In heaven

Ja, jeg var i himmelenn nå i helgen som var :) Lite slår det å gå langrenn! Denne fantastiske følelsen når skia glir bortover, når frasparket stemmer. En himmelsk følelse.

Stedet var Skeikampen sammen med Skiforeningen som arrangerte skisamling. Vi var et femtitalls mennesker som ble nivåinndelt i grupper på rundt åtte. To økter lørdag og en søndag. På prgrammet stod diagonalgang, dobbelttak med fraspark, staking og litt fiskebein.

Vel tilbake i byen savner jeg snøen. Ser med glede at det er spådd noen fnugg til helgen; håper det stemmer. Håper videre på mye snø før nyttår, slik at det bare er å spenne på seg skia ved Sognsvann i begynnelsen av januar. Da vil en ukentlige kveldsøkt Sognsvann-Frognerseteren t/r stå på programmet. Ekstra glede blir det selvsagt den dagen skibussen til Mylla starter opp; da er jeg med!

Daffe tider

Ja, det har vært noen daffe uker rent treningsmessig. Syv treningsøkter i hele oktober og tre økter til nå i november. Ikke mye å skrive hjem om.

I november så langt har det gått i trening på Elixia. Har mitt faste opplegg der: først 20 minutter på en ergometersykkel. Setter computeren der på en såkalt variert løype og rekker tråkke rundt syv km på de 20 minuttene. Deretter har jeg en halvtime styrketrening på div. apparater og noen vekter.

Som bildet viser tar jeg også en ballanseøvelse. Bra spesielt for mitt korsbåndopererte kne :)

Det jeg ser frem til nå: Skisamling med Skiforeningen på Skeikampen til helgen!!!!! Kan du tenke deg: Nypreppa løyper, minsu syv grader og sol!!! Gleder meg som en unge!!! Smiler stort ved tanken på sesongens første skitur; vet det blir en fantastisk salig følelse.

Av de tre idrettene jeg surrer med (jogging, sykling og ski) er skigåing det jeg desidert trives best med. Dernest kommer sykling og så jogging på sisteplass.

Forøvrig mener jeg i disse sjakk-VM-tider at sjakk ikke er en idrett. For meg er idrett noe som inneholder et visst fysisk anstrengelsesaspekt. Ikke "bare" hjerneaktivitet. Hadde det vært slik, ville de gutta som hjerteopererte min sønn i seks timer også ha vært idrettsutøvere. Men noen vil da kanskje hevde ulikheten: I sjakk har vi et konkurranseelement, i en hjerteoperasjon ikke. Allikevel... nei, sjakk er ingen idrett.

Holmenkollmarsjen!

Ja, påmeldt!!! Så får det være det samme med Hytteplanmila - som jeg ikke løp pga. denne elendige ryggen. Nå ser jeg fram til vinteren og ikke minst Holmenkollmarsjen. Påmeldingen åpnet i dag for oss som har deltatt tidligere :)

Målet for Holmenkollmarsjen 2014 er å slå egen tid, i hvert fall tiden fra i fjor. Den er drøye syv minutter dårligere enn bestetiden fra 2012. Leser ellers at jeg hadde en tung da i Marka i fjor...

Hytteplamila - har jeg en plan?

Tja, har jeg en plan når det nå er meningen at jeg på lørdag skal løpe Hytteplanmila for første gang? I skrivende stund er jeg litt usikker på om jeg skal løpe pga. denne ryggen min (den med skiveutglidning) som de siste par ukene ikke har vært på sitt beste. Løping på asfalt pleier heller ikke akkurat gjøre den bedre.

På en annen side: Jeg var ute og løp 10 km på søndag som var, første gang jeg løp den uka. Det morsomme var at jeg da løp den ruta det forteste jeg noen gang har gjort (altså ikke så veldig fort, men fort til meg å være)! Og det da selv med en rygg som ikke er god. Så kanskje, skitt au, stiller jeg til start på lørdag.

Min pers på 10 km stammer tilbake fra Sentrumsløpet i 2012 og lyder på 51:46. Det er mulig jeg skal forsøke stille meg bak 50-minuttersballongen på lørdag og se hvor lenge jeg klarer holde følge. Under 54 minutter på ruta er uansett helt klart målet. Hvis jeg stiller da.

Liker ikke løpe....

Det var i hvert fall det jeg tenkte, der jeg løp mot Bjørnholt tidligere i dag. Nydelig høstvær med sol og greier, men løping...

Nei, det er sant: Jeg liker ikke løpe. Vondt for å puste fra omlag tjuende steget (sier det er min astma, men kan jo bare være litt for dårlig form?), vondt her og der underveis. I dag var det en vond hofte etter få kilometere og meget tunge lår mot slutten; oppoverbakkene i det som på Strava kalles Ankerveien nord-syd, kjentes veeeeldig tunge - dette strekket er merket med blått her på kartet til venstre.

Dermed er det ikke sagt at alt ved løping er py. Nei da! Jeg elsker den følelsen jeg har etter å ha løpt, den gode følelsen av å har fullført en tur. Jeg digger å vite at kroppen er sånn nogenlunde i form - den klarer jo løpe 22 km uten å kollapse. Jeg innser at det er dette vedlikeholdet av formen som er viktig for meg - sammen med den gode følselsen etter en joggetur. For ikke glemme det faktum at jogging bidrar til at jeg holder vekta sånn nogenlunde stabil. Slanket meg 12 kg for 4,5 år siden. Samtidig begynte jeg dette livet med jogging, sykling og skigåing. Og vekta har holdt seg sånn nogenlunde. Det gir jeg da joggingen æren for.

Dog en annen glede ved sykling og skigåing! På sykkeltur kan jeg ta meg selv i å nynne og smile, det samme på skitur. Ja, skigåing er vel det som gir mest glede mens det står på! Denne herlig følelsen av å gli innover i Marka i fantastisk preparerte løyper (takk der til Oslo kommune og Skiforeningen). Det er lite som slår den glede jeg da kjenner. Godt da at vi nå skriver oktober og snøen stadig kommer nærmere :)

Ser frem til Skiforeningen helgekurs på Skeikampen i slutten av november; flott start på skisesongen :)