søndag 25. september 2011

Oslo maraton, 21 km

Hadde virkelig ikke tenkt å løpe i dag. Eller hadde jeg det? Etterlyste tidligere i uka på Face etter ledig startnummer. Fikk forsåvidt napp, men da det viste seg at jeg måtte løpe i eiers navn, droppa jeg det (ville ikke at denne personen skulle bli loggført med en, for henne, elendig tid).

I går, i anfall av et eller annet, syklet jeg ned til sentrum og kjøpte meg statnummer. (Syklet de syv km hjem igjen, bare for å oppdage at det stod 3 km på startnummeret! Syklet syv km tilbake. Viste seg at det var bare å stryke ut og føre på rett distanse og starttidspunkt....; god trim da).

Så i dag stod jeg på startstreken i siste pulje (der ble alle oss etteranmelderer plassert). Det ble en kronglete vei gjennom løypa. Køkultur a la Birken finnes ikke. I Birken er prinsippet om å holde til høyre for de som ikke farer så fort frem, godt innarbeidet. Her plasserte folk seg i hele bredden, enten de løp fort eller med museskritt. Men frem kom jeg da. Løp vel sikkert 23 km med all den kronglinga!
Tiden trenger jeg vel ikke si noe om? Det viktigste er jo at jeg faktisk er i fysisk aktivitet, at jeg kan være i fysisk aktivitet. Er stadig takknemmelig over at jeg har denne muligheten.

Men: sier jeg meg godt fornøyd med tiden. Knappe tre minutter saktere enn da jeg løp i Drammen i påsken (men det var også en veldig flat løype; i dag hadde vi noen bakker som fortonte seg som kneiker) og halvannet minutt raskere enn i Oslo for to år siden (men løypa er endret siden den gang...).

lørdag 17. september 2011

Trippærn i boks

Smiler i vei her, ikke lenge etter målgang Birkebeinerløpet. Noen grunn til det? Tja, det må være fordi en hyggelig kar, som jeg snakket med i forkant av Birkebeinerrittet og i dag møtte underveis i løpet og rett etterpå, tok bilde av meg. Tida mi er lite å skrive hjem om. Åtte minutter etter merkekravet. I fjor var jeg sju etter.

Men: Nå hjemme har jeg lastet opp dataene til Garmin connect. Det er i grunnen flott å se at jeg faktisk har holdt høyere hastighet i dag enn i fjor :) Men nå var dagens løype mer på grus enn fjorårets; går fortere på grus. Samtidig var dagens løype to km lengre. Vel, uansett var vel dagens prestasjon omtrent som i fjor. Får vel si meg fornøyd da.

Jeg hadde en relativt slitsom tur fra Sjusjøen til Lillehammer i dag. Sliten, av ymse grunner, i kropp og sjel før start. Syntes løypa var mer oppover enn jeg mintes fra i fjor, og offroad-biten var tildels meget våt og gjørmete! Hadde et herlig plask der det var som verst! Sleit med å få av all møkke i dusjen etterpå :)

Var i tvil underveis i løpet om jeg vil gjøre dette også neste år, men det er vel en fare for at jeg gyver løs på nok en trippel.

Konstaterer forøvring at NÅ kan vinteren komme :)

søndag 11. september 2011

En så-der-uke

Har ikke følelse av å ha gjort stort på den fysiske fronten denne siste uka... Får ta en titt på min Garmin connect og se hva fakta viser:

Tirsdag: 30 min xycling på Elixia, tidlig morgenstund.
Tirsdag: 9,5 km jogging i regn- og vindfull kvelding.
Onsdag: 40 min. styrke og core på Elixia, tidlig morgenstund.
Lørdag: Noen km jogging (slo ikke på min Garmin...).
Søndag: 52 km sykling.

Hm... ble visst litt allikavel... Og til lørdag er det Birkebeinerløpet. Ikke i mentalt slag for tida og mindre motivert for løpet, men skal da gjennomføre.

lørdag 3. september 2011

En treningsfri uke, men dog...

Etter Birkebeinerrittet har det ikke blitt noe trening på meg av ymse grunner. Men helt fri har jeg ikke tatt:

Onsdag løp jeg Elvetrimmen, et lokalt 4.2 kilometers løp langs Lysakerelva opp til Ullernbanen. Vi snakker stier, brede og noen smale, og oppover. Meldte meg vel på på mandag eller tirsdag; ikke langtidsplanlagt dette løpet.

I dag, lørdag, etteranmeldte jeg meg på Nordmarkstraver'n, 30 km fra Stryken til Sognsvann. Bestemte meg i går kveld; trengte å bruke noen krefter. Det fikk jeg. Løypa er ca. halvparten stier og halvparten grusveier. Stiene var tildels meget våte pga. regnværet vi hadde og sugde krefter. Måtte ty til gåing på deler av stipartiet; godt å få strekket ut litt innimellom på denne måten. Måtte også ty til litt rask gange i de små kneikene mot slutten; legger og lår var stinne så det holdt. Jeg klarte sluttiden jeg på forhånd hadde sett for meg inni mitt hode. Den var "kun" 1 time 20 min. bak den suverene kvinnevinneren.

Jeg er fornøyd med å ha gjennomført og det uten kramper, selv om tendensen var der i legger og lår. Drakk godt med juice/Farris i går kveld samt spiste ostepop. Underveis i løpet drakk jeg medbrakt fra drikkesekk samt på alle drikkestasjoner. Spiste også hver gang vi fikk tilbudet underveis samt litt av en energibar som jeg hadde med. Tror alt dette til sammen hindret krampene å slå ut.

Og: Første gang jeg løper så langt uten en pause. Selv om jeg gikk  i noen bakker, stoppet jeg aldri helt opp. Ego er klar for Birkebeinerløpet om to uker :)

Likte godt doene ved start :)









Beina før løpet var ganske rene....











T-skjorta som besviser at jeg fullførte.












Litt om selve løypa til Nordmarkstraver`n, som er omlag 30 km (min Garmin 405 endte opp på 29.39 km): Slik ser den ut på min Garmin connect:


De første seks kilometerene er på grusvei; digg! Litt slakt oppover, minnes jeg. Før vi så kastet oss inn på stiene, var det en drikkepost (tusen takk til alle frivillige som er der for oss!). Stiene var gode og våte, tildels gjørmete, stildels glatte og sleipe. Gikk på snørra kun en gang, heldigvis. Det medførte litt blod og i etterkant noen blåmerker. Det første stipartiet var rundt fire km langt. Mot slutten var det en drikke/matstasjon. To kjeks smakte bra. Tilbake på grusen var jeg happy, så lenge det varte; omlag tre km. Drikkestasjon ved Gørja, så inn på nye stipartier. Totalt var det tre drikkestasjoner og tre drikke/matstasjoner. Fikk meg en bananbit også underveis. Sti - grus, slik var løypa. Trivdes best på grusen. Tror det var en drøy mil fra mål at stien gikk sleip og relativt bratt nedover i skogen. Der var det en som datt og brakk armen ikke lenge før jeg kom. Heldigvis var det andre løpere i nærheten og fikk ringt etter hjelp. Fra Skjærsjøen - ca. syv km fra mål, liker jeg vanligvis å løpe grusveien ned mot Sognsvann. Ikke slik under Nordmarkstraver`n. Da er det stiene som går parallellt med veien som gjelder. Nedover det går; deilig! Så, de siste frem kilometerne.... Såkalt sykkelsti en tre km. Det er denne som byr på noen små kneiker. Når beina mine da hadde vært ute i  to og en halv mil, var de stinne så det holdt. Forsøkte ikke å jogge i kneikene. Tapte noen sekunder på det, men hva skulle jeg gjøre? Tok ikke sjansen på kramper.

Det er litt festlig: I fjor, da jeg kom på slutten av Halvtraver`n, så jeg mannen med ljåen. I år møtte jeg aldri han. Syntes (merkelig nok?) at det var greit å løpe tre mil! Og jeg som neste år vurdere å droppe løpinga til fordel for mer sykling...

----
Minnes at jeg etter fjorårets Halvtraver`n lovet meg selv å ikke gjenta det i 2011 da jeg til Birkebeinerløpet i fjor, to uker etter Halvtraver`n, ikke følte meg restituert. Nå gjøv jeg altså på den hele traver`n to uker før Birken.... Jeg kjenner meg dog ikke så utkjørt og pumpa som etter Halvtraver`n i fjor og satser på at dette går helt fint takket være ostepop og juice/Farris:)