Det har ikke akkurat vært en drømme-vinter for oss som elsker snø og langrenn. I hvert fall ikke for meg som bor sør-øst for Oslo. Hadde jeg ennå bodd i Sørkedalen i Nordmarka, da hadde skiturene trolig blitt noen flere i tallet enn den ene skituren jeg har hatt etter jul.
Jeg var påmeldt Holmenkollmarsjen i går. Den doppet jeg etter forrige helgs test-gjennomkjøring. Det var en meget tung opplevelse (og altså årets første - og siste?) skitur for meg.
Om knappe to uker er det Birkebeinerrennet. Også i år - som i fjor - kommer jeg trolig til å droppe stille. I fjor kræsja rennet med min flyttedag. I år er det mangel på trening samt helsemesige utfordringer i nærmeste familie som setter en stopper. Det skal et aldri så lite under til for at jeg stiller på startstreken 18. mars. Da må jeg i det minste få meg noen gode joggeturer i løpet av de neste 10 dagene.
Fikk meg en mil-tur i dag. Dette var årets andre joggetur; hei hvor det går - sa hun lett ironisk. Som bildet over viser: Dagens joggetur gikk i et rolig tempo. Snødekte gangveier og rundt null grader.