Det var i hvert fall det jeg tenkte, der jeg løp mot Bjørnholt tidligere i dag. Nydelig høstvær med sol og greier, men løping... Nei, det er sant: Jeg liker ikke løpe. Vondt for å puste fra omlag tjuende steget (sier det er min astma, men kan jo bare være litt for dårlig form?), vondt her og der underveis. I dag var det en vond hofte etter få kilometere og meget tunge lår mot slutten; oppoverbakkene i det som på Strava kalles Ankerveien nord-syd, kjentes veeeeldig tunge - dette strekket er merket med blått her på kartet til venstre.
Dermed er det ikke sagt at alt ved løping er py. Nei da! Jeg elsker den følelsen jeg har etter å ha løpt, den gode følelsen av å har fullført en tur. Jeg digger å vite at kroppen er sånn nogenlunde i form - den klarer jo løpe 22 km uten å kollapse. Jeg innser at det er dette vedlikeholdet av formen som er viktig for meg - sammen med den gode følselsen etter en joggetur. For ikke glemme det faktum at jogging bidrar til at jeg holder vekta sånn nogenlunde stabil. Slanket meg 12 kg for 4,5 år siden. Samtidig begynte jeg dette livet med jogging, sykling og skigåing. Og vekta har holdt seg sånn nogenlunde. Det gir jeg da joggingen æren for.Dog en annen glede ved sykling og skigåing! På sykkeltur kan jeg ta meg selv i å nynne og smile, det samme på skitur. Ja, skigåing er vel det som gir mest glede mens det står på! Denne herlig følelsen av å gli innover i Marka i fantastisk preparerte løyper (takk der til Oslo kommune og Skiforeningen). Det er lite som slår den glede jeg da kjenner. Godt da at vi nå skriver oktober og snøen stadig kommer nærmere :)
Ser frem til Skiforeningen helgekurs på Skeikampen i slutten av november; flott start på skisesongen :)
