Jeg har jo lenge hørt tale om Sognsvann rundt medsols (eller SRM som en grei forkortelse). I dag gjorde jeg alvor av å ta turen til Sognsvann og delta på mitt første SRM. Været var upåklagelig. Rundt 17 grader, overskyet. Emit-brikke hadde jeg kjøpt i vinter da jeg var med på Parksprinten, så den var det bare å ta på rundt venstre ankel og stille til start, uten å måtte melde meg på.
Løpet startet med noen minneord over Grete Waitz og et minutts stillhet for henne. Gretes død har rammet oss alle løpere med en sorg. Jeg minnes henne i takknemmelighet over alle gledesstunder hun ga meg ved sin løping og den inspirasjonkilden hun var - og stadig er - for min jogging. I tillegg vil jeg være med å følge opp det flott arbeidet Aktiv mot kreft gjør ved fortsatt å delta som Team aktiv-utøver på minst ett arrangement i året.
Tre runder hadde jeg bestemt meg for, hvilket skulle bli 9774 meter (man kan velge å kun løpe en eller to runder; av de ca. 170 som startet i kveld, tok de fleste nok kun en). Satte i vei, måtte be meg selv om å roe ned; tempoet var høyt i starten (ikke rart, når de fleste kun skulle løpe en runde). Løypa rundt Sognsvann er jo super. Ikke mange oppoverbakker, kun et par små, skal jeg si kneiker, mot slutten.
Da jeg tok fatt på siste runden fikk jeg selskap av en kar. Han la seg "på hjul", og slik "tvang" han meg fremover. Vi hjalp nok hverandre. Han takket i hvert fall for følge da vi kom i mål (han slo meg i spurten). Uten meg hadde ham løpt et halvt minutt saktere, sa han. Jeg hadde trolig også løpt saktere uten han pesende i nakken!
Sa "aldri mer" da jeg var ute på sisterunden, men det er ikke umulig at jeg dukker opp ved en annen anldedning. Da uten en halvmaraton i beina fra dagen før!
Tiden? Vel, antar at jeg løp saktes av de 10-15 som fullførte tre runder. I forhold til meg selv, løp jeg bra. Under 51 minutter. Hm... Er liksom på grensen til å klare 49:59 i Sentrumsløpet. Da må jeg løpe over evne, slik kjenner jeg det nå. Samtidig skal jeg ikke løpe halvmaraton dagen før; I promise!
