Kroppen var ikke akkurat innstilt på å skulle løpe i dag. Har som sagt vært nede for telling de siste dagene. Hoste, tette luftveier, rennende nese, ikke helt oppesen i kroppen - og nok en natt med dårlig søvn. Men løpe, det skulle jeg!
Jeg har hatt gleden av å løpe i Holmenkollstafetten siden 2009. Det første året for et lag jeg kun kjente en som kjente til at de trengte en ekstra løper. Det ble etappe 9 på meg det året.
I 2010, 2011 og 2012 løp jeg for jobben og alle årene etappe 10. I 2012 løp jeg også en etappen, den korteste (nr. 12) for Treningscamp. I dag løp jeg kun med Treningscamp (jobben stilte ikke lag), og jeg løp etappe 3. Dette er en utrolig grei etappe: 600 meter som fortoner seg flate.
Jeg, som pleier sykle til stafetten, tok i dag kollektivt til Majorstua og gikk derifra til start. Ingen vits med denne kroppen å presse den unødig; måtte spare kreftene til etappen. Var, som vanlig, ute i god tid. Hadde med meg en plastpose for å legge overtrekksklærne i. Posen var merket med mitt navn. La den ved starten av etappen, slik mange andre hadde lagt sine sekker og poser. På en slik dag satser jeg på at alt folk er ærlig og ikke stjeler noe.
Jeg varmet opp ved å småjogge pent og rolig opp og ned Pilestredet mot Ullevålsveien noen ganger med pause i mellom. Kjente på svetten på ryggen. Neppe fordi jeg løp for fort; feber?
Så start. Mitt lag startet 15:50. Det viste seg at vår mann på 1 etappe var av det meget hurtige slaget! Hans tid var den 3. beste i vår guppe bestående av 570 lag; A2 bedrifts./morsjon flest kvinner. På etappe to hadde vi ei dame som heller ikke var av det treige slaget. Dette medførte at jeg uten problemer så damen jeg skulle motta pinnen fra. Hun kom i nesten ensom majestet oppover Pilestredet :) Det var bare for meg å gaule ut, motta pinnen og sette avgårde.
Jeg fulgte ikke akkurat opp de to som hade vært så raske på etappe 1 og 2. Merket fort at noe løp forbi meg, men jeg ga det jeg hadde. Så mannen med ljåen underveis. Så mot veksling. Hvor er dama jeg skal levere pinnen til???? Ser henne ikke! Hvor?? Og der, som troll av eske, poppet hun frem i det jeg raste inn i vekslingsfeltet. Jeg rakk pinne til henne og trakk ut til siden. Pustet ut. Kjente at jeg hadde gitt det jeg kunne. I kveld ser jeg at jeg oppnådde etappetid nr. 233 av 570. Godt fornøyd med det.
Gikk tilbake til starten og fant min klespose like intakt som da jeg forlot den :) En tur innom Bislet ble det så. Fikk der heiet siste dame på laget inn til mål.