Brillene på bildet lot jeg etter hvert bare henge rundt halsen, da sola var aldri midt i mot oss.
Det var noen minusgrader ved start. Jeg la da oppå guruputa og Blå extra-lagene et lag Vauhti oransj ("morot") og et par-tre lag Rode viola multigrade. Mens jeg stod i startslusa la jeg også på et lag VR55 med et lag VR45 oppå - det virket nemlig en smule glatt.
Feste hadde jeg hele veien og gliden var bra, ikke minst i nedoverbakkene. Merket at jeg tok igjen folk. Litt trått på flatene. Var det guruputas skyld? Tja, så at også andre hadde det litt trått.
Da jeg stod på start, angret jeg: Venstre tommel var vondere enn noen gang (det sa et lite "knakk" i den forrige uke, ble ok for så ile til med smerter nok en gang nå på torsdag). Bare det å få på meg hansken - for deretter tre på staven.... Vondt, vondt, vondt. Men jeg gikk nå. Kjente spesielt til tommelen da jeg staket. Min vonde høyrevrist meldte seg også på underveis. Lot smertene stå til.Vel i mål så jeg at innsiden av venstre hånd, den puta som er ved tommelen, hadde hovnet skikkelig opp. Verket som besatt og gjør det nå fortsatt dagen etter.
Merket meg at folk i år ikke hadde god køkultur. Mange vaket i de venstre sporene, selv om de gikk sakte. Litt trist det, for da måtte jeg bruke krefter på å manøvrere meg inn og ut av løypa for å komme meg forbi. Også kjipt med all søppel i løypa. Det lugga bra til tider. Tydelig gir guttene og jentene i de raske puljene bengen i regelen om å ikke forsøple. Her gjelder det bare komme raskest mulig til mål, glem dem som kommer etter.
Etter tre mil kom første krampetendens i høyre fremre lår. Etter hvert krampetendenser også i venstre lår på begge sider samt venstre legg. Tok det da litt rolig for ikke trigge krampene til å blomtsre skikkelig. Fikk nok for lite drikke og mat i meg underveis kontra hva jeg forbrukte. Et sted stoppet jeg opp og fikk en publikummer til å ta frem en liten energidrikk jeg hadde i sidelomma på sekken. Det hjalp litt å få i meg den energien :)
Nedfartene fra Sjusjøen var som de pleier: Helt oppskrapt i høyre og venstre løp med en stor snøhaug i midtranden. Som vanlig falt folk som fluer. Jeg holdt god avstand, men måtte pga. min gode glid flere ganger bremse kraftig opp for ikke kræsje i folk som lå nede.
Jeg forstod på tidene underveis at jeg gikk bra til meg å være. Vel i mål slo jeg min gamle pers med 16:06 :) Ikke forstår jeg hvorfor jeg perset med det heller dårlige langrennsgrunnlaget jeg har i år (23,54 mil). Dog var det ikke kun jeg som perset: elite dame og elite herre satte også nye rekorder.
Nå skal jeg telle på knappene om jeg også neste år skal gå for trippelen. Dette året er sjette gang jeg tar trippelen. Får se om motivasjonen kommer for å gyve løs på nok et år. Får ta unna løpet i juni og rittet i august før endelig avgjørelse:)
