Ja, kun en drøy uke til! Litt usikker her jeg sitter. Har ikke løpt siden mandag og da halvmaraton i Drammen. Tirsdag var det sykling t/r skolen (åtte km x 2). Onsdag var det 40 styrke på Elixia. I går og i dag ingen trening...
Livet er liksom mer enn trening! Neste uke er jeg korpsmor i form av å måtte stille opp på loppemarked fire og fem kvelder i uka samt dagtid i helgen. Ligger ikke akkurat an til mye løping.... I hvert fall ikke med tanke på at jeg i morgen skal kjøpe ei syv måneder gammel schæfertispe :) Hun vil nok kreve sitt når jeg kommer hjem fra jobb - i tillegg til puddærn vi har fra før av - i tillegg til at lengre halvdel er bortreist og det meste da faller på meg.... Godt poden er en vis, ung mann som kan hjelpe til i huset :)
Sentrumsløpløypa er noe endret på slutten ser jeg. Ser forsåvidt greit ut.
fredag 29. april 2011
mandag 25. april 2011
Påskemaraton i Drammen; halvmaraton for min del
Jeg sa i min løpeiver ja til å bli med ei venninne for å løpe halvmaraton i Drammen i dag. La meg si det slik: Det var ikke været det stod på! Nydelig, halvskyet. Deilig vårtemperatur. Det som vel plaget meg litt før start, var tidspunktet: kl. 10. Jeg måtte stå opp kl. 6 for å få kroppen i gang!
Det jeg kan si om løypa, er at den er snill. Kun en og annen mikrobakke. Vi var vel en 150 som stilte til start, noen for helmaraton og noen av oss for den halve. Jeg holdt meg til min egen plan om å ikke løpe saktere - og heller ikke særlig fortere - enn 11 km/t. Da det gjenstod 8 km, begynte lårene å bli tunge. "Smerte er mitt mellomnavn!". Det var bare å si det til meg selv. Kom i mål, godt fornøyd med å slå min egen halvmaratontid med fire minutter :) Dagens tid: 1:53:06.
Det jeg kan si om løypa, er at den er snill. Kun en og annen mikrobakke. Vi var vel en 150 som stilte til start, noen for helmaraton og noen av oss for den halve. Jeg holdt meg til min egen plan om å ikke løpe saktere - og heller ikke særlig fortere - enn 11 km/t. Da det gjenstod 8 km, begynte lårene å bli tunge. "Smerte er mitt mellomnavn!". Det var bare å si det til meg selv. Kom i mål, godt fornøyd med å slå min egen halvmaratontid med fire minutter :) Dagens tid: 1:53:06.
fredag 22. april 2011
Nydelig langfredag i Marka
Langfredag er for noen av oss en dag som er av det litt tyste slaget. Selv valgte jeg å være tyst ute i marka. Gjennomførte årets første sykkeltur på min faste rute. Den er på 51,8 km og halvparten omtrent er på grusveier i Nordmarka. Syklet opp til Sørkedalen skole, derifra til Finnerud - Kikut - Maridalen og videre mot Tåsen og hjem.
Føret var utmerket. Alle veier bare. Noe fuktig bakke her og der, da det fremdeles er snø som smelter.
På denne ruta bruker jeg ca. halve tiden av det jeg bruker på Birken. I så måte ligger jeg godt i rute. Brukte 2:42:25 i dag; aldri syklet denne ruta så fort. Takk til min nye Trek 8000 WSD :) Mitt mål for årets Birkebeinerritt er 5:45; brukte 6 blank i fjor.
Bildet er tatt ved Kikut; unnet meg en to-minutter bildestopp der (men stoppe ikke tiden på Garminen).
Føret var utmerket. Alle veier bare. Noe fuktig bakke her og der, da det fremdeles er snø som smelter.
På denne ruta bruker jeg ca. halve tiden av det jeg bruker på Birken. I så måte ligger jeg godt i rute. Brukte 2:42:25 i dag; aldri syklet denne ruta så fort. Takk til min nye Trek 8000 WSD :) Mitt mål for årets Birkebeinerritt er 5:45; brukte 6 blank i fjor.
Bildet er tatt ved Kikut; unnet meg en to-minutter bildestopp der (men stoppe ikke tiden på Garminen).
onsdag 20. april 2011
Sognsvann rundt medsols
Jeg har jo lenge hørt tale om Sognsvann rundt medsols (eller SRM som en grei forkortelse). I dag gjorde jeg alvor av å ta turen til Sognsvann og delta på mitt første SRM. Været var upåklagelig. Rundt 17 grader, overskyet. Emit-brikke hadde jeg kjøpt i vinter da jeg var med på Parksprinten, så den var det bare å ta på rundt venstre ankel og stille til start, uten å måtte melde meg på.
Løpet startet med noen minneord over Grete Waitz og et minutts stillhet for henne. Gretes død har rammet oss alle løpere med en sorg. Jeg minnes henne i takknemmelighet over alle gledesstunder hun ga meg ved sin løping og den inspirasjonkilden hun var - og stadig er - for min jogging. I tillegg vil jeg være med å følge opp det flott arbeidet Aktiv mot kreft gjør ved fortsatt å delta som Team aktiv-utøver på minst ett arrangement i året.
Tre runder hadde jeg bestemt meg for, hvilket skulle bli 9774 meter (man kan velge å kun løpe en eller to runder; av de ca. 170 som startet i kveld, tok de fleste nok kun en). Satte i vei, måtte be meg selv om å roe ned; tempoet var høyt i starten (ikke rart, når de fleste kun skulle løpe en runde). Løypa rundt Sognsvann er jo super. Ikke mange oppoverbakker, kun et par små, skal jeg si kneiker, mot slutten.
Da jeg tok fatt på siste runden fikk jeg selskap av en kar. Han la seg "på hjul", og slik "tvang" han meg fremover. Vi hjalp nok hverandre. Han takket i hvert fall for følge da vi kom i mål (han slo meg i spurten). Uten meg hadde ham løpt et halvt minutt saktere, sa han. Jeg hadde trolig også løpt saktere uten han pesende i nakken!
Sa "aldri mer" da jeg var ute på sisterunden, men det er ikke umulig at jeg dukker opp ved en annen anldedning. Da uten en halvmaraton i beina fra dagen før!
Tiden? Vel, antar at jeg løp saktes av de 10-15 som fullførte tre runder. I forhold til meg selv, løp jeg bra. Under 51 minutter. Hm... Er liksom på grensen til å klare 49:59 i Sentrumsløpet. Da må jeg løpe over evne, slik kjenner jeg det nå. Samtidig skal jeg ikke løpe halvmaraton dagen før; I promise!
Løpet startet med noen minneord over Grete Waitz og et minutts stillhet for henne. Gretes død har rammet oss alle løpere med en sorg. Jeg minnes henne i takknemmelighet over alle gledesstunder hun ga meg ved sin løping og den inspirasjonkilden hun var - og stadig er - for min jogging. I tillegg vil jeg være med å følge opp det flott arbeidet Aktiv mot kreft gjør ved fortsatt å delta som Team aktiv-utøver på minst ett arrangement i året.
Tre runder hadde jeg bestemt meg for, hvilket skulle bli 9774 meter (man kan velge å kun løpe en eller to runder; av de ca. 170 som startet i kveld, tok de fleste nok kun en). Satte i vei, måtte be meg selv om å roe ned; tempoet var høyt i starten (ikke rart, når de fleste kun skulle løpe en runde). Løypa rundt Sognsvann er jo super. Ikke mange oppoverbakker, kun et par små, skal jeg si kneiker, mot slutten.
Da jeg tok fatt på siste runden fikk jeg selskap av en kar. Han la seg "på hjul", og slik "tvang" han meg fremover. Vi hjalp nok hverandre. Han takket i hvert fall for følge da vi kom i mål (han slo meg i spurten). Uten meg hadde ham løpt et halvt minutt saktere, sa han. Jeg hadde trolig også løpt saktere uten han pesende i nakken!
Sa "aldri mer" da jeg var ute på sisterunden, men det er ikke umulig at jeg dukker opp ved en annen anldedning. Da uten en halvmaraton i beina fra dagen før!
Tiden? Vel, antar at jeg løp saktes av de 10-15 som fullførte tre runder. I forhold til meg selv, løp jeg bra. Under 51 minutter. Hm... Er liksom på grensen til å klare 49:59 i Sentrumsløpet. Da må jeg løpe over evne, slik kjenner jeg det nå. Samtidig skal jeg ikke løpe halvmaraton dagen før; I promise!
tirsdag 19. april 2011
Dagens halvmaraton til minne om Grete Waitz
Jeg hadde før dagen opprant bestemt meg for å løpe en halvmaratondistanse i dag, for å se om jeg hadde den inne etter en lang vinter uten lange løpeturer. Da meldingen kom om at Grete Waitz døde i natt, bestemt jeg meg for at dagens tur skulle være til minne om henne.
Underveis mens jeg løp, tenkte jeg på en del av de gyldne øyeblikk fra Grete Waitz´ løpekarriere. Jeg så for meg hennes fletter som slang frem og tilbake der hun løp! Jeg så for meg glimt fra noen av hennes New York Marathon. Tenk at hun vant det løpet ni ganger!!! Jeg holder fast på at skal jeg noen gang løpe en maraton, så må det bli i New York!
Grete Waitz var en stor inspirasjonkilde, sammen med Ingrid Kristiansen, da jeg på slutten av 1980-tallet jogget noen turer. Og så, for to år siden da jeg steg opp av sofaen. Med en lengre halvdel som oppfordret meg til å melde meg på Sentrumsløpet, var det Bedre puls-gjengen sammen med Grete som inspirerte meg til å ta opp igjen joggingen :)
Siden den våren i 2009 har jeg hvert år dedikert et løp/ritt/renn til Aktiv mot kreft. Fordi jeg vet hvor utrolig priviligert jeg er som har en kropp som kan utfolde seg fysisk! Og fordi jeg kjenner mennesker som har måtte gi tapt for kreften og har venner som har stått og tildels stadig står i kampen mot kreften. Aktiv mot kreft bidrar til bedre hverdag for kreftrammede ved at de f.eks. har vært med på å opprette "pusterom" på noen sykehus og vært med å finansiere en PET-skanner på Ullevål sykehus.
Grete Waitz er død
Å, nei! Dette var trist. Jeg vil fortsette å støtte Aktiv mot kreft fordi jeg er en som stadig kan løpe, sykle, jogge. Oppfordrer alle til å støtte Aktiv mot kreft sitt arbeid, gjennom Aktiv mot kreft-deltakelse i løp, ritt, renn eller på annet vis. Aktiv mot kreft bidrar til en bedre hverdag for kreftrammede. Og i dag: Støtte Aktiv mot kreft som en gest til Grete og all den glede hun ga oss med sin løping!
mandag 18. april 2011
Finne sine egne mål
Foto: Frode Hansen, VG |
Hva så andre har som mål, det får bli deres greie. Om det skulle være å vinne sin klasse i Birkebeinerrittet eller å skulle sykel tur/retur jobben to dager i uka. Jeg tenker enhver må finne sine mål; ikke bli deppa av de som til enhver tid løper mer, går fortere på ski, syklere lengre. For det er jo alltid noen som gjør noe bedre eller mer enn meg! Dvs. om jeg het Marit Bjørgen kunne jeg kanskje klappet meg selv skikkelig på skulderen! Men selv en Marit Bjørgen har sikkert en eller annen der ute som jogger eller sykler mer og fortere enn henne. Marit setter sine mål, jeg setter mine. Det viktigste er trolig at vi begge er i fysisk aktivitet. Det er sunt for kropp og sjel, og derved også bra for samfunnet som sådann.
søndag 17. april 2011
Halvmaraton om en uke??
Ei venninne la i går ut et spørsmål på Facebook-veggen til Treningscamp : "Er det noen campere som planlegger å delta på Drammen påskemaraton 2. påskedag? Det er halv også - kunne kanskje eventuelt muligens tenke meg den..."
Hm... Er jeg klar for en halvmaraton allerede nå? Jeg som har holdt meg til 8 km-turer i vinter og våres, om jeg ser bort fra de to meget rolige turene nå i april, de som var på rundt 13 km. 21 km er jo langt... Men noe i meg trigges! Løpe 21 km om en uke får Sentrumsløpet til å fortone seg som en liten tur kvartalet rundt! Skal se til om jeg får lagt inn min 2-milsrute en av de første dagene. Overlever jeg den på nogenlunde anstendig vis, ja, da sier jeg hallo til Drammen!
Jeg tenker stadig på artikkelen jeg leste i Dagens næringsliv, og derfor toner nå "pain is my middle name" i mitt hode! Ja, for jeg vet det kommer til å gjøre vondt når jeg skal løpe 21 km, eller for den saks skyld "kun" 10. Jeg vet at lungene kommer til å hige etter luft. Akkurat dette må jeg nok lytte til og evt. senke farten for å få inn nok oksygen. Men smertene i legger og lår... Det er her "pain is my middle name" kommer inn!
Hm... Er jeg klar for en halvmaraton allerede nå? Jeg som har holdt meg til 8 km-turer i vinter og våres, om jeg ser bort fra de to meget rolige turene nå i april, de som var på rundt 13 km. 21 km er jo langt... Men noe i meg trigges! Løpe 21 km om en uke får Sentrumsløpet til å fortone seg som en liten tur kvartalet rundt! Skal se til om jeg får lagt inn min 2-milsrute en av de første dagene. Overlever jeg den på nogenlunde anstendig vis, ja, da sier jeg hallo til Drammen!
Jeg tenker stadig på artikkelen jeg leste i Dagens næringsliv, og derfor toner nå "pain is my middle name" i mitt hode! Ja, for jeg vet det kommer til å gjøre vondt når jeg skal løpe 21 km, eller for den saks skyld "kun" 10. Jeg vet at lungene kommer til å hige etter luft. Akkurat dette må jeg nok lytte til og evt. senke farten for å få inn nok oksygen. Men smertene i legger og lår... Det er her "pain is my middle name" kommer inn!
lørdag 16. april 2011
Hyggelig langtur med Trenigscampere
I dag var det duket for en langtur av det rolige slaget med Treningscamp. Oppmøte i Frognerparken kl. 10.00. Ni stykker stilte til start i det vakre været. Kun undertegnede som stilte i t-skjorte og shorts. Gradestokken hadde jo vist 15 utenfor mitt badevidu (i sola...)! Litt kjølig var det til å begynne med, men så snart vi hadde jogget et par meter, fikk kroppen varmen i seg. Hadde forøvrig på meg mitt drikkebelte med to flasker inneholdende sportsdrikk. Innholdet kom godt med underveis :)
Ferden gikk mot Bygdøy og grusstiene der. Vi holdt et for meg meget behagelig tempo; knappe 10 km/t. På Bygdøy, etter ca. 6 km, tok vi oss en aldri så liten stopp. Jogget så mot sivilisasjonen igjen. Nok en liten pause da vi nærmet oss enden på Bygdøy. Der sa jeg "ha det" og satte kursen hjemover via Sjølyst og Lysaker. For meg ble turen på 12,89 km. De siste kilometerne som jeg løp alene (ca. 4) var de tøffeste på turen. Jeg tvang meg selv til å holde et høyere tempo enn gruppa hadde gjort. Kjente på stinne lår og sa til meg selv "pain is my middle name" og løp på videre :)
Ferden gikk mot Bygdøy og grusstiene der. Vi holdt et for meg meget behagelig tempo; knappe 10 km/t. På Bygdøy, etter ca. 6 km, tok vi oss en aldri så liten stopp. Jogget så mot sivilisasjonen igjen. Nok en liten pause da vi nærmet oss enden på Bygdøy. Der sa jeg "ha det" og satte kursen hjemover via Sjølyst og Lysaker. For meg ble turen på 12,89 km. De siste kilometerne som jeg løp alene (ca. 4) var de tøffeste på turen. Jeg tvang meg selv til å holde et høyere tempo enn gruppa hadde gjort. Kjente på stinne lår og sa til meg selv "pain is my middle name" og løp på videre :)
torsdag 14. april 2011
Endre fokus kanskje?
Proklamerte, full av energi, tidligere i dag at jeg skal slå min egen tid i Sentrumsløpet. En titt i mitt arkiv på Garmin connect, forteller meg at jeg muligens er en smuuuule optimistisk på egne vegne. I fjor på samme tid hadde jeg jogget 266,9 km fra 1. januar. I år har jeg til nå jogget 167,8 km..... Det var den - for meg håpløse - april måned og Nike+ challenge: "løp lengst mulig i april". Jeg løp og løp, 23 mil bare i april (og det holdt ikke til noe bedre enn 4. plass).
Mindre jogging samt null intervalltrening i år tilsier at nei, sorry, her blir det ingen rekord, Charliemor.
Tror jeg må endre fokus. Ikke være så gira på å slå meg selv. Heller være takknemmlig over at jeg har en kropp som faktisk kan drive med dette jeg gjør: jogge, sykle, gå på ski, og det over lengre strekninger. Det er nemlig ikke alle som er så heldig at de kan. Jeg deler hus meg to som er i den kategorien.
Mindre jogging samt null intervalltrening i år tilsier at nei, sorry, her blir det ingen rekord, Charliemor.
Tror jeg må endre fokus. Ikke være så gira på å slå meg selv. Heller være takknemmlig over at jeg har en kropp som faktisk kan drive med dette jeg gjør: jogge, sykle, gå på ski, og det over lengre strekninger. Det er nemlig ikke alle som er så heldig at de kan. Jeg deler hus meg to som er i den kategorien.
Full av energi!
I dag ble det klart at jeg får full utstyrspakke fra Asics. Så en annonse i DN på morgenkvisten. DN Aktiv skulle dele ut treningsutstyr og plass i Sentrumsløpet til 10 stykker. Jeg skrev hurtigst en mail - og er nå en lykkelig vinner av treningsutstyr (dvs. utstyret kommer vel først om noen dager)! Plass i Sentrumsløpet har jeg alt - vant jo den på en parksprint tidligere i år.
Leste også i dagens DN om å tåle smerte. Ansporet av dette og med ekstra energi pga. utstyrspakken - samt at jeg møtte på en syklende venn - jogget jeg til høgskolen raskere enn jeg noen gang har gjort! Herlig! Nå er jeg virkelig på hugget og skal slå min egen Sentrumsløpe-rekord fra i fjor. Den var på 51 something. I år skal den være på maks 50 something.
Leste også i dagens DN om å tåle smerte. Ansporet av dette og med ekstra energi pga. utstyrspakken - samt at jeg møtte på en syklende venn - jogget jeg til høgskolen raskere enn jeg noen gang har gjort! Herlig! Nå er jeg virkelig på hugget og skal slå min egen Sentrumsløpe-rekord fra i fjor. Den var på 51 something. I år skal den være på maks 50 something.
søndag 10. april 2011
Våren, ikke helt blott til lyst
Var ute på en liten rusletur med bikkja i dag. Kom over det sikreste tegnet på at våren er her (om jeg skulle ha vært i tvil): Hestehov; tussilago farfara. Denne lille planten bære bud om det som ligger foran nå: All snø skal vekk, 17. mai og marsjering på Karl Johan, sommerferie! Alt dette gode. Med ispedde jogge- sykkel - og rulleskiturer. Ikke bare bærer hestehov bud om det som kommer: Bare det at den er her, forteller at vi nå er inne en vakker tid da naturen formelig vekkes til liv :) Så da er våren blott til lyst? Tja, ikke helt...
Jeg har siden spede barneår hatt astma og allergi. Jeg har i alle år brukt kortisonsalve for eksemen, allergipiller for gress, pollen og diverse - og astmamedisiner for min anstrengelsesastma og allergi mot diverse dyr. Dette er medisiner jeg bruker jevnt og trutt året rundt. Dvs. allergipillene drøyer jeg med til våren setter inn. Det er da øyekløe og neserenning setter inn for fullt. Så ja, jeg er midt inne i "den verste allergitiden". Kroppen har i to-tre uker kjent seg veldig slapp og trøtt. Det er så jeg kan sove hele tiden. Hvilket jeg jo ikke kan! Må jo jobbe og studere. Og se på fotballkamp (slik jeg gjør nå; multitasking). Men altså slapp og trøtt til tross for medisinering. Er jeg overrasket? Ikke egentlig. Erfaring og googlesøk forteller meg at trøtthet og slapphet er sikre vårtegn for oss allergikere.
Så hva er moralen? Vel, jeg trener ikke mer enn en til to ganger om morgenen i løpet av uka. Men om ettermiddagen...! Jeg løper til og fra HiO for tiden. To dager ble det i uken som er i ferd med å ebbe ut. Planlegger samme greia uka som kommer.
Hvorfor pine meg selv med jogging for tiden? Ja, for det er ikke helt festlig å jogge når kroppen kjennes slapp ut. Jo, det har å gjøre med et par saker: Jeg sliter med en vekt som har krabbet oppover i løpet av vinteren; jogging er den ultimate måten å forbrenne kalorier på! Og så har det å gjøre med at Holmenkollstafetten nærmer seg. Ja, og så går jo månedene fort til september og Birkebeinerløpet da :)
Jeg har siden spede barneår hatt astma og allergi. Jeg har i alle år brukt kortisonsalve for eksemen, allergipiller for gress, pollen og diverse - og astmamedisiner for min anstrengelsesastma og allergi mot diverse dyr. Dette er medisiner jeg bruker jevnt og trutt året rundt. Dvs. allergipillene drøyer jeg med til våren setter inn. Det er da øyekløe og neserenning setter inn for fullt. Så ja, jeg er midt inne i "den verste allergitiden". Kroppen har i to-tre uker kjent seg veldig slapp og trøtt. Det er så jeg kan sove hele tiden. Hvilket jeg jo ikke kan! Må jo jobbe og studere. Og se på fotballkamp (slik jeg gjør nå; multitasking). Men altså slapp og trøtt til tross for medisinering. Er jeg overrasket? Ikke egentlig. Erfaring og googlesøk forteller meg at trøtthet og slapphet er sikre vårtegn for oss allergikere.
Så hva er moralen? Vel, jeg trener ikke mer enn en til to ganger om morgenen i løpet av uka. Men om ettermiddagen...! Jeg løper til og fra HiO for tiden. To dager ble det i uken som er i ferd med å ebbe ut. Planlegger samme greia uka som kommer.
Hvorfor pine meg selv med jogging for tiden? Ja, for det er ikke helt festlig å jogge når kroppen kjennes slapp ut. Jo, det har å gjøre med et par saker: Jeg sliter med en vekt som har krabbet oppover i løpet av vinteren; jogging er den ultimate måten å forbrenne kalorier på! Og så har det å gjøre med at Holmenkollstafetten nærmer seg. Ja, og så går jo månedene fort til september og Birkebeinerløpet da :)
onsdag 6. april 2011
Sentrumsløpet 7. mai... vil så gjerne, men....
Jeg har "billett" til Sentrumsløpet 7. mai. Vant faktisk deltakelse under en Parksprint nå i vinter. Jeg vil gjerne løpe! Men, og dette er et stort men: Samme dag som Sentrumsløpet er det loppemarked for skolekorpset. Og jeg er korpsmor.... Det medfører at jeg er nødt til å stille opp på loppa. Kan ikke snike meg unna. Jeg er upopulær nok i korpset da jeg hver 17. mai ikke sniker, men høylydt marsjerer, avgårde fra korpsopplegget her lokalt for å spille med et av byens bedre janitsjarkorps (jeg bare må marsjere 17. mai; årets beste dag!).
Jobber med å få tak i vikar til loppa, men ikke lyktes så langt. Ser en positiv sak med ikke å delta på Sentrumsløpet i år: Jeg slipper presset med å skulle slå min egen tid fra i fjor! Jeg løp Sentrumsløpet første gang i 2009. Slo min tid derifra med ca. to minutter i 2010. Løper jeg i år, vil jeg forvente av meg selv å slå fjorårets tid med omlag det samme. Slipper mao. dette egen-presset hvis jeg ikke får loppevikar.
Jobber med å få tak i vikar til loppa, men ikke lyktes så langt. Ser en positiv sak med ikke å delta på Sentrumsløpet i år: Jeg slipper presset med å skulle slå min egen tid fra i fjor! Jeg løp Sentrumsløpet første gang i 2009. Slo min tid derifra med ca. to minutter i 2010. Løper jeg i år, vil jeg forvente av meg selv å slå fjorårets tid med omlag det samme. Slipper mao. dette egen-presset hvis jeg ikke får loppevikar.
tirsdag 5. april 2011
Anna Sethne og ego
Jogget til høgskolen i ettermiddag. Det er jo kun en drøy måned til Holmenkollstafetten (14. mai). Joggeformen er så der, konstaterer jeg. Astmaen sier at den vil ikke jogge særlig fort, så det. Jogget forøvrig også hjem igjen etter endt studieøkt. Det ble 16 km totalt.
På bildet ser dere Anna Sethne og ego. Førstnevne var en kjent pedagog her til lands og levde fra 1872-1961. Sistnevnte er også en pedagog, om ikke fullt så kjent som førstnevnte, og har ennå ikke fått noen byste av seg selv...
På bildet ser dere Anna Sethne og ego. Førstnevne var en kjent pedagog her til lands og levde fra 1872-1961. Sistnevnte er også en pedagog, om ikke fullt så kjent som førstnevnte, og har ennå ikke fått noen byste av seg selv...
mandag 4. april 2011
Ny-sykkelen bestod testen!
Var ute på min nye sykkels første tur i dag. For de som ikke er så kjent i Oslo: Ferden, som startet hjemmefra omtrent ved CC vest, gikk først til Voksen skog. Vi snakker 7.5 km oppover. På bildet ser dere meg på vei nedover. Ny-sykkelen, heretter kalt Trek'en, føltes i hvert fall mye lettere ut i tråkket enn gamle-sykkelen. I oppoverbakkene var det som om pedaler og hjul gikk fortere rundt enn det jeg er vant til. I hvert fall var jeg ikke totalt utslitt da jeg kom til toppen på Voksen skog :)
Ferden hjemover gikk en litt annen vei, slik at total lengde på ettermiddagens tur ble 17.42 km. Ikke så langt, men bedre enn ingen ting en mandags ettermiddage som er full av andre ting også. Og nå er Trek'en nydusjet :)
Ferden hjemover gikk en litt annen vei, slik at total lengde på ettermiddagens tur ble 17.42 km. Ikke så langt, men bedre enn ingen ting en mandags ettermiddage som er full av andre ting også. Og nå er Trek'en nydusjet :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)