søndag 26. august 2018

Birkebeinerrittet - moralen er...

Jeg kan i dag fornøyd se på min 7. frokosttallerken som bevis på at jeg har gjennomført Birkebeinertrippelen syv ganger.

I går gjennomførte jeg mitt 9. ritt (syv ganger Birkebeinerrittet og to ganger FredagsBirken). Neste år venter en gourmet-/dekketallerken med inngravert 10 ganger deltatt. Jeg får da også enda en frokosttallerken, gitt at jeg gjennomfører Birkebeinertrippelen. Akkurat i dag er jeg veldig innstilt på det.

Jeg hadde i går altså sett for meg en tid mellom 5,5 og 6 timer. Kommer tilbake til hva tida faktisk ble.

Om gårdsdagens vær: Var vel en 12-15 grader, litt sol, litt vind, noen skyer. Et par ganger underveis minimalt med yr. Påkledningen ble kort bukse og oventil en tynn jakke utenpå sykkelgenseren. Det var for meg en perfekt påkledning.

Jeg var ikke veldig optimistisk på egen form ved start. Jeg hadde lest noe i sommer om at det ikke var noe poeng å spare for mye på kreftene i starten, så jeg tråkket ivrig i vei fra start.

På styret hadde jeg festet en laminert utgave av mellomtidene fra 2016 - året hvor min bestetid stammer fra. Stor ble da min glede ved ankomst Skramstad (13 km). Jeg lå bare pitte-små sekunder etter 2016. Tråkket iherdig videre på etter å ha fått i meg et par pappkrus med energidrikk.

Ved Bringbu (26,6 km) lå jeg stadig likt med 2016 - 1:45:02 mot 1:45:04. Ved Kvarstad (44,3 km) så jeg at jeg faktisk lå et par minutter foran 2016! Men så er det strekket mot Storåsen på nesten to mil. Vi snakker en del oppoverbakker. Mine kramper meldte seg omlag halvveis i rittet. Først kramper i høyre lår. Senere også i venstre lår og legg. Krampene gjorde det vanskelig å ta i, særlig i oppoverbakkene. Det ble til at jeg gikk i noen kneiker (bla. i Rosinbakken).

Til krampene: Jeg hadde drukket godt på forhånd og drakk godt (og spiste noen lefser og litt banan) underveis. Jeg hadde også spist potetgull kvelden før. Nå tenker jeg for alvor forsøke med magnesium. Har gjort halvhjertede forsøk tidligere.

Det var i starten av en oppoverbakke mot Storåsen kjedet hoppet av. Jeg hadde heldigvis klikket meg ut av pedalene, da jeg antok at jeg måtte gå litt pga. krampene. Det var en enkel sak for meg å få på kjedet igjen. Jeg bare snudde sykkelen på hodet og trædde på kjedet.

Ved passering Storåsen så jeg at jeg lå drøye to minutter etter 2016-tiden. Jeg forsøkte være tøff i nedfartene - og syntes også jeg var det - men hadde stadig noen foran meg som sinket meg. Og jeg er dessverre ikke så tøff alltid at jeg tør sykle forbi på de humpete, grusete veiene.

Vel i mål (knappe 86 km) smilte jeg bredt :) Tida var over all forventning: 4:55:57. Det er 3:38 etter 2016.

Så da blir vel moralen: Om jeg sykler 58 eller 18 mil i måneden før rittet, har lite å si?

fredag 24. august 2018

Birkebeinerrittet - i morgen!

Ja da, i morgen er det Birkebeinerrittet. Ser at det faktisk er 9. gang jeg deltar der - hvorav de to første på fredagen.

Noe fastslår jeg i år: Sykkelen ser klar ut :) Verre med meg. Men som tidligere nevnt så tar jeg rittet i morgen som en tur hvor jeg skal minnes far underveis.

Jeg liker jo å sammenligne tall. Her er tallene for hvor mye jeg har syklet fra 1. juli i år og til nå: 185,43 km.

Så ser jeg på tallene fra 2016, forrige gang jeg syklet Birkebeinerrittet, fra 1. juli og frem til rittet: 584,29 km.

En smule mer sykling den sommeren. Syklet da på 4:52:19 (pers). I morgen tipper jeg en tid mellom 5,5 og 6 timer.

I mål - gitt jeg kommer meg i mål - venter nok en frokosttallerken (nr. 7 for min del) som bevis på å ha fullført "trippærn".

Jeg skal forsøke kose meg på turen i morgen og nyte at noen tar bølgen for akkurat meg :)