søndag 1. september 2019

Birkebeinerrittet 2019

Kan med en gang si at det ble en tung tur over fjellet for min del. Konstaterte tidlig at min fysiske form ikke er noe å skyte av. Jeg er dog fornøyd med å ha fullført (ga ikke etter for tunge tanker underveis).

Tidsmessig rykket jeg tilbake flere år (til 2011, for å være nøyaktig).

Øverste bilde sier litt om forholdene i løypa: Det hadde regnet forut for rittet. På selve dagen var det i all hovedsak opphold; jeg kjente kun noen få, lette drypp. Flere gruspartier bar preg av fuktighet. Det ble en del gjørme vi måtte sykle igjennom. Jeg valget å få sykkelen min spylt to ganger underveis. Temperaturen lå vel rundt 10-12 grader. Stedvis, oppe på fjellet, var det sterk merkbar vind mer eller mindre rett i mot.

Som nevnt slet jeg med tunge tanker underveis. Slik som at dette skal jeg ikke gjøre igjen. Tanken på å bryte lot jeg ikke få feste. Jeg visste hva som ventet meg i mål: tallerken som viser at jeg har syklet rittet 10 ganger.

For ordens skyld skal det nevnes at jeg er påmeldt Birkebeinertrippelen også for 2020. Da må jo alt bare gå meget lettere :)




fredag 30. august 2019

Birkebeinerrittet - i morgen


Jo da, bilen er pakket og klar for tur. Jeg er også klar, mentalt. Fysisk er det noget verre. Har fått syklet flere mil i sommer enn for ett år siden (18,5 mil i fjor mot drøye 27,5 mil i år), men årets sykkelturer har som tidligere nevnt vært snillere i profilen enn tidligere år. I tillegg har vekta økt noe i løpet av det siste året. Eneste fordel med det, er vel at det går fortere i nedfartene :)

Jeg har skrevet ut et skjema med fjorårets passeringstider.  I fjor gikk det mye bedre enn jeg hadde forventet. Var salig da jeg klarte å holde meg under fem timer. I år sier meg fornøyd med å fullføre. Turen over fjellet er uansett en flott opplevelse med vakker natur og med tilskuere langs løypa som tar bølgen for akkurat meg. I tillegg er det alltid koselig å komme til matstasjonene. De frivillige som står der og serverer oss deltakere fortjener stor honnør. Uten servering underveis, ville turen blitt veldig tung. Vel i mål venter meg en flott gourmet-/dekketallerken med inngravering 10 ganger deltatt. Det blir veldig stas! I tillegg får jeg en frokosttallerken som bevis på å ha fullført Birkebeinertrippelen åtte ganger.


fredag 26. juli 2019

Sommer - gåtur, masse hagearbeid og litt sykling

Bildene viser tur til Besseggen som jeg var på sist helg. Selve eggen ble en (litt for) spennende opplevelse for meg som er høyderedd. De som turte se til siden og ned kunne fortelle at et av stedene vi passerte var det kun en halvmeter ut til avgrunnen. Jeg hadde ei som ledet vei og ei som passet på meg bak. Selv så rett inn i fjellveggen. Vel på toppen var jeg glad jeg levde.

Hjemme fra Besseggen ventet fire dager med stor innsats i hagen her jeg bor. En menge med einer skal felles med motorsag, komprimeres opp i tilhenger og kjøres bort. Det ble seks lass denne uka. Nå tar jeg en hagepause til neste uke. Brukte denne dagen til en meget svett og tung sykkeltur. Kanskje ikke rar jeg var dønn sliten, fire harde dager i hagen samt nærmere 30 grader i skyggen?

Det nærmer seg BirkebeinerrittetI fjor hadde jeg ikke så store forventninger til rittet ettersom jeg syklet relativ lite i løpet av sommeren. Det ble 18.5 mil fra juli til rittet i august.

Så langt i juli har jeg 14 mil på sykkelen. Dette lover jo litt bedre enn i fjor :) Men: Jeg sykler på andre veier og stier enn det jeg har gjort tidligere år (har flyttet). Rundløypa her jeg nå bor er på knappe fem mil. Ikke så hard som den jeg hadde i Nordmarka. Strava sier at elevation på min nåværende rundtur er på rundt 600 meter. Min gamle rundtur lå på rundt 800 meter. Dog, på dagens sykkeltur i meget varmt vær føltes bakkene som mange og harde!




Her er profilen på min gamle sykkeltur (drøye 53 km lang):








Og her er profilen på min nye (48 km lang):



lørdag 15. juni 2019

Birkebeinerløpet 2019

Det var nesten en måned siden forrige joggetur og tre uker siden det ikke ble noen maraton pga. elendig rygg. Stilte allikevel i dag til start på Birkebeinerløpet. Handler om å få i land årets trippel. Nå er det bare syklinga i august som gjenstår (kom meg så vidt igjennom ski-Birken i mars).

Målet foran dagens løp var å fullføre. Tiden så jeg for meg rundt 2:40 og håpet på rundt 2:30. Det endte med 2:41:26. Min dårligste Birkebeinerløpet-tid ever.

Det var en heit dag i Lillehammer og omegn. Sola steikte. Bakken var meget gjørmete mange steder i skogen - noe vel bildet til venstre, tatt etter målgang, viser. Jeg fikk mine tradisjonelle kramper mot slutten (men ikke like ille som i fjor da jeg bare måtte legge meg ned).

Hørte på radioen på vei hjem at 80 av 8000 deltakere måtte ha medisinsk tilsyn, mange av dem unge pga. dehydrering. Selv formante jeg en ung løper ved start om at hun måtte drikke i vei på drikkepostene. Jeg har sett hva dehydrering kan gjøre med folk. Intet vakkert syn der de svimer rundt i ørska på vaklende ben.

Jeg hadde egentlig tenkt å droppe trippelen neste år, men synes det er for dumt å gi seg etter dagens dårlige tiden (fikk også en elendig tid på ski). Så da blir det vel til at jeg melder meg på igjen.

Jeg har nå gjennomført Birkebeinerrennet åtte ganger, Birkebeinerløpet ni ganger, og bare jeg har syklet Birkebeinerrittet i august, har jeg gjennomført det ti ganger. Dette året er åttende gang jeg gjennomfører Birkebeinertrippelen.

torsdag 30. mai 2019

Turist

Det ble som jeg fryktet: Ryggen satte en effektiv stopper for min deltakelse i Edinburgh Marathon sist søndag. Med smerter da jeg gikk, satt eller lå, konkluderte jeg med at å håpe 42 km jogging ville løse opp ryggen, var en for stor sjans å ta. Det er liksom greit å starte en maraton med en kropp som kjennes grei.

Mens søster kjempet seg gjennom regn og sterk vind - de siste 14 km i 9-10 m/s motvinden, var jeg turist i Edinburgh sammen med min sønn. Bildet er tatt fra Edinburgh castle.

Jeg sa før løpet at dette skulle være mitt siste maraton - det kreves så innmari mye løping i forkant av et slikt løp. Nå må jeg i tenkeboksen ettersom jeg ikke løp i Edinburgh: Ett maraton til? Drømmen er New York Marathon, men det krever en del penger. Får se om jeg vinner i Lotto først. Må bare starte tippe.

tirsdag 21. mai 2019

Reddet av gongongen?

Førstkommende søndag er det Edinburgh Marathon, og jeg skal stå på startstreken sammen med min søster. Det har i hvert fall vært meningen frem til nå. Det kan hende at jeg blir "reddet av gongongen", og godt er det når jeg ser hvor lite jeg har fått løpt i år. Får jeg til å løpe min 6 km-runde i kveld, ender jeg på totalt 22 mil dette året før maraton. I 2015, da jeg sist løp en maraton, hadde jeg 54,5 mil i beina.

Nå i mai har jeg tre halvlange turer. En på 22, en på 23 og en på 30 km. Sistnevnte gikk greit, men veldig sakte. Tror dog jeg hadde klaret å karre meg til mål om det var en maraton.

Men nå kommer det virkelige problemet: I en drøy uke har ryggen sviktet meg helt. Trolig er det min kjente svakhet spondylolistese. Jeg skrev om denne i 2012. Så kan jeg da tro at jeg nå er "reddet av gongongen". Med en rygg som truer med å kollapse hele tiden, ser jeg ikke lyst på å skulle jogge 42 km. Samtidig er det faktisk enklere å jogge enn å sitte. På lørdagens 23 km lange tur truet ryggen stadig med å knekke, men den gjorde det ikke helt. Det er mye verre å sitte. Går ikke lange stunden da før ryggen kjennes meget vond.

I dag skal jeg forsøke alternativ behandling hos en naprapat (har aldri testet en slik en, men en kollega anbefalte meg å prøve). Så får vi se om han kan gjøre underverk for min rygg.

Jeg reiser uansett til Edinburgh til helgen sammen med min søster. Vi har fått oss noen flotte team-trøyer; synd om vi da ikke får fullført maratonen med dem på overkroppen.

tirsdag 23. april 2019

Maraton; ærru helt sprø?

Det var søster som i fjor sommer lokket meg til å melde meg på Edinburgh Marathon. Den gang var det jo så innmari lenge til mai 2019 - det er det ikke nå!

Jeg har jogget/trent minimalt så langt i 2019. Jeg har "hele" ni joggeturer så langt i år med totalt 127,51 km.

I kveld jogget nesten 24 km. De første fem km gikk rasende lett. Etter det ble det tyngre - og etter hvert også tyngre enn tyngst. Beina ble tunge som tømmerstokker.

Hvordan kan jeg være klar for maraton søndag 26. mai i Edinburgh? 42 km fortoner seg forferdelig langt på en dag som denne. Men trekke meg? Skal jo jogge maraton med søster; kan ikke trekke meg! Tro om hun tenker det samme?!

lørdag 16. mars 2019

Oppsummering Birkebeinerrennet 2019

Humøret var upåklagelig ved start (jamfør bildet) - dalte dog raskt selv om sola tittet relativt fort frem fra det som for meg så ut som en skyfri himmel.

Jeg skrev i dag tidlig om manglende trening. Konklusjon: Ikke legg ut på Birkebeinerrennet uten det som i det miste kjennes ut som ok treningsgrunnlag. Rennet i dag ble et slit fra ende til annen. Hadde liksom ingen krefter. Hjalp da ikke at føret var noe trått og at gliden var så der. Ei heller at kroppens vondter meldte seg, og da spesielt skulderpartiet.

Hadde mange dystre tanker underveis, men å bryte var ingen av dem. Er sta som et esel på dette punkt. Men å stille opp neste år uten tilstrekkelig trening, det gjør jeg ikke.

Og dagens tid: Elendige 6:02:51. Den nest elendigste tiden jeg har hatt ever og over timen dårligere enn bestetiden fra 2015 (som lød på 05:01:23).

Klar for Birkebeinerrennet

Dagen er her. Jeg er på plass på Tingstadjordet. Sekken er veid og funnet (mer enn?) tung nok.

Med startnummer 7522 er det ennå over to timer til jeg skal gå. Bussen fra Ola Tollefsen bussreiser er en god varmestue men jeg venter.

Det er spådd strålende sol og noen få kuldegrader med tendenser mot pluss. Jeg har smørt med Blå Extra og har med VR45 samt at jeg har kjøpt meg en VR55N. Den kan vise seg meget nyttig gitt det blir så mildt som jeg frykter.

Mitt mål for dagen: Ha en super tur i vakker natur med deilig sol. Tidsmessig har jeg ingen ambisjoner (men helst ikke dårligere enn i fjor som var 5:47:44). Til det er årets treningsgrunnlag alt for stusselig. Ikke blitt mye skigåing ei heller nevneverdig med jogging. Sistnevnte skal jeg da intensivisere når jeg er ferdig med rennet. Nærmer seg styggelig maraton i mai, for ikke snakke om Sentrumsløpet 27. april.

søndag 13. januar 2019

Nordmarka i mitt hjerte


Nydelig vinterdag, sol og Blå Extra. Ut i fra preppestatusen til Skiforeningen samt infoen som lå ute i forbindelse med Skibussen, hadde jeg psyket meg opp på at jeg måtte gå en annen rute enn den jeg pleier. Heldigvis viste det seg at jeg kunne gå på kjente veier hele veien fra Mylla via Kikut til Sognsvann.

Det er lite snø i Marka, men Skiforeningen og Oslo kommune har gjort en flott jobb med løypemaskiner og snøskutere. Sporene var til dels supre. Det som ikke var så bra, var nedfartene. Med lite snø var disse ganske polerte, i tillegg til en del kvist og kvast. For ei som meg som er en pingle i nedfarter, ble det mye slitsom ploging. Antar jeg vil kjenne det i noen muskler i morgen :)

Min faste tur ser slik ut: Mylla - Ølja (bildet over er tatt rett før jeg kom ned til vannet) - Tverrsjøen - Katnosa (og der en lite spise- og drikkestopp ved Sandvikshytta) - Kikut - Bjørnsjøen - Ullevålseter - Sognsvann. Kartet og turen kan dere se på Strava.

Det gikk sakte i dag. Gliden var god (takk til meg selv som er god til å preppe), og festet helt ok lenge, men smøringen ble delvis borte i all ploging. La på nye lag med Blå Extra før jeg dro fra Kikut. Hadde allikevel lite med feste både før Kikut og da jeg nærmet meg Ullevålseter. Hadde jeg giddet, hadde jeg stoppet og smurt på mer...

Mens jeg slet meg oppover kneikene som er mellom Katnosa og Kikut (det er to fæle av dem) tenkte jeg på om jeg skal droppe Birkebeinerrennet i år. Det hele kjentes rimelig tungt. Heldigvis har jeg vel glemt slitet om et par dager. Samtidig er det en kjensgjerning at jeg har trent lite det siste halvåret. Med en maraton i mai, må jeg få inn en del joggeturer fremover. Det vil bedre kondisen, noe som også kommer skigåingen til glede.