søndag 31. oktober 2010

Håp og slyngetrening

Var hos fysio torsdag. Ingen tvil om at det er betennelse i høyre albue. Hun knadde og strakk litt. Sa det er håp :)
Jeg fikk en stekkøvelse som ikke krever annet enn mine hender og armer. Dessuten fikk jeg tre øvelser som foregår ved hjelp av slynger - hvilket vi heldigvis har her i huset :) Øvelsene er for mage, rygg, armer og brystparti. Skal si jeg kjente meg støl etter første dag med disse øvelsene! Nå skal jeg trene flittig - bli klar til Birkebeinerrenet. Tilbake til fysio om to uker.
Høyrearmen kan jeg bare bruke så lenge det ikke gir smerte. Støvsuging er ikke det beste. Kjente det godt i armen i går etter å ha gjort rent huset...

tirsdag 26. oktober 2010

Joggetur i kveldinga

I kveld har jeg jogget en mil på asfalt. Diskuterte LITT med meg selv før turen: Skal jeg orke å jogge i kveld? Det er kaldt. Jeg er trøtt... I det hele tatt! Diskuterte ikke mye med meg selv. Bare kledde på meg joggeantrekket og dro ut. Passe tempo, til meg å være. 10.5 km/t i snitt. Deilig følelse når jeg kom hjem :)

Det som irriterte underveis på turen var to greier: Røykere jeg måtte forbi (host og kremt for mine luftveier) og blinkende sykkellys. De trigger noe i mine øyne som ikke er godt. Jeg må holde hånden foran øyne og/eller titte godt ned når slike lys kommer mot meg - eller jeg har en sykkel foran meg med blinkende baklys.

Antydning til krampe i legger og lår da det var gått seks km. Og det er over to måneder siden FredagsBirken, den gang da krampene første gang kom! Skal jeg leve resten av livet med kramper?!

lørdag 23. oktober 2010

Begynnende frustrasjon

Var ute på gåtur i Marka i dag, sammen med min lengre halvdel og bikkja. Vi kjørte inn til Sørkedalen skole og gikk til Kobberhaugshytta og tilbake. Gikk delvis på sti og delvis på skogsbilvei. Nydelig dag, strålende sol og passe kaldt. Godt smakte bollen og sjokoladen på Kobberhaugen :)

Så var det alle rulleskifolka vi kjørte forbi på vei til Sørkedalen skole... Det var da frustrasjonen min kom snikende. Armen min er stadig pyton vond så snart jeg belaster den. Jeg kan rett og slett ikke gå på rulleski nå. Jeg ønsker desperat å trene opp armene til Birkebeinerrennet.... Skal til fysio førstkommende torsdag. Håper på gode råd :)

Har forøvrig kledd armen inn i Vivitex knesaken min. Vil det hjelpe?

torsdag 21. oktober 2010

Rolig jogg til skolen

Dette er andre gang jeg jogger til HiO denne uka. Andre av andre mulige, ettersom jeg jo kun er her to ganger i uka.

Kaldt i skyggepartiene inn mot byen, men straks sola traff kroppen, kjente jeg varmen :)

Jeg holdt et rolig tempo i dag (10 km/t). Mest pga. lår som kjennes som de løp Birken sist helg! Jeg har siden i går brukt Vivitexbuksa min i våken tilstand. Når jeg jogger bruker jeg 2xu-buksa da denne er lang og god :)

tirsdag 19. oktober 2010

Because I can


Da er neste års sportssesong i gang for min del. Har nå meldt meg på Birkebeinerrittet - som deltaker for Aktiv Mot Kreft. Jeg har tidligere løpt og gått på ski for dem. Jeg er så heldig å kunne sporte i vei. Min sportslige deltakelse for Aktiv Mot Kreft er min støtte til venner og kjente som er/har vært rammet av kreft. Because I can.

mandag 18. oktober 2010

Sjeldne syndromer

Nettopp sett på Puls. Sjeldne syndromer var ett av temaene. Jeg har en sønn på 15 som er født med et meget sjeldent symdrom. Hans syndrom er så sjeldent at det ikke er plass til det på Senter for sjeldne syndromer. Det har vært jeg, mor, som har vært spesialisten. Det holdt på å koste min sønn livet for fem år siden.

Poden fikk akutte smerter i brystet. Sykehus. Ambulanse til nytt sykehus. Flyambulanse til Gardermoen. Ambulansehelekopter til Riksen. Drøye syv cm utposing på aorta; den holdt på ã sprekke. Operasjon kl. tre på natta. Si "ha det" til sønnen, ikke vite om jeg skulle se han levende igjen...

Det gikk bra. Poden levere godt med kunstig hjerteklaff og hjertemedisiner. Mitt poeng: Eksperten, altså meg - mor, hadde ikke fått med seg at hjerte var et av mulige trøbbelområder i min sønns syndrom. Hadde jeg undersøkt grundigere, ville jeg ha sett at nei, dette er ikke første hjertetilfelle blant de med dette syndromet.

Jeg spør: Er det ikke i overkant vel mye forlangt av en mor at det er hun som skal være eksperten på sin sønns syndrom? Eller kanskje er det i overkant mye forlangt av meg at staten skal stille ekspertere til rådighet for et syndrom som er så sjeldent at de fleste leger ikke har hørt om det? Det er mulig. Som mor hadde det dog vært en drøm om det var noen eksperter der ute som hadded oversikten over sønnen og hans symdrom og slik kan komme eventuelle sider ved syndromet i forkant. Slik som en utposing på aorta som kunne ha kostet poden livet.

Deilig selvpining

Ja, jogging er for meg deilig selvpining. Det er heller sjeldent jeg nyter, virkelig nyter øyeblikket mens jeg jogger i vei. Men følelse etterpå; den er god:)

Dagens tur var på 8,5 km og gikk fra Skansebakken, Slora rundt og tilbake til Skansebakken. Har jogget denne turen noen ganger tidligere i høst. En deilig tur i form av at underlaget består av jord og grus. Terrenget er passe kupert. Noe oppover første halvdel og tilsvarende noe nedover i siste halvdel. Innimellom noen flate partier.

Min Garmin 405 er stadig nede for telling - sendte den til rep. i dag. Altså var det atter å jogge med Garmin 705-en. Funker greit det også, men den ligger i rompetaska. Dermed har jeg ingen kontroll på farta underveis. Må lytte til kroppen og hva den orker...!

Kjenner på at det er noen uker siden jeg har jogget. Hadde jo en liten tur her på lørdag og nå deenne i dag. Tanken er å få inn minst tre joggeturer i løpet av hver uke fremover. Dette var da ukas første. I morgen og torsdag skal jeg jogge til studiene (8 km). Får se om jeg jogge hjem fra dem også eller om bussen roper på meg...

Ellers kjenner jeg stadig på at lårmusklene er stive etter Birken - som nå er mange uker siden! Så må jeg innrømme at jeg har begynt å bruke en bukse fra 2xu ("two times you"). Dette er en komprimeringsbukse og skal hjelpe på støle og stive muskler. Me fer sjå om den gjør det. Deilig var den i hvert fall å løpe i. Jeg kunne helt klart heller ha valgt meg en lang bukse fra Vivitex, men dette har å gjøre med pris. 2xu koster under halvparten av Vivitexen...

lørdag 16. oktober 2010

"Fedme er ikke noe du HAR!"

Jeg har latt meg engasjere i Kari Jaquessons blogginnlegg - og senere hennes bidrag på tv-debatten som var her tidligere i uka. Ut fra egne erfaringer kan jeg bare si "amen" til Karis innlegg.

Min vekthistorie: Da jeg var 16 år veide min 159,5 cm høye kropp 60 kg. Min rygglege på Sophies Minde sa jeg aldri måtte finne på å veie mer enn det. Det skulle jeg komme til å gjøre. Vekta økte sakte og sikkert etter hvert som jeg ble eldre.

Jeg har en kraftig benbygning, det har jeg alltid hørt. "Du slekter på farmor", ble det sagt. Famor var ei lita og ferm dame (som levde til hun ble godt over 100). Slik sett kunne jeg gi genene skylda for min høye vekt, om jeg skulle ha lyst...

22 år gammel ble jeg student og flyttet hjemmifra. Å skulle styre min egen mat-dag ble ikke akkurat en kroppslig suksess. Jeg likte å bo alene uten noen som fortalte meg hva jeg skulle eller burde spise. Noen dager valgte jeg dessert som middag. Dvs. jeg kunne velge en stor pose potetgull m/ dipp til middag. Mye sjokolade ble det også, gjerne hver dag. Kroppslig aktivitet ble det mindre av. Kun sykling til og fra skolen. Vekta gikk oppover i løpet av fem års studietid.

Da jeg var 30 stod vektnåla på 67 kg. I løpet av de ti årene som så fulgte, så jeg flere ganger 72 kg-tallet. Vekta stabiliserte seg på 68-70 kg. Selv mener jeg at det hele har sammenheng med mine matvaner kombinert med lite fysisk aktivitet. Det er faktisk en sammenheng mellom hva jeg putter i meg av energi, hva jeg forbruker og hva kroppen veier. Putter jeg daglig i meg mat, potetgull og sjokolade som utgjør 3-4000 kalorier, samtidig som jeg kun forbruker 1900, ja, da går vekta mi opp. Enkel logikk. Jeg levde altså i flere år med for mye inntak i forhold til det jeg forbrukte.

Mens jeg var i 30-årene klarte jeg et par ganger å gå ned i vekt. Jeg gikk på Grete Roede-kurs. Supert opplegg! Tanken er den samme: Forbruk mer enn du putter inn og du går ned i vekt. Og jeg gikk ned i vekt. For bare å gå opp igjen etter endt kurs. Hvorfor? Jo, svaret er atter enkelt: Jeg putta mer inn enn det jeg forbrukte.

Så, for to år siden, mens vekta viste 68 kg, bestemte jeg meg atter å gå ned i vekt ved hjelp av Grete Roede. I løpet av et halvt år gikk jeg ned 10 kg; superfornøyd! Og jaggu har ikke vekta holdt seg stabil mellom 58 og 60 kg nå i halvannet år! Jeg har altså klart å stabilisere meg 10 kg under der jeg vaket for få år siden. Dette har ikke kommet av seg selv. Igjen er det så enkelt som at jeg nå forbruker omtrent det samme som jeg putter i meg. Hvilke endringer har jeg gjort de siste par årene?

Hodvedendringen er helt klart FYSISK AKTVIVITET samt et sunnere kosthold. Dere ser av min "merittliste" i menyen til høyre, at jeg har deltatt på en del løp, renn og ritt. Jeg har aldri i mitt liv vært så fysisk aktiv som jeg er nå. Fysisk aktivitet bidrar til forbruk av kalorier. Dessuten putter jeg ikke i meg like mye mat/gotterier som tidligere. Potetgull spiser jeg så og si aldri (ikke det at jeg ikke har lyst på!), og når jeg gjør det er det ikke de største mengder. Sjokolade unner jeg meg både nå og da, men ei heller i de store mengder som tidligere. Kostholdet mitt nå vil jeg hevde er sunt. Det blir mange fiske- og kyllingmiddager med grønnsaker og få kjøttmiddager. Til lunsj spiser jeg gjerne knekkebrød med makrell i tomat; nam!

Sier jeg at det er enkelt å gå ned i vekt? Ja det er enkelt! Det som er vanskelig er å holde vekta der nede! HVER DAG må jeg gjøre mine valg i forhold til om jeg ønsker å beholde vekta der jeg har den nå. Hver dag må jeg holde fokus, hvis ikke går vekta sakte og sikkert oppover igjen. Ikke det at jeg ikke "unner meg noe" nå og da. Jo da, jeg spiser kake om det blir tilbudt, og jeg spiser gjerne en sjokolade. Bare ikke så ofte som før. Og blir det mye spising i en periode, må jeg taue meg selv inn ved å spise mindre i en periode. Jeg skriver ikke "trimme mer", fordi jeg jevt over har tre trimøkter i uka. For meg er det det jeg får til ved siden av jobb, studier og familie.

Garmin 405 nede for telling


Jeg merket det mandag, da jeg gikk på rulleski: Min Garmin 405 fant ikke satellittene. Hvilket er en smule irriterende, da det er nettopp pga. GPS-funksjonen jeg har valgt meg denne Garminen. Vel hjemme fra rulleskituren måtte jeg manuelt legge inn distanse på www.garminconnect.com. Jeg kjente distansen da turen var den samme som forrige gang jeg gikk på rulleski.

Vel, i dag håpe jeg jo at Garmin 405 hadde fått tenkt seg om siden mandag og at GPSen skulle funke. Det gjorde den ikke. Derfor måtte jeg ut på joggetur med min sykkel-GPS: Garmin 705 Edge. Den er super den, men krever litt plass. La den i rumpetaska. Slik fikk jeg ikke fulgt med på farten min underveis. Antok at det gikk pent og rolig. Vel hjemme så jeg at det var rett: 10.3 km i snitt. Distansen var kort og grei: 6.08 km - på asfalt.

Og armen, den berømte høyrearmen med tennisalbue? Vel, den har det ikke godt i dag etter at jeg har brukt 5 1/2 time på husrengjøring, fordelt på i går og i dag. Og faktisk: Skulle tro jogging var meget skånsomt for hender. Det er forsåvidt det, men jeg kjente godt til smerten i oppoverbakkene. Armene er spesielt aktive da.

fredag 15. oktober 2010

Da er det farvel til ski og sykling for en periode

Har bestemt meg nå: Jeg dropper å gå på rulleski samt sykle frem til høyrearmen sier seg bra. Hvilket den jo absolutt ikke er i disse dager. Syklet til og fra studiene i går, totalt 16 km. Skulle tru det var beina jeg brukte når jeg sykler, men armene er faktisk også i bruk.

Jeg har kommet i kontakt med min fysioterapeut og skal i løpet av dagen få bestilt time hos henne. Forhåpentligvis kan hun gi noen råd om øvelser som kan bidra til hurtig rekonvalesens av min hånd :)

Da gleder jeg meg til å jogge i tiden fremover. Har ikke jogget siden dette bildet ble tatt - som var rett etter målgang Birkebeinerløpet - etter å ha tatt av tidtakerchipen (merk hvit stripe på venstre ben der nede mot ankelen).

mandag 11. oktober 2010

Tilbake fra ferie og rullski

Vel tilbake fra herlig togtur fra Oslo og sydover til Roma og hjem igjen, via overnattinger i Bardolino, Verona og selvsagt Roma da :) Det var en meget vellykket tur med tenåringspoden; "Den store dannelsesreisen". Også vi to voksne koste oss med togreisen. Ikke bare er det miljøvennlig, men det er mye fint å se på ut av togvinduet mens toget farer avgårde. Dessuten kommer vi nærmere mennesker i andre kulturer ved å reise på denne måten.

I dag stod en liten rullskitur på programmet. Totalt seks km i Maridalen. Jeg har i noen uker kjent på en smerte i høyre underarm, fra albuen og ned mot hånden. Jeg kan røpe at smerten ikke akkurat var mindre etter å ha staket meg igjennom rulleskituren... Tro om det er dette som kalles "tennisalbue"? Jeg får google etter gode råd. Umiddelbart sier fornuften meg at jeg må coole ned skigåing og heller jogge/sykle i ukene fremover.