Syklet hjemmefra nesten to timer før. Innom butikken for et par bananer. Til Frognerparken og parkerte min sykkel der. Jogget lett først opp til start for etappe 12. Jeg skulle nemlig løpe den etappen (= ´den korte´) senere på dagen for et annet lag. Så bare for å orientere meg litt, småjogget jeg da dit.
Snudde så nesa mot min egen etappestart, etappe 10 (= ´den lengste´- 2800 m) oppved Holmendammen. Spiste en banan på veien. Kjekt med litt næring, var jo en stund siden lunsj. Vel ved etappestart rakk jeg fint den obligatoriske dokøen. Så var det bare å vente noen minutter og etter hvert posisjonere seg i vekslingsfeltet.
Det er en selsom opplevelse, akkurat det der! Vi trenger oss lenger og lenger inn mot midten, fra to sider, slik at de stakkarne som kommer og skal veksle knappest kun har en smal korridor å løpe mot. Vel, det gikk da uten store skalder, trur eg. De fleste fant også den de skulle veksle med (men ikke alle; lite kult å måtte ta en etappe til - den lengste! - når du kun var innstil på 600 meter!).
Så kom min mann farende. Jeg ropte hans navn og overtok stafettpinnen uten trøbbel. Løp i vei. Ville jeg klare å mætsje egen tid fra i fjor?? Det som bekymret meg litt, var at i år hadde jeg ingen heiagjeng som fulgte meg. De foregående år har jeg hatt gode kollegaer som har syklet ved siden og pusjet meg frem. Ei i dag. Så jeg måtte bare innbille meg at de var der.
Løp det jeg var god for. Det er pusten som begrenser farten min. Når jeg må hive for mye etter pusten, vet jeg at det ikke er noe poeng å presse meg ytterligere. Jeg ønsker jo å puste! Men pusjet meg så lang som jeg mente pusten ville klare.
De siste par hunder meterne er drøye på etappe 10. Jaggu går det ikke litt oppover mot veksling! Da det kun var få meter til veksling, ropte jeg navnet på kollega som ga seg til kjenne, og vi fikk til en fin veksling.
Stoppe GPS-klokka mi. Tittet spent på tiden. Hadde bevisst ikke tittet på klokka underveis i løpet. Ønsket ikke stresse meg med å se tida men jeg løp. Uret viste en tid som var 2,5 sekunder dåligere enn i fjor. Jeg smilte happy!!! Grådig fornøyd med å mætsje egen tid! Nesten mer enn jeg kunne håpe, og et minutt raskere enn på gjennomløpinga sist søndag.
Den offisielle tiden lar visst vente på seg i kveld. Holmenkollstafetten av trøbbel med sine sider, og Emit, som gir tidene, har ikke fått oppdatert listene.
---
Etter denne etappen, hadde jeg omlag en time på meg før min andre løpetur. Etappe 12, ´den korte´, ventet. Dette er en etappe på 390 m. Flat og litt svakt nedover. Også denne gangen gikk vekslingene fint. Det var bare å beine det jeg var god for. Er jo ingen sprinter, så veldig raskt gikk det ikke, men forsåvidt artig å ha gjennomført også en slik kort etappe :)
---
Nå gleder jeg meg bare til å trene mot neste års stafett. Lover meg selv at jeg da skal ha trent mer intervalltrening, slik at hurtigheten er bedre :)
