For en drøy måned siden levde jeg et annet liv; kjennes veldig lenge siden ut. Birkebeinerrennet stod for døra og verden var helt ok. Så kom korona. Vekk med Birken og jobb slik jeg er vant til. Ja, vekk med den vanlige hverdagen. Slik er det vel for oss alle.
Jeg spør meg selv hva som i disse dager motiverer meg for å jogge. Det er vel ikke helt trolig at det blir noe av Birkebeinerløpet i juni. Men kan jo håpe. Så jeg jogger litt nå og da. I dag ble det en rolig tur på 16 km. Det gikk sakte, formen er dårlig og vekta for høy. Men jeg jogger da; det er positivt.
Underveis jogget jeg gjennom noen gårdstun og spurte meg selv: Er dette innafor i disse tider? Ble ikke helt enig med meg selv.