Birkebeinerrennet 2022 - en følelse av påske (på godt og vondt)

Først: Jeg skrev så kjekt på slutten av februar at jeg skulle delta på både Holmenkollmarsjen og Birkebeinerrennet. Det ble kun sistnevnte (dro heller til Skeikampen og koste meg i skiløypene der i helgen for Holmenkollmarsjen). Ser også at jeg skrev jeg skulle delta som frivillig i Holmenkollen. Det ble det heller intet av pga. korona.

I dag var det duket for Birkebeinerrennet og det i strålende sol og etter hvert mange plussgrader. Det ble en slitsom tur i det nydelige været. 

Jeg hadde på forhånd preppet skiene med en Guruwax-pute i bånn, tre tynne lag Blå Extra og tre tynne lag VP50.

Forstod før start i dag at dette kom til å bli glatt. La derfor på to-tre lag med VP60. I sekken var også med VP65 og Sølvklister. Begge deler ble tatt i bruk ikke lenge etter at første mila var gjennomført. 

I dag var det realt påskeføre. Skiene mine var tidlig bakglatte. Det hjalp minimalt med den smøringen jeg etter hvert la på. Ofte ble det å gå mellom sporene, der var festet bedre. I tillegg til det glatte, opplevde jeg også i løpet av de første milene at skiene kladda.

Det gikk sakte i dag. Godt med alle folka langs løypa som heiet i vei og kom med positive tilrop (i tillegg til enkelte tilbud av sjokolade og dram; jeg sa ja til begge).

I mål var det bare å notere den nest dårligste renntiden ever. Trøstet meg dog med at etter merket var jeg omtrent akkurat like langt bak som for tre år siden, da jeg gikk nesten en time fortere. Det var med andre ord ikke bare jeg som slet i dag.

Dette var mitt 9. renn. Jeg går for det 10. neste år :)

13-års jubileumstur

Bildet her er tatt  i mars for 13 år siden. 6. mars 2009 "steg jeg opp fra sofaen". På dagen 13 år i dag.

I 2009 begynte jeg jogge av flere grunner. For det første ble jeg utfordret til å delta på Sentrumsløpet 3. mai det året. Det var i de dager et program på NRK hvor Yngvar skulle "trimme opp" noe deltakere til å delta. "Kan de, kan jeg", ble moralen. Jeg deltok, og jeg ser at tiden min på en mil den gang hadde jeg vært misunnelig på i dag :) 

En annen grunn til å begynne å jogge, var å holde vekta. Jeg hadde senhøstes 2008 gått ned en noen kilo. Den gang kjentes det lett å gå ned i vekt (i motsetning til i dag), og jeg forstod at en fin måte på holde vekta nede på, var å jogge.

I dag gjennomførte jeg årets tredje joggetur. I hele fjor hadde jeg kun åtte joggeturer. Får satse på at inneværende år blir langt bedre. Er utfordrende når jeg i hverdagen må opp klokka 5 og ikke er hjemme før i 18-tiden. Blir ikke mange joggeturer på fritiden da, dessverre.

Stadig i godt gjenge

Jeg meldte meg inn i SATS på tampen av fjoråret. Siden midten av januar har jeg jevnt og trutt trent to styrkeøkter pluss en spinningøkt i uka. I tillegg har jeg den siste uka fått meg to joggeturer av det korte slaget (6 km) og en rolig skitur på 2,4 mil.

Og ikke nok med det: Har kjøpt et par manualer til bruk i heimen. Manualene er av det justerbare slaget. Kan ha opptil 15 kg på en manual. 

Av hendelser fremover: Holmenkollmarsjen 12. mars og Birkebeinerrennet 19. mars. Jeg vet disse to turene blir tunge for meg. Jeg har kun seks mil på ski så langt i år. Til helgen får jeg vel et par-tre mil til, men etter det blir det ingen skitur før Holmenkollmarsjen. Neste helg er det jo World Cup i Holmenkollen - der er jeg tradisjonen tro frivillig på Langrenn sone 3 i Styggedalen.

Kunsten å ikke bare planlegge, men gjøre

Jeg skrev i høst hadde jeg hadde en plan for treningen min. Den planen ble aldri satt ut i livet.

Så, her på lørdag, hørte jeg "Feliz Navidad" på radioen. Denne sangen er for meg knyttet til tidligere tider og spinning på Elixia. Jeg grep der på lørdag min telefon og meldte meg inn på SATS (som tidligere het Elixia). Forrige gang jeg var der var i mars 2018.

I dag tidlig stod jeg opp 4:50 og var klar utenfor lokalet 6.15. Det ble 45 minutter spinning. Formen er elendig, men nå er jeg i gang :)

Jeg bor på landet og har syv mil til jobb. Det er i nærheten av jobben jeg nå har valgt meg mitt treningssenter. Det er samme senter jeg var medlem av noen år tilbake, da jeg bodde her. For meg er det forhåpentligvis lettere å trene om morgenen enn når jeg kommer hjem i 18-tiden, passe sliten og trøtt.

Birkebeinerløpet - ser fremover

Da er Birkebeinerløpet gjennomført også i år - ble mitt 10. løp. Oppnådde det jeg ønsket med å stille til start: En stor tallerken som viser at jeg har deltatt ti ganger på løpet og en liten tallerken som viser at jeg har deltatt på årets Trippel.

Været i dag var supert: Litt kaldt før start og ellers litt sol og noen få skyer. 

Jeg stilte til start i dag med minimalt treningsgrunnlag: Det var åtte uker siden forrige joggetur samt at det var før den dagen få - og korte - joggeturer i hele år. 

De første meterne kjentes meget tunge. For ikke si de første kilometerne. Jeg gikk i alle bakker. For dere som ikke kjenner løypa til Birkebeinerløpet: De første åtte km er oppover, i all hovedsak. Deretter bortover og nedover. 

I år var ruta endret på slutten. Vi skulle i dag via Maihaugen. Det medførte en lang og bratt motbakke på slutten. Hvem fant på dette kunststykket? 

Jeg kom inn på en tid som var omlag tre minutter dårligere tid enn i 2019, men: Årets løype var en km lenger enn i 2019 ifølge min Garmin-klokke. Så faktisk var jeg i dag litt sprekere enn i 2019. Merkelig nok.

Jeg er absolutt ikke fornøyd med årets innsats på Birken. Jeg tenker stille til start på neste års Birkebeinerrenn, Birkebeinerløp og Birkebeinerritt. Jeg må da klare å få trent mer i året som ligger foran. Har alt laget en plan: Jogge rett etter jobb et par dager i uka. Når jeg kommer hjem klokka 17:30-18:00 er jeg ikke klar for noe annet enn å sløve (står opp klokka 5 hver ukedag). Jeg må altså jogge før jeg drar hjemover, ellers blir det intet av.