Turist

Det ble som jeg fryktet: Ryggen satte en effektiv stopper for min deltakelse i Edinburgh Marathon sist søndag. Med smerter da jeg gikk, satt eller lå, konkluderte jeg med at å håpe 42 km jogging ville løse opp ryggen, var en for stor sjans å ta. Det er liksom greit å starte en maraton med en kropp som kjennes grei.

Mens søster kjempet seg gjennom regn og sterk vind - de siste 14 km i 9-10 m/s motvinden, var jeg turist i Edinburgh sammen med min sønn. Bildet er tatt fra Edinburgh castle.

Jeg sa før løpet at dette skulle være mitt siste maraton - det kreves så innmari mye løping i forkant av et slikt løp. Nå må jeg i tenkeboksen ettersom jeg ikke løp i Edinburgh: Ett maraton til? Drømmen er New York Marathon, men det krever en del penger. Får se om jeg vinner i Lotto først. Må bare starte tippe.

Reddet av gongongen?

Førstkommende søndag er det Edinburgh Marathon, og jeg skal stå på startstreken sammen med min søster. Det har i hvert fall vært meningen frem til nå. Det kan hende at jeg blir "reddet av gongongen", og godt er det når jeg ser hvor lite jeg har fått løpt i år. Får jeg til å løpe min 6 km-runde i kveld, ender jeg på totalt 22 mil dette året før maraton. I 2015, da jeg sist løp en maraton, hadde jeg 54,5 mil i beina.

Nå i mai har jeg tre halvlange turer. En på 22, en på 23 og en på 30 km. Sistnevnte gikk greit, men veldig sakte. Tror dog jeg hadde klaret å karre meg til mål om det var en maraton.

Men nå kommer det virkelige problemet: I en drøy uke har ryggen sviktet meg helt. Trolig er det min kjente svakhet spondylolistese. Jeg skrev om denne i 2012. Så kan jeg da tro at jeg nå er "reddet av gongongen". Med en rygg som truer med å kollapse hele tiden, ser jeg ikke lyst på å skulle jogge 42 km. Samtidig er det faktisk enklere å jogge enn å sitte. På lørdagens 23 km lange tur truet ryggen stadig med å knekke, men den gjorde det ikke helt. Det er mye verre å sitte. Går ikke lange stunden da før ryggen kjennes meget vond.

I dag skal jeg forsøke alternativ behandling hos en naprapat (har aldri testet en slik en, men en kollega anbefalte meg å prøve). Så får vi se om han kan gjøre underverk for min rygg.

Jeg reiser uansett til Edinburgh til helgen sammen med min søster. Vi har fått oss noen flotte team-trøyer; synd om vi da ikke får fullført maratonen med dem på overkroppen.