I dag var det grådig fristende å holde senga, men tvang meg selv ut. Føreforhold: Omlag minus 2 grader, opphold, snødekt underlag.
Dette ble det sakteste jeg har løpt Parksprinten ever. Ikke for det, har jo bare løpt den tre ganger!
Luftveiene: varmet opp med tre rolige runder (= tre km, rett og slett samme tur som Parksprinten). Kjente tidlige at kuftveiene ikke var gode. Det er som jeg ikke får trukket lufta lenger ned enn til brystbenet. Skylde på astmaen? Kanskje jeg rett og slett er i dårlig form? Har jo jogget minimalt de siste månedene. Forrige gang var sist tirsdag, til og fra skolen (tot. 16 km) - gangen før det var 12. desember (Parksprinten nr. 2). Noe sier meg at i jo bedre form jeg er, jo snillere er astmaen.
I dag vant jeg forresten premie!!! Og ikke hva som helst: Jeg vant deltakelse i Sentrumsløpet! Og jeg som egentlig hadde tenkt å droppe det løpet. Dels fordi jeg har tenkt at det holder rent utgiftsmessig å delta på Birken x 3. I tillegg har jeg nå løpt Sentrumsløpet to ganger tidligere, og kjenner eget press på å løpe litt fortre enn i fjor.... Må jobbe mentalt for å frigjøre meg fra det stressmomentet.
-----
Les om Parksprinten på deres egen blogg: http://parksprint.blogspot.com.