Astma.....

Jeg har i flere uker nå gått rundt og lurt på hvorfor jeg i mai og juni har kjent astamen min mye mer enn på mange år. Jeg går altså rundt og sliter med pusten, mer eller mindre døgnet rundt. En som har astma vet sikkert hva jeg prater om. Puste ut er en lise, å trekke inn luft er tungt. Til tider svært tungt.

Mai var grei nok mht. astmaen. Tungpustet, ja, men ikke verre enn at jeg klarte meg dagen igjennom uten for mye (bokstavelig talt) pes.

Så kom slutten av mai. Siden da har jeg vært verre enn i mai. Jeg tidvis hiver etter pusten. Døtter på med astmamedisiner morgen og kveld (som jeg jo pleier å gjøre året igjennom), noen dager putter jeg på et par ganger til i løpet av dagen. Hjelper liksom ikke. Særlig tett innomhus.

Her sist helg gikk lyset opp for meg, dvs. jeg tror det. Hva skjedde 1. mai-helgen? Jo, scæferen Wilma kom i hus. Hva skjedde i slutten av mai? Jo, schæferen Wilma begynte å røyte. Jeg er mao. redd for at min astmaforverring henger sammen med Wilma.

Moralen? Jeg kvitter meg ikke med Wilma sånn med en gang; no way! Lar det gå over sommeren. Er jeg i august stadig plaget med tunge luftveier, da tenker jeg låne bort Wilma et par uker for å se om luftveiene letter. For det er jo ikke sikkert at forverret astma henger sammen med Wilma; håper ikke det ....

I dag jogget jeg en fast rute på drøye seks km. Jeg har aldri jogget den turen på så lang tid som i dag.... Astmaen sa klart i fra om hva den syntes der jeg jogget. Samtidig har jeg tenkt å vise den! I løpet av uka skal jeg jogge turen på minst to minutter raskere!!!