I helgen syklet jeg da Rallarvegen med mine to søsken pluss en kollega av bror. Lørdagen startet vi 8.30 fra Haugastøl. Det ble ganske fort klart at brors kollega ikke holdt samme tempo som oss andre. Bror var gentleman og tok følge med kollega, mens søster og jeg syklet avgårde. Været var strålende, med sol, ca. 4 grader og medvind. Det ble fort varmt der vi syklet oppover!
Vi tok det pent og pyntlig med flere stopp. Ankom Vatnahaslen (63 km fra Haugastøl) kl. 13.10. Sjekket inn på vårt rom, tok en matpause og syklet så ned til Flåm, 20 km nedover. Så for første gang i mitt liv har jeg da syklet hele Rallarvegen på en dag :)
Ettersom vi skulle sove på Vatnahalsen, var det å sykle opp igjen dit etter en halvtimes pause i Flåm, hvor vi spiste litt sjokolade og så på turistene. Bakkene oppover mot Vatnahalsen var tøffe for legger og lår. Da vi kom til Myrdalssvingene (som det er 21 av) gikk vi av syklene og trillet dem oppover.
GPSen viste 104.5 km på denne lørdagen. Etter en bedre middag og kaffe sovnet jeg rimelig kjapt.
Opp tildig på søndag, spise frokost og så på sykkelen igjen. Brors kollega tok toget. Vi tre søsken bega oss på vei oppover mot Fagernut og derifra til Finse og tilbake til Haugastøl; altså samme turen som på lørdag, bare motsatt vei og minus ned og opp til Flåm! Søndages tur ble tøffere enn lørdagens. Kroppen var sliten etter over ti mil dagen før. Selv med Vivitex-buksa kjente jeg godt til mine lår. Krampa banket på, men dukket heldigvis ikke frem. I tillegg hadde vi motvind... Kom oss dog vel frem til Haugastøl før kl. 16 søndag. Jeg gleder meg alt til neste år! Dette er jo en årlig hendelse i vår familie. Dvs. bror sykler hvert år her, søster og jeg pluss evt. andre er med år om annet. Jeg var ikke med i fjor da jeg løp Oslo halvmaraton; den droppet jeg med glede i år til fordel for denne flotte turen. Jeg er med neste år, søster ikke da hun er utenlands på det tidspunktet.
Bildet her er tatt på vei oppover mot Klevagjelet søndag morgen.
mandag 27. september 2010
onsdag 22. september 2010
Magnesium, vitamin b og Vivitex
Nå har jeg to dager bak meg med inntak av magnesiumpiller og vitamin b. Har også gått med Vivitex-buksa under Ola-buksa hver dag.
Ikke vet jeg helt hva som er høna og egget her, men fakta er at jeg nå, fire dager etter Birkebeinerløpet, kjenner meg nesten restituert i legger og lår :)
Etter Halvtraver`n drøye to uker siden, var jeg stiv/støl/stinn i legger og lår i maaaange dager. Den gang tok jeg ikke magnseium eller vitamin b. Spørsmålet er om det er disse to i samarbeid med Vivitex-buksa som skal få æren av min (tilsynelatende i hvert fall) raske restitusjon etter Birkebeinerløpet? Jeg kan se en annen "æresfaktor" også: Jeg restituerer meg raskere nå fordi jeg har vært gjennom et langt løp i forkant av Birkebeinerløpet. Før Halvtraver`n var det lenge siden jeg hadde løpt en tur av en viss distanse.
Ikke vet jeg helt hva som er høna og egget her, men fakta er at jeg nå, fire dager etter Birkebeinerløpet, kjenner meg nesten restituert i legger og lår :)
Etter Halvtraver`n drøye to uker siden, var jeg stiv/støl/stinn i legger og lår i maaaange dager. Den gang tok jeg ikke magnseium eller vitamin b. Spørsmålet er om det er disse to i samarbeid med Vivitex-buksa som skal få æren av min (tilsynelatende i hvert fall) raske restitusjon etter Birkebeinerløpet? Jeg kan se en annen "æresfaktor" også: Jeg restituerer meg raskere nå fordi jeg har vært gjennom et langt løp i forkant av Birkebeinerløpet. Før Halvtraver`n var det lenge siden jeg hadde løpt en tur av en viss distanse.
mandag 20. september 2010
Birkebeinerløpet og bekledning
Hadde helt glemt å skrive noe om dette etter løpet. Vel, jeg stilte altså i singlet og shorts (i tillegg til et svettebånd rund venstre håndledd, sokker, sko, sports-bh og underbukse). Kaldt var det på Sjusjøen (ca. 10 grader). Folk så rart på meg, noen lo. Selv var jeg happy, selv om jeg hutret akkurat der før start! For jeg har jo løpt noen turer tidligere i kaldt vær. Jeg vet at bare jeg har kommet i gang med joggingen, blir jeg fort varm. Og sannelig ble jeg ikke varm i kroppen også under Birkebeinerløpet! Perfekt antrekk for denne dagen :)
Tar man en titt på finndittbilde.no skal der letes lenge etter de med shorts og singlet. Jeg så derimot de som hadde bundet sin jakke rundt livet.... Ikke ideelt å jogge km på km med noe flagrende rundt livet...
Apropo finndittbilde.no: Jeg var heldig både under Birkebeinerrennet og FredagsBirken; fikk fine bilder av meg selv :) Dessverre intet bilde av meg nå på lørdag. Kun et lite glimt bak en gjeng med andre folk. Synd, liker å ha slike bildeminner. Får ta det igjen neste år :)
Tar man en titt på finndittbilde.no skal der letes lenge etter de med shorts og singlet. Jeg så derimot de som hadde bundet sin jakke rundt livet.... Ikke ideelt å jogge km på km med noe flagrende rundt livet...
Apropo finndittbilde.no: Jeg var heldig både under Birkebeinerrennet og FredagsBirken; fikk fine bilder av meg selv :) Dessverre intet bilde av meg nå på lørdag. Kun et lite glimt bak en gjeng med andre folk. Synd, liker å ha slike bildeminner. Får ta det igjen neste år :)
Rulleskitur i dag
I dag var jeg ute på en liten og rolig rulleskitur i Maridalen. Totalt 6 km. Det gjorde godt for denne kroppen! Brukte lite av de vonde og støle musklene, var bevisst løs og ledig i lårene. Kjente meg myk og fin etter turen :) Mykheten varte noen timer. Nå på kvelden er jeg omtrent stokk stiv igjen...
Har gått til innkjøp av magnesium-piller i kveld. Disse pluss vitamin B skal visstnok kunne gjøre noe for en støl kropp, om jeg skal tru det jeg har googlet meg frem til. Jeg forsøker. Ikke bare tro. Men også å putte i meg pillene! "Se hva som skjer"!
Har gått til innkjøp av magnesium-piller i kveld. Disse pluss vitamin B skal visstnok kunne gjøre noe for en støl kropp, om jeg skal tru det jeg har googlet meg frem til. Jeg forsøker. Ikke bare tro. Men også å putte i meg pillene! "Se hva som skjer"!
søndag 19. september 2010
Krampe i lår og legger
Jeg forsøker google meg frem til en løsning...
Saken: Under FredagsBirken opplevde jeg for første gang i mitt liv å få krampe i lårene. Dette skjedde etter å ha syklet noen mil. Jeg hadde tatt rimelig bra i; syklet så fort jeg kunne en bra bit. Så kom krampene. Hogg til. Spesielt i oppoverbakkene.
Uka etter FredagsBirken tok jeg det med ro; trente ikke. Så kom Halvtraver'n, en lørdag drøye uka etter FredagsBirken. 15 km løping gjennom Marka. Krevende terreng, a la Birkebeinerløpet. Mye offroad, leire, stein, kvister. Kjente at lårene ble tunge/stinne på slutten. Dagen etter kunne jeg knapt nok gå! Var stiv så det holdt.
De to ukene etter Halvtraver'n har jeg hatt noen få joggeturer: tre den første uka, to den andre. Lengden på turene rundt 8.5 km. Tunge lår hele tiden frem til Birkebeinerløpet, men allikevel litt bedre dag for dag.
Så Birkebeinerløpet: Kjente leggkrampen snek seg innpå etter åtte km. Skikkelig krampe opplevde jeg heldigvis ikke før etter målpassering. Men altså: murrende legger og lår som ble stivere og stivere / stinnere og stinnere / tyngre og tyngre utover i løpet.
I dag, dagen etter Birkebeinerløpet, er jeg svært så stiv i legger og spesielt i lår. Sitter jeg rolig for lenge (type lengre enn noen få minutter), er det vondt å komme seg på beina.
Jeg konkluderer med at det var for kort tid mellom FredagsBirken og lårkrampene der til Halvtraver`n uka etter. Videre konkluderer jeg med at de to ukene mellom Halvtraver`n og Birkebienerløpet også var for kort tid i forhold til å restituere legger og lår.
Så hva er nå løsningen for å restituere lår og legger? Søk på Internett sier alt og ingen ting... Ta det med ro, ikke presse seg, rolige og korte joggeturer etter et par dager. Ikke konkurrere på mange uker. Full restitusjon kan ta måneder.
Hvordan hindre at jeg skal oppleve krampe og stinne lår i fremtiden? Jeg har ikke funnet svaret. Ennå.
Saken: Under FredagsBirken opplevde jeg for første gang i mitt liv å få krampe i lårene. Dette skjedde etter å ha syklet noen mil. Jeg hadde tatt rimelig bra i; syklet så fort jeg kunne en bra bit. Så kom krampene. Hogg til. Spesielt i oppoverbakkene.
Uka etter FredagsBirken tok jeg det med ro; trente ikke. Så kom Halvtraver'n, en lørdag drøye uka etter FredagsBirken. 15 km løping gjennom Marka. Krevende terreng, a la Birkebeinerløpet. Mye offroad, leire, stein, kvister. Kjente at lårene ble tunge/stinne på slutten. Dagen etter kunne jeg knapt nok gå! Var stiv så det holdt.
De to ukene etter Halvtraver'n har jeg hatt noen få joggeturer: tre den første uka, to den andre. Lengden på turene rundt 8.5 km. Tunge lår hele tiden frem til Birkebeinerløpet, men allikevel litt bedre dag for dag.
Så Birkebeinerløpet: Kjente leggkrampen snek seg innpå etter åtte km. Skikkelig krampe opplevde jeg heldigvis ikke før etter målpassering. Men altså: murrende legger og lår som ble stivere og stivere / stinnere og stinnere / tyngre og tyngre utover i løpet.
I dag, dagen etter Birkebeinerløpet, er jeg svært så stiv i legger og spesielt i lår. Sitter jeg rolig for lenge (type lengre enn noen få minutter), er det vondt å komme seg på beina.
Jeg konkluderer med at det var for kort tid mellom FredagsBirken og lårkrampene der til Halvtraver`n uka etter. Videre konkluderer jeg med at de to ukene mellom Halvtraver`n og Birkebienerløpet også var for kort tid i forhold til å restituere legger og lår.
Så hva er nå løsningen for å restituere lår og legger? Søk på Internett sier alt og ingen ting... Ta det med ro, ikke presse seg, rolige og korte joggeturer etter et par dager. Ikke konkurrere på mange uker. Full restitusjon kan ta måneder.
Hvordan hindre at jeg skal oppleve krampe og stinne lår i fremtiden? Jeg har ikke funnet svaret. Ennå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
