Jeg skulle strebe etter en puls på mellom 135-150. Det ble en utfordring! Jeg er ikke vant til å løpe såpass sakte. Gjennomsnitten ble 7:01 min/km. Min løpshastighet nå i vinter har ligget rundt 6 min/km. Etter mølleøkta hos Ingrid, konkluderte hun med at mitt løpsøkonomiske tempo er 7 min/km, altså det tempoet jeg hadde på dagens tur. Ingrid snakket videre om at det var viktig for meg å øke min melkesyreterskel ved da å ikke løpe mine langturer hurtigere enn 7 min/km; heller langsommere.
Jeg så ned på min pulsklokke jevnt og trutt på kveldens tur (som ble 15 km). Det tok ikke lange stunden før pulsen vaket rundt 150. Tidvis gikk den over, da sakket jeg tempoet. Etter drøye halveis forsøkte jeg se hva som skjedde med pulsen om jeg økte litt fremfor å saktne farte. Noen ganger gikk pulsen mer opp, enkelte ganger gikk den faktsik litt ned. Kanskje fordi min steglenge ble lenger og at det ikke er så strevsomt for pusten?
Da det gjenstod 700 meter av turen, var gjennomsnittspulsen nøyaktig 150. Den økte til 151 innen jeg var hjemme. Ikke rart, de siset 700 meterne er oppover. Da jeg kom på toppen, viste pulsen 164 (makspulseni løpet av turen ble 165 og kom tidlig på turen, etter en oppoverbakke). Jeg hadde ikke noen antydning til å være andpusten. Jeg var underveis i løypa helt avslappet uten å være i nærheten av sliten. Tempoet var altså meget behagelig, og 15 km føltes alt annet enn langt :)
Ingrid snakket til meg om å trene smart: "Det er ikke slik at jo mer og jo hardere du trener, jo bedre blir du (heldigvis)". Akkurat nå liker jeg den filosofien godt :)
-----
Planlegger en korter tur i morgen, rundt en mil, og da med en puls mellom 155-165. Ukas siste - av tre - joggeturer kommer ette planen på søndag. Da er opplegget å først varme opp med rolig jogg noen km for så å løpe rundt 3 km med terskelverdi på pulsen; altså atskillig raskere enn mitt rolige langdistansetempo som jeg hadde i dag. Etter de tre raske kilometerne, avlutter jeg med rolig nedogg et par km.
