Skrekken, fordi det betyr som skriften sier at man har brutt dagens renn/ritt/løp. Det er jo trist, fordi mange av oss legger ned tid, krefter og penger i oppkjøringen til et Birken-arrangement. Samt det å fullføre gjerne er en seier i seg selv.
Opplegget mitt for årets Birkebeinerrenn var som følger: Kjørte til Hamar fredag ettermiddag og overnattet der på Scandic hotell. Dette hotellet er helt ok. Billig - og ikke minst tilpasset oss Birken-folk: Frokosten var klar fra klokka fem i dag tidlig :)
Fra Hamar tok vi en Birken-buss til Rena klokka 6:30. Det ble slik litt flere timer søvn natten til Birken enn om jeg hadde tatt buss grytidlig fra Oslo. Det har jeg gjort flere ganger tidligere.
Kjente alt da jeg stod opp i dag at luftveiene ikke var på parti med meg. Opplevde samme på siste joggetur før Birken: en enorm høy - for meg - gjennomsnittspuls på den joggeturen. Hev da også etter pusten flere ganger på den joggeturen.
Vurderte alt før start i dag om jeg skulle droppe stille, men kom til at jeg skulle forsøke opp til Skramstad, etter ca. en time, og da kjenne på hvordan kroppen hadde det.
Om astma kan jeg si at når luftveiene tetter seg, kan det bli vanskelig å puste skikkelig. Astma har jeg forøvrig hatt fra jeg var barn og har i mine fleste år klart å holde den i sjakk med rett medisinering. Frustrende og noe bekymringsfullt da for meg at denne siste uka har bydd på pusteproblemer, til tross for jevn medisinering.
Jeg kom meg opp til Skramstad på ikke hakkende gal tid for meg å være, kun et par minutter etter merketiden. Astmaen var ikke bra på dette tidspunkt (og er det fremdeles ikke i skrivende kveldsstund hjemme i sofaen). Det var heller ikke høyre lyske. Den har jeg for tiden smerter i hele tiden når jeg går på langrenn (smertene setter seg på baksiden når jeg jogger).
I tillegg meldte ryggen seg også på etter hvert som oppoverbakkene ble forsert. Jeg har en kjent skiveutglidning. Denne har jeg noen ganger de siste årene opplevd "gi lyd fra seg" ved oppoverbakker langrenn. Det er som om noen stikker en stav i nedre del av ryggen på venstre side. Det hugger til. Kan kanskje sammenlignes med å borre i ei tann uten bedøvelse. Når boret treffer nerven, omtrent slik kjennes det i min rygg når det hugger til.
Med disse tre vondtene skred jeg da fremover i Birken-løypa. Sinnet ble etter hvert ganske tungt. Skulle jeg bryte? "Virker i grunnen ganske snilt gjort mot kroppen å gjøre det", sa jeg til meg selv. Men jeg brøt ikke. Kom meg til mål på en, også for meg, dårlig tid. Samtidig skal der sies at mange tider i dag var av det dårligere slaget. Føret var trått. Landet på 5:47:44 - knappe 39 minutter etter merket.
Kan raskt fortelle om dagens vær: Var spådd veldig kaldt ved start, og det var nok rundt 14 kalde klokka 09:55 da jeg startet. Samtidig varmet sola godt (strålende sol hele veien), så kulda bød ikke på problemer. Hadde smurt med blå grunnvoks (varmet inn) og VR40. Det holdt omlag til halvveis i rennet. Stoppet da opp og la på litt Blå Extra og VR45. Det holdt i ca. 200 meter. Glatt som fy. Jeg valgte ofte å gå mellom sporene i oppoverbakkene.
Note til meg selv: Dra med Birken-bussen til start fra Rena sentrum1,5 timer før rennstart for å unngå stress. Flott med den lette boblejakka i ryggsekken; god å ha på når i mål. Dropp briller hvis det kun er pga. sola; den er aldri rett i mot.
