Kunsten å ikke bare planlegge, men gjøre

 

Jeg skrev i høst hadde jeg hadde en plan for treningen min. Den planen ble aldri satt ut i livet.

Så, her på lørdag, hørte jeg "Feliz Navidad" på radioen. Denne sangen er for meg knyttet til tidligere tider og spinning på Elixia. Jeg grep der på lørdag min telefon og meldte meg inn på SATS (som tidligere het Elixia). Forrige gang jeg var der var i mars 2018.

I dag tidlig stod jeg opp 4:50 og var klar utenfor lokalet 6.15. Det ble 45 minutter spinning. Formen er elendig, men nå er jeg i gang :)

Jeg bor på landet og har syv mil til jobb. Det er i nærheten av jobben jeg nå har valgt meg mitt treningssenter. Det er samme senter jeg var medlem av noen år tilbake, da jeg bodde her. For meg er det forhåpentligvis lettere å trene om morgenen enn når jeg kommer hjem i 18-tiden, passe sliten og trøtt.

Birkebeinerløpet - ser fremover

Da er Birkebeinerløpet gjennomført også i år - ble mitt 10. løp. Oppnådde det jeg ønsket med å stille til start: En stor tallerken som viser at jeg har deltatt ti ganger på løpet og en liten tallerken som viser at jeg har deltatt på årets Trippel.

Været i dag var supert: Litt kaldt før start og ellers litt sol og noen få skyer. 

Jeg stilte til start i dag med minimalt treningsgrunnlag: Det var åtte uker siden forrige joggetur samt at det var før den dagen få - og korte - joggeturer i hele år. 

De første meterne kjentes meget tunge. For ikke si de første kilometerne. Jeg gikk i alle bakker. For dere som ikke kjenner løypa til Birkebeinerløpet: De første åtte km er oppover, i all hovedsak. Deretter bortover og nedover. 

I år var ruta endret på slutten. Vi skulle i dag via Maihaugen. Det medførte en lang og bratt motbakke på slutten. Hvem fant på dette kunststykket? 

Jeg kom inn på en tid som var omlag tre minutter dårligere tid enn i 2019, men: Årets løype var en km lenger enn i 2019 ifølge min Garmin-klokke. Så faktisk var jeg i dag litt sprekere enn i 2019. Merkelig nok.

Jeg er absolutt ikke fornøyd med årets innsats på Birken. Jeg tenker stille til start på neste års Birkebeinerrenn, Birkebeinerløp og Birkebeinerritt. Jeg må da klare å få trent mer i året som ligger foran. Har alt laget en plan: Jogge rett etter jobb et par dager i uka. Når jeg kommer hjem klokka 17:30-18:00 er jeg ikke klar for noe annet enn å sløve (står opp klokka 5 hver ukedag). Jeg må altså jogge før jeg drar hjemover, ellers blir det intet av.

Birkebeinerrittet 2021 - takknemlig

 

Det ble en mentalt og fysisk slitsom tur over fjellet i går. Tiden ble elendig, men jeg fullførte. Jeg er takknemlig over å ha en kropp som faktisk fikser sykle 86 km. Jeg vet så alt for godt noe om det å ha en kropp som ikke klarer det man ønsker. Slik er det å ha noen i nær familie som har fått utdelt noen "kort" som det absolutt ikke er noen grunn til å misunne.

Turen fra Rena til Lillehammer i går foregikk i strålende sol og på stort sett tørre, tildels støvete, veier. Min sykkel trenger seg en real vask :)

Jeg slet med tunge tanker underveis. Kroppen var ikke på lag - og jeg er dårlig trent.

Jeg forstod allerede på første mellomtid (Skramstad) at dette gikk saktere enn for to år siden. I mål var jeg knappe 20 minutter etter tiden fra 2019 - en tid som det året var blant de aller dårligste jeg har hatt.

Jeg lurer på om dette var siste gang jeg deltok på Birkebeinerrittet. Det var 12. gang jeg tok denne turen (to ganger FredagsBirken, en gang SommerBirken og ni ganger Birkebeinerrittet på lørdagen). Jeg er nå 56 år. Jeg bor langt unna jobben. Jeg står opp klokka 5, hjemme rundt 17:30. I hverdagen har jeg ikke overskudd til å trene sykkel, jogging og ski. Kanskje er det ikke liv lage for meg og Birken. I år ble det meget sen sykkelstart med første sykkeltur 21. juli. 

Jeg har også jogget fint lite i år, men etter planen stiller jeg til start neste helg for Birkebeinerløpet. 21 km hvorav de første 8 er mer eller mindre oppover. Det kommer til å bli tungt, det kommer til å bli en elendig tid. Men jeg tipper kroppen fikser det. I mål kommer jeg. Og der vil jeg motta en dekketallerken fra Hadeland glassverk som bevis på at jeg har gjennomført løpet 10 ganger samt en mindre tallerken for å ha fullført Trippelen også i år.  Det blir 9. gang. 

Noe i meg ønsker delta på alle Birken-arrangementene også neste år. Samtidig vil noe i meg heller spille golf og dra på motorsykkelturer. Det er kanskje en tid for alt.

Jeg undrer forøvrig på hvorfor Birken gikk vekk fra pin etter rittet. Det blir vanskelig å feste denne medaljen sammen med alle de andre pinsene på korktavla mi.

Alt går etter planen

I dag hadde jeg min siste sykkeltur før Birkebeinerrittet - som er førstkommende lørdag. Vakkert sen-sommer-vær i dag. Hadde ikke helt trua på at det skulle gå fortere enn forrige tur, men så klarer jeg endog å sykle litt fortere enn jeg gjorde for to år siden. Sier meg fornøyd med det.

Fra jeg hadde årets første sykkeltur 21. juli og til dagens åttende sykkeltur - alle samme runden på drøye 48 km - har jeg syklet 384 km. 

Første turen i år brukte jeg 2:53:04 - i dag var jeg nede i 2:21:54.

Jeg har sjekket været for rittet lørdag. Det ser rett på pent ut. Om kroppen spiller på lag, skal jeg få en fin tur over fjellet og kose meg med vakker utsikt, serviceinnstilte frivillige og hyggelig tilrop fra folk langs løypa :)

Holder meg til planen - så lang

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle sykle to turer hver av ukene 29, 30 og 31. Det har jeg gjort. Samme runden hver gang. 48 km. Bildet (sakset fra Strava) viser rundturen - har enkelte herlige motbakker. Turen går mest på asfalt, men også noe grus. Det gleder meg å se at jeg har en viss utvikling fra jeg tok første turen 21. juli til jeg i dag hadde årets sjette sykkeltur:

21. juli: 2:53:04
23. juli: 2:49:56
28. juli: 2:36:45
30. juli: 2:32:38
3. august: 2:28:21
5. august: 2:26:32

Bestetiden min på denne runden stammer fra 25. august 2019: 2:22:29. Det var altså det året jeg hadde en rimelig dårlig tid - for meg å regne - i Birken: 5:26:18. Jeg skrev litt om den opplevelsen. Da trodde jeg 2020 skulle gå meget bedre. Alle vet hva 2020 bød på: Korona og intet ritt. Koste meg i stede med SommerBirken. Realistisk sett sykler jeg i år Birken omtrent på samme tid som i 2019 eller hakket dårligere. Hovedpoenget for meg er ikke tiden, men at jeg er i aktivitet. Jeg ser meg selv i speilet og ser en ikke helt ung dame. Tvert i mot. Som motorsyklist trøster jeg meg med disse ord: Bikers don't go grey - we turn chrome :)