Jeg surret da rundt på Tveita. Hadde funnet frem til de rette koordinater, men forstod ikke hva jeg skulle se etter! Tittet over og under, inni og oppå alle tenkelige steder. Da kom det ei dame forbi, kledd i turantrekk. Hun så på meg, og jeg spurte straks om hun drev med geocaching. Heldigvis, det gjorde hun! Jeg ble vist hvor cachen var (et greit og åpenabart sted, viste det seg).
Etter den første veiledningen forsøkte jeg finne en "kæsj" til på lørdag uten å lykkes. Søndag, derimot, da ble det seks stykker :) Både i sivilisajsonen på dagen og ute i skogen i mørket. Geocache-appen viser vei sånn rimelig nøyaktig. Når koordinatene er rette, erfarer jeg likevel at jeg må lete litt rundt før jeg finer cachen.
Det er ikke til å nekte for at å gå ute i sivilisasjonen alene på jakt etter en "kæsj" kan være litt små-flaut. Kæsjene kan jo befinne seg både høyt og lavt og det midt der folk ferdes. Som geocacher kan jeg da virke litt mistenkelig der jeg titter og krabber og klatrer :)
