Mai byr da i år også på (forhåpentligvis) min første maraton. Det skjer i Edinburh 31. mai. I skrivende stund er jeg i tvil om jeg klarer fullføre hele distansen.
I kveld jogget jeg den samme 30 km-turen jeg hadde for fem og en halv uke siden. Jeg syntes 30 km var tungt den dagen. Det var ikke mindre tungt i dag, heller tvert om. Etter drøyt halvveis begynte det røyne skikkelig på. Vondte her og der, type bakpå lår og i knehasen. Drikkesekken gnagde også litt, og den vonde vristen er ennå ikke bra. Et par ganger valgte vi å gå noen meter (jogget med den beste søsteren min), det var da vi snudde og helte i oss hver vår gel, samt da vi hadde fem km igjen. Begge ganger gikk vi type 200 meter. Siste gåinga hadde vi for at jeg skulle få strukket ut litt. Vet ikke akkurat om det hjalp. Godt jeg stadig er utstyrt med en god porsjon vilje. I "mål" skulle jeg, men vel hjemme var beina noen enorme tømmerstokker (det var de underveis også!), og det var vanskelig å gå.
Så hvordan klare jogge hele 12 km til??? Har jeg stålvilje til det???
Løp forøvrig helt ok på Sentrumsløpet forrige helg. Slo så vidt min egen tid fra i fjor. Sier meg fornøyd med det - selv om den beste søster knuste meg med 31 sekunder :)
