Var ute på gåtur i Marka i dag, sammen med min lengre halvdel og bikkja. Vi kjørte inn til Sørkedalen skole og gikk til Kobberhaugshytta og tilbake. Gikk delvis på sti og delvis på skogsbilvei. Nydelig dag, strålende sol og passe kaldt. Godt smakte bollen og sjokoladen på Kobberhaugen :)
Så var det alle rulleskifolka vi kjørte forbi på vei til Sørkedalen skole... Det var da frustrasjonen min kom snikende. Armen min er stadig pyton vond så snart jeg belaster den. Jeg kan rett og slett ikke gå på rulleski nå. Jeg ønsker desperat å trene opp armene til Birkebeinerrennet.... Skal til fysio førstkommende torsdag. Håper på gode råd :)
Har forøvrig kledd armen inn i Vivitex knesaken min. Vil det hjelpe?
Viser innlegg med etiketten hverdag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hverdag. Vis alle innlegg
lørdag 23. oktober 2010
mandag 18. oktober 2010
Sjeldne syndromer
Nettopp sett på Puls. Sjeldne syndromer var ett av temaene. Jeg har en sønn på 15 som er født med et meget sjeldent symdrom. Hans syndrom er så sjeldent at det ikke er plass til det på Senter for sjeldne syndromer. Det har vært jeg, mor, som har vært spesialisten. Det holdt på å koste min sønn livet for fem år siden.
Poden fikk akutte smerter i brystet. Sykehus. Ambulanse til nytt sykehus. Flyambulanse til Gardermoen. Ambulansehelekopter til Riksen. Drøye syv cm utposing på aorta; den holdt på ã sprekke. Operasjon kl. tre på natta. Si "ha det" til sønnen, ikke vite om jeg skulle se han levende igjen...
Det gikk bra. Poden levere godt med kunstig hjerteklaff og hjertemedisiner. Mitt poeng: Eksperten, altså meg - mor, hadde ikke fått med seg at hjerte var et av mulige trøbbelområder i min sønns syndrom. Hadde jeg undersøkt grundigere, ville jeg ha sett at nei, dette er ikke første hjertetilfelle blant de med dette syndromet.
Jeg spør: Er det ikke i overkant vel mye forlangt av en mor at det er hun som skal være eksperten på sin sønns syndrom? Eller kanskje er det i overkant mye forlangt av meg at staten skal stille ekspertere til rådighet for et syndrom som er så sjeldent at de fleste leger ikke har hørt om det? Det er mulig. Som mor hadde det dog vært en drøm om det var noen eksperter der ute som hadded oversikten over sønnen og hans symdrom og slik kan komme eventuelle sider ved syndromet i forkant. Slik som en utposing på aorta som kunne ha kostet poden livet.
Poden fikk akutte smerter i brystet. Sykehus. Ambulanse til nytt sykehus. Flyambulanse til Gardermoen. Ambulansehelekopter til Riksen. Drøye syv cm utposing på aorta; den holdt på ã sprekke. Operasjon kl. tre på natta. Si "ha det" til sønnen, ikke vite om jeg skulle se han levende igjen...
Det gikk bra. Poden levere godt med kunstig hjerteklaff og hjertemedisiner. Mitt poeng: Eksperten, altså meg - mor, hadde ikke fått med seg at hjerte var et av mulige trøbbelområder i min sønns syndrom. Hadde jeg undersøkt grundigere, ville jeg ha sett at nei, dette er ikke første hjertetilfelle blant de med dette syndromet.
Jeg spør: Er det ikke i overkant vel mye forlangt av en mor at det er hun som skal være eksperten på sin sønns syndrom? Eller kanskje er det i overkant mye forlangt av meg at staten skal stille ekspertere til rådighet for et syndrom som er så sjeldent at de fleste leger ikke har hørt om det? Det er mulig. Som mor hadde det dog vært en drøm om det var noen eksperter der ute som hadded oversikten over sønnen og hans symdrom og slik kan komme eventuelle sider ved syndromet i forkant. Slik som en utposing på aorta som kunne ha kostet poden livet.
lørdag 16. oktober 2010
"Fedme er ikke noe du HAR!"
Jeg har latt meg engasjere i Kari Jaquessons blogginnlegg - og senere hennes bidrag på tv-debatten som var her tidligere i uka. Ut fra egne erfaringer kan jeg bare si "amen" til Karis innlegg.
Min vekthistorie: Da jeg var 16 år veide min 159,5 cm høye kropp 60 kg. Min rygglege på Sophies Minde sa jeg aldri måtte finne på å veie mer enn det. Det skulle jeg komme til å gjøre. Vekta økte sakte og sikkert etter hvert som jeg ble eldre.
Jeg har en kraftig benbygning, det har jeg alltid hørt. "Du slekter på farmor", ble det sagt. Famor var ei lita og ferm dame (som levde til hun ble godt over 100). Slik sett kunne jeg gi genene skylda for min høye vekt, om jeg skulle ha lyst...
22 år gammel ble jeg student og flyttet hjemmifra. Å skulle styre min egen mat-dag ble ikke akkurat en kroppslig suksess. Jeg likte å bo alene uten noen som fortalte meg hva jeg skulle eller burde spise. Noen dager valgte jeg dessert som middag. Dvs. jeg kunne velge en stor pose potetgull m/ dipp til middag. Mye sjokolade ble det også, gjerne hver dag. Kroppslig aktivitet ble det mindre av. Kun sykling til og fra skolen. Vekta gikk oppover i løpet av fem års studietid.
Da jeg var 30 stod vektnåla på 67 kg. I løpet av de ti årene som så fulgte, så jeg flere ganger 72 kg-tallet. Vekta stabiliserte seg på 68-70 kg. Selv mener jeg at det hele har sammenheng med mine matvaner kombinert med lite fysisk aktivitet. Det er faktisk en sammenheng mellom hva jeg putter i meg av energi, hva jeg forbruker og hva kroppen veier. Putter jeg daglig i meg mat, potetgull og sjokolade som utgjør 3-4000 kalorier, samtidig som jeg kun forbruker 1900, ja, da går vekta mi opp. Enkel logikk. Jeg levde altså i flere år med for mye inntak i forhold til det jeg forbrukte.
Mens jeg var i 30-årene klarte jeg et par ganger å gå ned i vekt. Jeg gikk på Grete Roede-kurs. Supert opplegg! Tanken er den samme: Forbruk mer enn du putter inn og du går ned i vekt. Og jeg gikk ned i vekt. For bare å gå opp igjen etter endt kurs. Hvorfor? Jo, svaret er atter enkelt: Jeg putta mer inn enn det jeg forbrukte.
Så, for to år siden, mens vekta viste 68 kg, bestemte jeg meg atter å gå ned i vekt ved hjelp av Grete Roede. I løpet av et halvt år gikk jeg ned 10 kg; superfornøyd! Og jaggu har ikke vekta holdt seg stabil mellom 58 og 60 kg nå i halvannet år! Jeg har altså klart å stabilisere meg 10 kg under der jeg vaket for få år siden. Dette har ikke kommet av seg selv. Igjen er det så enkelt som at jeg nå forbruker omtrent det samme som jeg putter i meg. Hvilke endringer har jeg gjort de siste par årene?
Hodvedendringen er helt klart FYSISK AKTVIVITET samt et sunnere kosthold. Dere ser av min "merittliste" i menyen til høyre, at jeg har deltatt på en del løp, renn og ritt. Jeg har aldri i mitt liv vært så fysisk aktiv som jeg er nå. Fysisk aktivitet bidrar til forbruk av kalorier. Dessuten putter jeg ikke i meg like mye mat/gotterier som tidligere. Potetgull spiser jeg så og si aldri (ikke det at jeg ikke har lyst på!), og når jeg gjør det er det ikke de største mengder. Sjokolade unner jeg meg både nå og da, men ei heller i de store mengder som tidligere. Kostholdet mitt nå vil jeg hevde er sunt. Det blir mange fiske- og kyllingmiddager med grønnsaker og få kjøttmiddager. Til lunsj spiser jeg gjerne knekkebrød med makrell i tomat; nam!
Sier jeg at det er enkelt å gå ned i vekt? Ja det er enkelt! Det som er vanskelig er å holde vekta der nede! HVER DAG må jeg gjøre mine valg i forhold til om jeg ønsker å beholde vekta der jeg har den nå. Hver dag må jeg holde fokus, hvis ikke går vekta sakte og sikkert oppover igjen. Ikke det at jeg ikke "unner meg noe" nå og da. Jo da, jeg spiser kake om det blir tilbudt, og jeg spiser gjerne en sjokolade. Bare ikke så ofte som før. Og blir det mye spising i en periode, må jeg taue meg selv inn ved å spise mindre i en periode. Jeg skriver ikke "trimme mer", fordi jeg jevt over har tre trimøkter i uka. For meg er det det jeg får til ved siden av jobb, studier og familie.
Min vekthistorie: Da jeg var 16 år veide min 159,5 cm høye kropp 60 kg. Min rygglege på Sophies Minde sa jeg aldri måtte finne på å veie mer enn det. Det skulle jeg komme til å gjøre. Vekta økte sakte og sikkert etter hvert som jeg ble eldre.
Jeg har en kraftig benbygning, det har jeg alltid hørt. "Du slekter på farmor", ble det sagt. Famor var ei lita og ferm dame (som levde til hun ble godt over 100). Slik sett kunne jeg gi genene skylda for min høye vekt, om jeg skulle ha lyst...
22 år gammel ble jeg student og flyttet hjemmifra. Å skulle styre min egen mat-dag ble ikke akkurat en kroppslig suksess. Jeg likte å bo alene uten noen som fortalte meg hva jeg skulle eller burde spise. Noen dager valgte jeg dessert som middag. Dvs. jeg kunne velge en stor pose potetgull m/ dipp til middag. Mye sjokolade ble det også, gjerne hver dag. Kroppslig aktivitet ble det mindre av. Kun sykling til og fra skolen. Vekta gikk oppover i løpet av fem års studietid.
Da jeg var 30 stod vektnåla på 67 kg. I løpet av de ti årene som så fulgte, så jeg flere ganger 72 kg-tallet. Vekta stabiliserte seg på 68-70 kg. Selv mener jeg at det hele har sammenheng med mine matvaner kombinert med lite fysisk aktivitet. Det er faktisk en sammenheng mellom hva jeg putter i meg av energi, hva jeg forbruker og hva kroppen veier. Putter jeg daglig i meg mat, potetgull og sjokolade som utgjør 3-4000 kalorier, samtidig som jeg kun forbruker 1900, ja, da går vekta mi opp. Enkel logikk. Jeg levde altså i flere år med for mye inntak i forhold til det jeg forbrukte.
Mens jeg var i 30-årene klarte jeg et par ganger å gå ned i vekt. Jeg gikk på Grete Roede-kurs. Supert opplegg! Tanken er den samme: Forbruk mer enn du putter inn og du går ned i vekt. Og jeg gikk ned i vekt. For bare å gå opp igjen etter endt kurs. Hvorfor? Jo, svaret er atter enkelt: Jeg putta mer inn enn det jeg forbrukte.
Så, for to år siden, mens vekta viste 68 kg, bestemte jeg meg atter å gå ned i vekt ved hjelp av Grete Roede. I løpet av et halvt år gikk jeg ned 10 kg; superfornøyd! Og jaggu har ikke vekta holdt seg stabil mellom 58 og 60 kg nå i halvannet år! Jeg har altså klart å stabilisere meg 10 kg under der jeg vaket for få år siden. Dette har ikke kommet av seg selv. Igjen er det så enkelt som at jeg nå forbruker omtrent det samme som jeg putter i meg. Hvilke endringer har jeg gjort de siste par årene?
Hodvedendringen er helt klart FYSISK AKTVIVITET samt et sunnere kosthold. Dere ser av min "merittliste" i menyen til høyre, at jeg har deltatt på en del løp, renn og ritt. Jeg har aldri i mitt liv vært så fysisk aktiv som jeg er nå. Fysisk aktivitet bidrar til forbruk av kalorier. Dessuten putter jeg ikke i meg like mye mat/gotterier som tidligere. Potetgull spiser jeg så og si aldri (ikke det at jeg ikke har lyst på!), og når jeg gjør det er det ikke de største mengder. Sjokolade unner jeg meg både nå og da, men ei heller i de store mengder som tidligere. Kostholdet mitt nå vil jeg hevde er sunt. Det blir mange fiske- og kyllingmiddager med grønnsaker og få kjøttmiddager. Til lunsj spiser jeg gjerne knekkebrød med makrell i tomat; nam!
Sier jeg at det er enkelt å gå ned i vekt? Ja det er enkelt! Det som er vanskelig er å holde vekta der nede! HVER DAG må jeg gjøre mine valg i forhold til om jeg ønsker å beholde vekta der jeg har den nå. Hver dag må jeg holde fokus, hvis ikke går vekta sakte og sikkert oppover igjen. Ikke det at jeg ikke "unner meg noe" nå og da. Jo da, jeg spiser kake om det blir tilbudt, og jeg spiser gjerne en sjokolade. Bare ikke så ofte som før. Og blir det mye spising i en periode, må jeg taue meg selv inn ved å spise mindre i en periode. Jeg skriver ikke "trimme mer", fordi jeg jevt over har tre trimøkter i uka. For meg er det det jeg får til ved siden av jobb, studier og familie.
lørdag 19. juni 2010
Meg, en fotballfreak :)
Ikke vært mye trening på denne uka. Vi snakker fotball- VM, og jeg koser meg fra tid til annen med en fotballkamp via TV-skjermen. Hvilket lag heier jeg på? Italia er på topp! Er borte vekk i landet Italia, bare må heie på laget derifra!
Jeg er en gammel fotballspiller. Det startet i gata her, sammen med gutta, fra jeg var knøtt. Så det lokale jentelaget. Som voksen ble det bedriftsfotball. Og der endte min fotballkarriere for 10 år siden. Det var da, i den sesongens første kamp, at mitt korsbånd røk. Nå blir det å kose seg foran TVen med en kamp. Men kommer det en fotball i min vei, type mens jeg har inspeksjon i skolegården, da er jeg ikke sen med å slå den pent og velplassert avgårde :)
Jeg er en gammel fotballspiller. Det startet i gata her, sammen med gutta, fra jeg var knøtt. Så det lokale jentelaget. Som voksen ble det bedriftsfotball. Og der endte min fotballkarriere for 10 år siden. Det var da, i den sesongens første kamp, at mitt korsbånd røk. Nå blir det å kose seg foran TVen med en kamp. Men kommer det en fotball i min vei, type mens jeg har inspeksjon i skolegården, da er jeg ikke sen med å slå den pent og velplassert avgårde :)
onsdag 16. juni 2010
Meg, en i...-freak :)
For oss ihuga iPhone-fans er jo denne lille stripa av Mike Smith festlig :) Fant den i Aftenposten - og på nett; Las Vegas Sun.
Jeg innrømmer åpent at jeg er en totalt i...-freak. Slik er denne tegningen ikke mindre festlig enn den forrige :)
lørdag 15. mai 2010
Treningsabstinenser
Dagene går uten at jeg har vært ute på hverken jogge- eller sykkeltur. Lengre halvdel hageblogger så jeg blir rent misunelig; flere nye bilder og innlegg hver dag. Slik vil jeg også ha det. Ja, ikke flere treningsinnlegg hver dag, men i hvert fall en tre i uka! Vel, da kjem nok, bare kroppen er kvitt rusket som herjer inni der nå. Og mens jeg venter er det alltids en teknologiverden å kose seg med.
torsdag 13. mai 2010
Forkjølet...
Passer liksom ikke å være syk i disse dager. Vil gjerne ut å jogge en tur, vil gjerne sykle. Men ligger til sengs med pyton hoste og verkende kropp. Etter å ha sovet de fleste av siste døgns timer er dog feberen borte. Jeg velger å tro at jeg kan friskmelde meg selv i løpet av nærmeste døgn :) Hallo, vi snakker jo 17. mai om kun få dager! Jeg bare SKAL marsjere på Karl Johan den dagen!
mandag 10. mai 2010
onsdag 5. mai 2010
Mange måter å trene på
Det går an å trene i arbeidstiden. Spesielt når treningen går ut
på å øve inn en låt på gitar - som skal brukes til å kompe to
klasser på den vemodig vakre låta Fields of Gold. Eva Cassidys
versjon er fantastisk.
http://bit.ly/O2CMo
på å øve inn en låt på gitar - som skal brukes til å kompe to
klasser på den vemodig vakre låta Fields of Gold. Eva Cassidys
versjon er fantastisk.
http://bit.ly/O2CMo
tirsdag 4. mai 2010
Det snør, det snør
Det er jo litt artig med snøvær i mai. Kan i det minste bli en god historie.
Jeg har ikke løpt siden torsdag. Tro om jeg får meg en liten tur i kveld?
Jeg har ikke løpt siden torsdag. Tro om jeg får meg en liten tur i kveld?
søndag 2. mai 2010
Hvorfor trene?
Jeg klarer ikke gi noe enkelt svar på det. Kan forsøke med en slags liste:
1. Det er godt bare det å være ute i aktivitet.
2. Godt å vite at denne 45-årige kroppen faktisk kan løpe to mil, sykle ni mil og gå på ski fem mil.
3. Godt å kjenne at kroppen er i nogenlunde form. Det gir også psykisk energi.
4. Straks er årets viktigste dag her; 17. mai. Den dagen skal jeg marsjere noen km. For en som bærer et av de største og tyngste instrumentene, kreves det en viss fysisk form :)
Jeg legger ellers en viss vekt på å kombinere egentrening med familielivet. I dag har min lille familie (to voksne, sønn, dvergduddel) gått i distriktet rundt Songsvann og funnet noen Postjakta-poster.
1. Det er godt bare det å være ute i aktivitet.
2. Godt å vite at denne 45-årige kroppen faktisk kan løpe to mil, sykle ni mil og gå på ski fem mil.
3. Godt å kjenne at kroppen er i nogenlunde form. Det gir også psykisk energi.
4. Straks er årets viktigste dag her; 17. mai. Den dagen skal jeg marsjere noen km. For en som bærer et av de største og tyngste instrumentene, kreves det en viss fysisk form :)
Jeg legger ellers en viss vekt på å kombinere egentrening med familielivet. I dag har min lille familie (to voksne, sønn, dvergduddel) gått i distriktet rundt Songsvann og funnet noen Postjakta-poster.
søndag 21. februar 2010
OL
Jeg følger med på OL med stor entusiasme! Stort når Tora vinner gull, Aksel fyker nedover i 114 km/t og når Marit løfter hender m/ staver over hodet for å signalisere seier! Skiskyting er nervepirrende. Emil er bannende. Petter er provoserende. Og curlinggutta har festlige bukser - i tillegg går de for medalje :)
onsdag 9. september 2009
Valgtider
Få dager igjen til stortingsvalget. Leser om elever ved Ål videregående hvor 10 % har stemt på Vigrid. Hva skjer`a????? En titt på www.vigridtvedt.net hadde kanskje vært noe for den oppvoksende slekt. Bare les hva der skrives om det vi tidligere omtalte som negre; Vigrid bruker ennå denne betegnelsen. Eller hva med dette sitatet: "Vi som er av nordisk ætt er Guds(Odins) utvalgte folk. Gud er kun et annet navn på vårt folk: Gotere. Det fører selvsagt til hat fra de ikke-utvalgte og selvhat fra hjernevaskete anti-hvite rasister. Dette hatet må bekjempes og vårt Guddommelige (Gotiske) folks fremtid må sikres." Jeg får noen tanker til frp: "Meg og mitt i sentrum. Jeg er en ener. Jeg vil ha billig sprit. Jeg vil ikke betale TV-lisens. Jeg vil kjøre min SUV og spy ut dritt. Jeg. Jeg. Jeg." Vigrid og frp har noe felles. Dette innoverskuende med egoet i sentrum. Uten tanke for livet på jorda forøvrig. Drit i resten bare jeg har det bra! Vigrid er selvsagt mye, mye verre enn frp. Vigrid "driter" jo ikke i resten. De snakker og skriver helt uhørte ting om resten.
torsdag 21. mai 2009
mandag 18. mai 2009
fredag 15. mai 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)








