men fingre og tær var det verre med. Søster hadde valgt varianten med ullvotter innerst og vindvotter utenpå. Det fungerte ok. Jeg hadde såkalt vanntette vintersykkelhansker. De ble både klamme og våte, og fingrene mine miste førlighet etter hvert. Hjalp ikke da at snøværet etter 23 km gikk over til regn og bare veier. Redningen for frosne kropper ble en fish and chips-sjappe som for noen minutter ga oss tak over hodet og en varm kopp kaffe :)
Snøværet siste dag gjør at det er denne dagen vi nok kommer til å huske aller best i lang tid :)
Årets sykkeltur kjøpte vi gjennom Saddle Skedaddle da fjorårets CycleActive ikke klarte lage en tur kun for to. Begge selskapene har gitt godt inntrykk, men vi setter en knapp på årets Saddle Skedaddle, da de virkelig var på tilbudssiden hele tiden og fulgte oss godt opp hele veien, både før, under og etter turen.
Nå drømmer søster og jeg om neste tur i England og da turen som kalles Coast and Castles, en fire dagers sykkeltur fra Newcastle til Edinburgh.
lørdag 17. mars 2018
Birkebeinerrennet 2018 - bryte eller ikke bryte?
Skrekken med deltakelse i Birken, det være seg på ski, på sykkel eller som joggende, er å havne i bussen med påskriften "Brutte deltakere".
Skrekken, fordi det betyr som skriften sier at man har brutt dagens renn/ritt/løp. Det er jo trist, fordi mange av oss legger ned tid, krefter og penger i oppkjøringen til et Birken-arrangement. Samt det å fullføre gjerne er en seier i seg selv.
Kjørte til Hamar fredag ettermiddag og overnattet der på Scandic hotell. Dette hotellet er helt ok. Billig - og ikke minst tilpasset oss Birken-folk: Frokosten var klar fra klokka fem i dag tidlig :)
Fra Hamar tok vi en Birken-buss til Rena klokka 6:30. Det ble slik litt flere timer søvn natten til Birken enn om jeg hadde tatt buss grytidlig fra Oslo. Det har jeg gjort flere ganger tidligere.
Kjente alt da jeg stod opp i dag at luftveiene ikke var på parti med meg. Opplevde samme på siste joggetur før Birken: en enorm høy - for meg - gjennomsnittspuls på den joggeturen. Hev da også etter pusten flere ganger på den joggeturen.
Vurderte alt før start i dag om jeg skulle droppe stille, men kom til at jeg skulle forsøke opp til Skramstad, etter ca. en time, og da kjenne på hvordan kroppen hadde det.
Om astma kan jeg si at når luftveiene tetter seg, kan det bli vanskelig å puste skikkelig. Astma har jeg forøvrig hatt fra jeg var barn og har i mine fleste år klart å holde den i sjakk med rett medisinering. Frustrende og noe bekymringsfullt da for meg at denne siste uka har bydd på pusteproblemer, til tross for jevn medisinering.
Jeg kom meg opp til Skramstad på ikke hakkende gal tid for meg å være, kun et par minutter etter merketiden. Astmaen var ikke bra på dette tidspunkt (og er det fremdeles ikke i skrivende kveldsstund hjemme i sofaen). Det var heller ikke høyre lyske. Den har jeg for tiden smerter i hele tiden når jeg går på langrenn (smertene setter seg på baksiden når jeg jogger).
I tillegg meldte ryggen seg også på etter hvert som oppoverbakkene ble forsert. Jeg har en kjent skiveutglidning. Denne har jeg noen ganger de siste årene opplevd "gi lyd fra seg" ved oppoverbakker langrenn. Det er som om noen stikker en stav i nedre del av ryggen på venstre side. Det hugger til. Kan kanskje sammenlignes med å borre i ei tann uten bedøvelse. Når boret treffer nerven, omtrent slik kjennes det i min rygg når det hugger til.
Med disse tre vondtene skred jeg da fremover i Birken-løypa. Sinnet ble etter hvert ganske tungt. Skulle jeg bryte? "Virker i grunnen ganske snilt gjort mot kroppen å gjøre det", sa jeg til meg selv. Men jeg brøt ikke. Kom meg til mål på en, også for meg, dårlig tid. Samtidig skal der sies at mange tider i dag var av det dårligere slaget. Føret var trått. Landet på 5:47:44 - knappe 39 minutter etter merket.
Kan raskt fortelle om dagens vær: Var spådd veldig kaldt ved start, og det var nok rundt 14 kalde klokka 09:55 da jeg startet. Samtidig varmet sola godt (strålende sol hele veien), så kulda bød ikke på problemer. Hadde smurt med blå grunnvoks (varmet inn) og VR40. Det holdt omlag til halvveis i rennet. Stoppet da opp og la på litt Blå Extra og VR45. Det holdt i ca. 200 meter. Glatt som fy. Jeg valgte ofte å gå mellom sporene i oppoverbakkene.
Det er en glede å komme i mål og motta pin-en som viser at jeg er en ekte Birkebeiner :) Dette var 21. gang jeg fullførte et Birken-arrangement.
Note til meg selv: Dra med Birken-bussen til start fra Rena sentrum1,5 timer før rennstart for å unngå stress. Flott med den lette boblejakka i ryggsekken; god å ha på når i mål. Dropp briller hvis det kun er pga. sola; den er aldri rett i mot.
Skrekken, fordi det betyr som skriften sier at man har brutt dagens renn/ritt/løp. Det er jo trist, fordi mange av oss legger ned tid, krefter og penger i oppkjøringen til et Birken-arrangement. Samt det å fullføre gjerne er en seier i seg selv.
Opplegget mitt for årets Birkebeinerrenn var som følger:
Kjørte til Hamar fredag ettermiddag og overnattet der på Scandic hotell. Dette hotellet er helt ok. Billig - og ikke minst tilpasset oss Birken-folk: Frokosten var klar fra klokka fem i dag tidlig :)
Fra Hamar tok vi en Birken-buss til Rena klokka 6:30. Det ble slik litt flere timer søvn natten til Birken enn om jeg hadde tatt buss grytidlig fra Oslo. Det har jeg gjort flere ganger tidligere.
Kjente alt da jeg stod opp i dag at luftveiene ikke var på parti med meg. Opplevde samme på siste joggetur før Birken: en enorm høy - for meg - gjennomsnittspuls på den joggeturen. Hev da også etter pusten flere ganger på den joggeturen.
Vurderte alt før start i dag om jeg skulle droppe stille, men kom til at jeg skulle forsøke opp til Skramstad, etter ca. en time, og da kjenne på hvordan kroppen hadde det.
Om astma kan jeg si at når luftveiene tetter seg, kan det bli vanskelig å puste skikkelig. Astma har jeg forøvrig hatt fra jeg var barn og har i mine fleste år klart å holde den i sjakk med rett medisinering. Frustrende og noe bekymringsfullt da for meg at denne siste uka har bydd på pusteproblemer, til tross for jevn medisinering.
Jeg kom meg opp til Skramstad på ikke hakkende gal tid for meg å være, kun et par minutter etter merketiden. Astmaen var ikke bra på dette tidspunkt (og er det fremdeles ikke i skrivende kveldsstund hjemme i sofaen). Det var heller ikke høyre lyske. Den har jeg for tiden smerter i hele tiden når jeg går på langrenn (smertene setter seg på baksiden når jeg jogger).
I tillegg meldte ryggen seg også på etter hvert som oppoverbakkene ble forsert. Jeg har en kjent skiveutglidning. Denne har jeg noen ganger de siste årene opplevd "gi lyd fra seg" ved oppoverbakker langrenn. Det er som om noen stikker en stav i nedre del av ryggen på venstre side. Det hugger til. Kan kanskje sammenlignes med å borre i ei tann uten bedøvelse. Når boret treffer nerven, omtrent slik kjennes det i min rygg når det hugger til.
Med disse tre vondtene skred jeg da fremover i Birken-løypa. Sinnet ble etter hvert ganske tungt. Skulle jeg bryte? "Virker i grunnen ganske snilt gjort mot kroppen å gjøre det", sa jeg til meg selv. Men jeg brøt ikke. Kom meg til mål på en, også for meg, dårlig tid. Samtidig skal der sies at mange tider i dag var av det dårligere slaget. Føret var trått. Landet på 5:47:44 - knappe 39 minutter etter merket.
Kan raskt fortelle om dagens vær: Var spådd veldig kaldt ved start, og det var nok rundt 14 kalde klokka 09:55 da jeg startet. Samtidig varmet sola godt (strålende sol hele veien), så kulda bød ikke på problemer. Hadde smurt med blå grunnvoks (varmet inn) og VR40. Det holdt omlag til halvveis i rennet. Stoppet da opp og la på litt Blå Extra og VR45. Det holdt i ca. 200 meter. Glatt som fy. Jeg valgte ofte å gå mellom sporene i oppoverbakkene.
Det er en glede å komme i mål og motta pin-en som viser at jeg er en ekte Birkebeiner :) Dette var 21. gang jeg fullførte et Birken-arrangement.
Note til meg selv: Dra med Birken-bussen til start fra Rena sentrum1,5 timer før rennstart for å unngå stress. Flott med den lette boblejakka i ryggsekken; god å ha på når i mål. Dropp briller hvis det kun er pga. sola; den er aldri rett i mot.
tirsdag 13. mars 2018
Oppsummering før Birkebeinerrennet 2018
Jeg er spent foran lørdagens Birkebeinerrenn. Vil jeg klare mitt mål: rundt 5:30? Vil jeg klare det meget hårete målet: å matche tida mi fra 2015 (5:01)? Nå er det slik at med ski har vær og føreforhold veldig mye å si. I 2015 ser jeg at vi hadde noe minusgrader, men jeg la guruputa. Kan tyde på slitasje i løypa.
I år har vi - heldigvis! - den perfekte vinteren med mye snø og kuldegrader :) Ingen vits i guruputa, vil jeg tro. Det ligger an til Blå Extra med noe VR45.
Jeg har tidligere sammenlignet oppkjøringen til årets renn med oppkjøringen jeg hadde i 2015. Slik ser det ut nå (og jeg skal ikke trene noe mer før lørdagens renn):
Fra 01.12.14 - 20.03.15:
Jogg: 26 aktiviteter, 259,56 km
Langrenn: 7 aktiviteter, 235,43 km
Totalt: 494,99 km
Birkentid 21.03.15: 5:01:23
Fra 01.12.17 - 24.02.18:
Jogg: 5 aktivitet, 40,95 km
Langrenn: 15 aktiviteter, 453,03 km
Totalt: 493,98 km
Birkentid 17.03.18: ?
Den totale avstanden er altså så og si lik, men jogget da enormt mye lenger i 2015 pga. oppkjøring til maraton. Forøvrig morsomt å lese fra joggeturen jeg hadde for nøyaktig tre år siden; 13. mars 2015: "Nydelig vær; sol. Årets først joggetur i kortbukse :) Dog langermet oventil." En litt annen vinter det året!
søndag 4. mars 2018
UK C2C
For nesten ett år siden syklet søster og jeg Hadrian`s Wall C2C. Vi snakker nord i England, "kyst til kyst". I fjor syklet vi langs Hadrian`s wall. Bildet er tatt like før vi var i "mål".
Nå, om fire uker, skal vi atter sykle C2C. Denne gangen skal vi ta den såkalte klassiske ruten. Som i fjor starter syklingen i Whitehaven og slutter i Tynemouth. Vi sykler tre dager (80,5 km - 77,3 km og 61,6 km).
For meg er det alltid en glede å være på tur med søster. Vi har vært på mang en sykkeltur sammen, først og fremt Rallarvegen, som vi pleier sykle om høsten - da sammen med bror (årets tur er bestemt og hotell booket). Søster og jeg har også våre jogge- og skiturer sammen.
I vinter har jeg ikke syklet noe. Kun gått på ski og jogget litte grann. Nå må rumpa trimmes før England. Jeg starter opp i morgen tidlig med spinning på Elixia.
Et par sykkeløkter i uka får jeg legge inn nå, selv om det jo er Birkebeinerrennet som står i mitt hode. Knappe to uker til Birken. En skitur eller to før den tid må jeg få til og da fortrinnsvis på kvelden. Neste helg er det World Cup i Kollen. Der skal jeg tradisjonen tro være frivillig på "langrenn sone 3 Styggedalen". Der er vi en flott gjeng som har vært sammen siden prøve-vm i 2010. Minnes med meget stor glede Ski-VM i 2011 :)
Nå, om fire uker, skal vi atter sykle C2C. Denne gangen skal vi ta den såkalte klassiske ruten. Som i fjor starter syklingen i Whitehaven og slutter i Tynemouth. Vi sykler tre dager (80,5 km - 77,3 km og 61,6 km).
For meg er det alltid en glede å være på tur med søster. Vi har vært på mang en sykkeltur sammen, først og fremt Rallarvegen, som vi pleier sykle om høsten - da sammen med bror (årets tur er bestemt og hotell booket). Søster og jeg har også våre jogge- og skiturer sammen.
I vinter har jeg ikke syklet noe. Kun gått på ski og jogget litte grann. Nå må rumpa trimmes før England. Jeg starter opp i morgen tidlig med spinning på Elixia.
Et par sykkeløkter i uka får jeg legge inn nå, selv om det jo er Birkebeinerrennet som står i mitt hode. Knappe to uker til Birken. En skitur eller to før den tid må jeg få til og da fortrinnsvis på kvelden. Neste helg er det World Cup i Kollen. Der skal jeg tradisjonen tro være frivillig på "langrenn sone 3 Styggedalen". Der er vi en flott gjeng som har vært sammen siden prøve-vm i 2010. Minnes med meget stor glede Ski-VM i 2011 :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)