Vårens vakreste eventyr!

Ja, dagen er her. Drøye to timer til jeg skal løpe etappe 10; 2480 meter lang. En etappe som starter med en god og lang nedoverbakke. Kneet, det korsbåndopererte-for-ni-og-et-halvt-år-siden, gruer for akkurat denne nedoverbakken.

Kjenner spenningen i kroppen. Som før en konsert hvor jeg skal spille solo. Denne spenningen bare er der uten at den gjør så mye skade; heldigvis!

Er jeg opptatt av å oppnå en, for meg, akseptabel tid? Jepp. Skuler hen på tider fra i fjor... Har en tid i hodet som jeg drømmer om. Skal jeg røpe den? Noup. Lar den forbli i hodet. Se hva som skjer!