.... at jeg perset! Hallo, vi snakker Birken i solskinn!!! Jeg, som tre år på rad har syklet i det ene regneværet verre enn det andre!
Yr lovte meg regn i går kveld. Heldigvis ombestemte han/hun seg, slik han/hun har for vane :)
Så: rundt 12-14 grader og tildels solfylt.
Perset med nesten 24 minutter :)
Turen var fin. Gåpartiet nesten det mest slitsomme, med sin steinete oppoverbakke.
Tendens til kramper fikk jeg etter omlag fem mil, men det ble heldigvis med tendensene. Pga. disse tendensene valgte jeg å gå store deler av Rosinbakken. Ikke noe vits i å presse låra til kramper der. Følte dessuten at jeg ved å gå fikk strekket ut litt. I tillegg gikk jeg ikke så veldig mye saktere enn jeg ville ha klart å sykle opp den bakken, som er 1500 m lang fra bånn til topp.
Drakk jevnt og trutt av drikkesekken og spiste lefser på matstasjonene. Men: jeg hadde drikke igjen, både i sekken og flaska, da jeg kom til mål. Drakk heller ikke mye på "vannpostene", kun et par ganger litt cola. Neste år må jeg huske drikke oftere! Målet må være tom drikkeflaske og drikkesekk ved målgang. Skal ikke se bort i fra at lite drikke var medvirkende til krampetendensene.
Ellers så må jeg bli tøffere i nedfartene. Ser at der taper jeg. Det var ei dame jeg jeg tok igjen i en oppoverbakke. Så tok hun meg igjen i første nedover, så jeg henne i førtste oppover etter den. Slik fortsatte vi rittet igjennom. Ettersom Birken slutter med nedoverbakker, forstår dere hvem som kom først i mål...
Ettersom som null regn - og kun gjørme i deler av gåpartiet - ser sykkel og sko ikke så verst ut dagen etter før dusjen venter dem: