Oppsummering 2015 og et blikk fremover

For å begynne med det nye året:
Startet bra i dag med å finne en cache samt jogge en rundtur på 8 km :) Er nå oppe i 20 cacher; fremdeles mao. en skikkelig fersking!

Et tilbakeblikk på 2015: For meg personlig var dette et annus horribilis. Sorg var i stor grad innom meg både på privaten og på jobb. Dog, jeg har også noe fine øyeblikk å se tilbake på; de dukket opp på fritiden:

1) Jeg fullførte min første maraton siste dag i mai. En helt salig følelse å komme i mål!

2) Jeg klokka inn med 4-tallet først på Birkebeinerrittet i august. Den følelsen var like salig som ved fullført maraton. Endelig se dette 4-tallet som jeg har drømt om i flere år både på Birken ski og sykkel!

3) Siste ´instant´ lykke-øyeblikk var i Den blå lagunen på Island. Å oppleve den luksøriøse loungen, bli tatt godt vare på av sjefen og personalet, få alt påspandert... Det var salig lykke! (Det skal sies at all denne gratis luksus har sin forhistorie som jeg her ikke kommer inn på).

2016 håper jeg blir i et annet lys enn 2015. Mulighetene er der :) Ser i første omgang frem til å gå på ski i Marka (snøen kommer vel i rikt monn nå utover!).

Første dag med startnummer i 2016 er på Holmenkollmarsjen 13. februar.




Ett av de salige 2015-øyeblikkene: I ferd med å fullføre mitt første maraton :)

Håper jeg får mist ett av disse salige øyeblikkene også i 2016.

Geocaching; hekta!

Sist lørdag startet jeg opp med geocaching og Stolpejakten i mitt nærmiljø på Tveita. Stolpejakten er en familievennlig sak hvor postene er enkelt å få øye på nettopp på stolper. Lørdag fant jeg en stolpe og kommer ikke til å lete veldig mye etter flere. Til det ble jeg alt for hekta på geocaching!

Jeg surret da rundt på Tveita. Hadde funnet frem til de rette koordinater, men forstod ikke hva jeg skulle se etter! Tittet over og under, inni og oppå alle tenkelige steder. Da kom det ei dame forbi, kledd i turantrekk. Hun så på meg, og jeg spurte straks om hun drev med geocaching. Heldigvis, det gjorde hun! Jeg ble vist hvor cachen var (et greit og åpenabart sted, viste det seg).

Etter den første veiledningen forsøkte jeg finne en "kæsj" til på lørdag uten å lykkes. Søndag, derimot, da ble det seks stykker :) Både i sivilisajsonen på dagen og ute i skogen i mørket. Geocache-appen viser vei sånn rimelig nøyaktig. Når koordinatene er rette, erfarer jeg likevel at jeg må lete litt rundt før jeg finer cachen.

Det er ikke til å nekte for at å gå ute i sivilisasjonen alene på jakt etter en "kæsj" kan være litt små-flaut. Kæsjene kan jo befinne seg både høyt og lavt og det midt der folk ferdes. Som geocacher kan jeg da virke litt mistenkelig der jeg titter og krabber og klatrer :)