Turist

Det ble som jeg fryktet: Ryggen satte en effektiv stopper for min deltakelse i Edinburgh Marathon sist søndag. Med smerter da jeg gikk, satt eller lå, konkluderte jeg med at å håpe 42 km jogging ville løse opp ryggen, var en for stor sjans å ta. Det er liksom greit å starte en maraton med en kropp som kjennes grei.

Mens søster kjempet seg gjennom regn og sterk vind - de siste 14 km i 9-10 m/s motvinden, var jeg turist i Edinburgh sammen med min sønn. Bildet er tatt fra Edinburgh castle.

Jeg sa før løpet at dette skulle være mitt siste maraton - det kreves så innmari mye løping i forkant av et slikt løp. Nå må jeg i tenkeboksen ettersom jeg ikke løp i Edinburgh: Ett maraton til? Drømmen er New York Marathon, men det krever en del penger. Får se om jeg vinner i Lotto først. Må bare starte tippe.