Turist

Det ble som jeg fryktet: Ryggen satte en effektiv stopper for min deltakelse i Edinburgh Marathon sist søndag. Med smerter da jeg gikk, satt eller lå, konkluderte jeg med at å håpe 42 km jogging ville løse opp ryggen, var en for stor sjans å ta. Det er liksom greit å starte en maraton med en kropp som kjennes grei.

Mens søster kjempet seg gjennom regn og sterk vind - de siste 14 km i 9-10 m/s motvinden, var jeg turist i Edinburgh sammen med min sønn. Bildet er tatt fra Edinburgh castle.

Jeg sa før løpet at dette skulle være mitt siste maraton - det kreves så innmari mye løping i forkant av et slikt løp. Nå må jeg i tenkeboksen ettersom jeg ikke løp i Edinburgh: Ett maraton til? Drømmen er New York Marathon, men det krever en del penger. Får se om jeg vinner i Lotto først. Må bare starte tippe.

Reddet av gongongen?

Førstkommende søndag er det Edinburgh Marathon, og jeg skal stå på startstreken sammen med min søster. Det har i hvert fall vært meningen frem til nå. Det kan hende at jeg blir "reddet av gongongen", og godt er det når jeg ser hvor lite jeg har fått løpt i år. Får jeg til å løpe min 6 km-runde i kveld, ender jeg på totalt 22 mil dette året før maraton. I 2015, da jeg sist løp en maraton, hadde jeg 54,5 mil i beina.

Nå i mai har jeg tre halvlange turer. En på 22, en på 23 og en på 30 km. Sistnevnte gikk greit, men veldig sakte. Tror dog jeg hadde klaret å karre meg til mål om det var en maraton.

Men nå kommer det virkelige problemet: I en drøy uke har ryggen sviktet meg helt. Trolig er det min kjente svakhet spondylolistese. Jeg skrev om denne i 2012. Så kan jeg da tro at jeg nå er "reddet av gongongen". Med en rygg som truer med å kollapse hele tiden, ser jeg ikke lyst på å skulle jogge 42 km. Samtidig er det faktisk enklere å jogge enn å sitte. På lørdagens 23 km lange tur truet ryggen stadig med å knekke, men den gjorde det ikke helt. Det er mye verre å sitte. Går ikke lange stunden da før ryggen kjennes meget vond.

I dag skal jeg forsøke alternativ behandling hos en naprapat (har aldri testet en slik en, men en kollega anbefalte meg å prøve). Så får vi se om han kan gjøre underverk for min rygg.

Jeg reiser uansett til Edinburgh til helgen sammen med min søster. Vi har fått oss noen flotte team-trøyer; synd om vi da ikke får fullført maratonen med dem på overkroppen.

Maraton; ærru helt sprø?

Det var søster som i fjor sommer lokket meg til å melde meg på Edinburgh Marathon. Den gang var det jo så innmari lenge til mai 2019 - det er det ikke nå!

Jeg har jogget/trent minimalt så langt i 2019. Jeg har "hele" ni joggeturer så langt i år med totalt 127,51 km.

I kveld jogget nesten 24 km. De første fem km gikk rasende lett. Etter det ble det tyngre - og etter hvert også tyngre enn tyngst. Beina ble tunge som tømmerstokker.

Hvordan kan jeg være klar for maraton søndag 26. mai i Edinburgh? 42 km fortoner seg forferdelig langt på en dag som denne. Men trekke meg? Skal jo jogge maraton med søster; kan ikke trekke meg! Tro om hun tenker det samme?!

On my way to Edinburgh Marathon 2019

Søndag 26. mai 2019 er det dags for min andre maraton; Edinburgh Marathon. Det er i hvert fall planen! Jeg løp min første maraton i mai 2015, da også i Edinburgh. En flott løype som gjorde at jeg svarte ja da søster i sommer spurte om vi heller skulle gå for en maraton enn nok en sykkeltur i England neste vår.

Jeg konstaterer at jeg jogget noen mil før min første maraton, men ikke avskrekkende mange. Garmin Connect forteller meg at jeg fra 1. januar 2015 frem til maratonen siste søndag i mai, jogget 545,07 km. Når jeg tar en titt på treningskalenderen Garmin Connect, blir jeg ikke veldig skremt. Jeg jogget gjerne tre ganger i uka, noen uker en tur mer, andre uker to færre. Ja, enkelte uker uten løping også.




I dag hadde jeg min første skikkelig joggetur på veldig lenge. Etter Birkebeinerløpet 9. juni, har jeg kun en lite joggetur på
3.35 km (og det var sist søndag). Dagens tur gikk fra Sognsvann - lysløypa mot Ullevålseter - Ankerveien på returen. En fin rundtur på drøye mila (10,25 km endte klokka på i dag). Det skal sies at det er en del oppover første halvdel. Ikke veldig festlig da med luftveier som tetter seg til. Puster som en strandet hvalross i oppoverbakkene! Muligens slik det er å ha astma (som jeg har hatt hele livet og holder i sjakk med daglige medisiner), men jeg har aldri latt astmaen hindre meg i fysisk utfoldelse (med unntak av å hoppe i høyet - det funker veldig dårlig for mine luftveier).

Hadde egentlig tenkt å slutte med jogging...

Før årets Birkebeinerløp tenkte jeg alvorlig på å slutte med jogging. Jeg trives bedre med sykkel og langrenn. Joggingen gir mest glede etter fullført tur. Da tida ble så dårlig som den ble på Birkebeinerløpet lørdag, bestemte jeg meg for at jeg måtte stille til start også neste år. Kan ikke la 2:22 stå igjen som siste tid på Birkebeinerløpet!

Søndag tikket inn en sms fra søster: Om vi skulle droppe den planlagte sykkelturen i England/Skottland neste år og heller nok en gang gå for Edinburgh Marathon? Søster snakket om et hårete mål. Og klart, en maraton er langt mer "hårete" enn en tre-firedagers sykkeltur! Nå er vi altså påmeldt neste års maraton i Edinburgh.

Søster og jeg deltok på Edinburgh Marathon i 2015. Jeg kan se av Garmin Connect at jeg jogget mye fra nyttår og frem til midten av mai (maratonen var siste helgen i mai). Jeg vet mao. hva som må til for å få en ok opplevelse av de 42 kilometerne. Akkurat nå ser jeg frem til utfordringen. Usikker på hva jeg tenker rett etter nyttår.

Jepp; klarte det!

Kom vel i mål på dagens maraton i Edinburgh :) Min første maraton ever. Veldig godt fornøyd med  å fullføre, var jo meget spent før start.

Her er hva jeg skrev etter løpet på Garmin Connect:

"Offisiell tid: 04:40:20. Mitt første maraton ever fullført :) Sammen med søster det meste av veien. Vi sa vel "ha det" rundt 30 km. Da var søsters ben/kne ute og kjøre, og hun måtte gå en del. Jeg jogget da til mål i forveien.
-------

De første par milene gikk veldig greit; kroppen kjentes fin. Så begynte vondtene: Tømmerstokker til bein , vond vrist, vondt kne. På toppen av det hele: Da vi snudde på 28 km, fikk vi motvind. Den vinden var tildels meget sterk. Jeg måtte tidvis gipse etter luft! Gikk noe innimellom. Hadde totalt to doturer. Sier meg meget fornøyd med min første maraton! Mitt hårete mål var 4:30, men med dagens motvind lever jeg veldig godt med 4:40 :)
-------
Næring underveis: Vi ble servert vann ca. hver 5. km. De første drikkepostene drakk jeg bare tre-fire slurker, etter hvert drakk jeg hele flaska. Energi i form av en High5-gel ble servert først etter 26 km, deretter etter 35 og 39 km. Jeg hadde derfor med meg egne saker: flere energipakker fra Enervit. Tok den første Enervit Liguid competition etter 10 km, den andre etter rundt 16. Deretter tok jeg enda en av samme type samt - ble det en eller  to? - av Enervit gel. Antar dette var en stor medvirkning til at jeg ikke ble grepet av kramper :)"

Urolig kropp; halvannet døgn før

Ja, urolig i kroppen i dag. Stadig rimelig sliten. Vil jeg klare å fullføre maraton søndag? Vil beina være stokk tunge og full av kramper når jeg passerer tre mil og enda har 12 km igjen? Vil jeg ha nok vilje i kroppen til å klare fullføre?

Hva hvis kroppen kjennes grei nok; vil jeg klare en tid jeg er fornøyd med? Mitt primærmål er å komme til mål! Deretter vil jeg gjerne se 4-tallet først og helst ned mot 4:30. Skal si meg fornøyd med 4:45. Alt dette avhenger da av hvordan kroppen oppfører seg. Planen er å strekke armene i været ved målgang og smile som en sol uansett hvor lang tid jeg har brukt! For meg vil det være en milepæl å ha klart fullføre en maraton; aldri løpt så langt før.

Spennende dager foran :) Spådd en del regn søndag i Edinburgh og sterk vind fra vest (tro hva den har å si for oss?) Tenker jogge i shorts og singlet, muligens med tynn vindjakke ettersom det kun er spådd rundt 10 grader.

Siste jogg før maraton

Ja, jeg har holdt meg til programmet for de fire siste ukene før maraton. Jogget i dag en kort-kort tur på 3 km.

Jeg er relativt sliten for tiden. Mye å gjøre på jobb og hjemme; flytter om to uker. Nå må jeg forsøke hvile meg i form til søndagens maraton i Edinburgh :)

Forøvrig er jeg ikke helt jogge-ferdig før sommeren etter søndagen. 13. juni er det Birkebeinerløpet. Dog fortoner det løpet seg som en liten "walk in the park" i forhold til maraton :)

Løsningen!

Jeg søkte på nettet etter strikk til håret og fant en type på XXL. Testet den ut i dag. Hadde trodd den skulle virke alt for stram, men faktisk satt den helt fin på mitt store kranie :)

Jogget i dag etter oppsatt plan 5 km. I morgen står 6 km på agendaen. Det er nå 11 dager igjen til Edinburgh Marathon.

Holder meg stadig til planen

Ja, det skal jeg ha: Har jeg først bestemt meg for noe, skal det rimelig mye til for at jeg ikke gjennomfører det. Som regel da! Nå gjennomfører jeg den planlagte treningen før maraton 31. mai.

Forrige uke jogget jeg slik:
tirsdag: 8,55 km
torsdag: 6,24 km
fredag: 8,71 km
lørdag: 19,31 km
- totalt den uka ble det da 42,8 km; litt mer enn oppsatt skjema.

Denne uka har jeg i dag startet med 6,18 km; i rute med oppsatt plan for nest siste uka fra Edinburgh Marathon.

The final countdown

Det er kun 17 dager til Edinburgh Marathon. Jeg klarte i sted på forunderlig vis å slette planen for de fire siste ukene før maratonen som jeg hadde lagt ut her på bloggen for noen dager siden. Planen så - og ser stadig - slik ut som på bildet til venstre.

Planen har jeg fått inspirasjon til fra Edingburgh Marathon sin hjemmeside.

Uke 1 var da forrige uke. Jeg løp antall kilometer slik planen la opp til, men ikke akkurat på dagene som var satt opp: tirsdag 8,6 km, torsdag og fredag 8 km og søndag 32 km.

Denne uka, uke 2, tenker jeg holde meg til planen, men atter på litt andre dager: jogget tirsdag 8,5 km og i dag 6,2 km. Skal videre jogge 8 km i morgen, fredag, og 19 km på lørdag.

---

Det er ikke bare nedtelling til maraton i disse dager. Om en knapp måned har jeg flyttet fra mitt kjære hus og min kjære hage. Det er vemodig å ta farvel...

Siste langtur før maraton 31. mai

Ja, i kveld gjennomførte søster og jeg sist (skikkelige) langtur før vi skal forsøke oss på Edinbugh Marathon 31. mai. Vi jogget i kveld 32 km. Forrige langtur var 1. mai, da 30 km. Den turen var meget tung, ikke minst etter turen. I dag opplevde jeg at 32 km ikke var så tungt, men bevares, tungt er det! Er fremdeles usikker på om jeg klarer fullføre maraton 31. mai.

I løpet av kveldens tur drakk jeg vel rundt en liter med sportsdrikke (fra min drikkesekk) samt spiste to geler ved hhvs. 11 og 21 km. Hadde også på meg kompresjonstights. I tillegg hadde jeg massert inn ryllikolje på beina. Mulig det var alt dette som gjorde at beina holdt sånn nogenlunde i 32 km. Ja, og så endret jeg steget litt nå og da underveis for på den måten forsøke løse opp i beina. Det var sikkert ikke dumt, det heller :)

Kom mai, du skjønne, milde!

Mai er årets beste måned fordi den inneholder, for meg, årets beste dag; 17. mai. Å atter få marsjere opp Karl Johan spillende på fengende og flotte marsjer, det er det lite som slår :)

Mai byr da i år også på (forhåpentligvis) min første maraton. Det skjer i Edinburh 31. mai. I skrivende stund er jeg i tvil om jeg klarer fullføre hele distansen.

I kveld jogget jeg den samme 30 km-turen jeg hadde for fem og en halv uke siden. Jeg syntes 30 km var tungt den dagen. Det var ikke mindre tungt i dag, heller tvert om. Etter drøyt halvveis begynte det røyne skikkelig på. Vondte her og der, type bakpå lår og i knehasen. Drikkesekken gnagde også litt, og den vonde vristen er ennå ikke bra. Et par ganger valgte vi å gå noen meter (jogget med den beste søsteren min), det var da vi snudde og helte i oss hver vår gel, samt da vi hadde fem km igjen. Begge ganger gikk vi type 200 meter. Siste gåinga hadde vi for at jeg skulle få strukket ut litt. Vet ikke akkurat om det hjalp. Godt jeg stadig er utstyrt med en god porsjon vilje. I "mål" skulle jeg, men vel hjemme var beina noen enorme tømmerstokker (det var de underveis også!), og det var vanskelig å gå. 

Så hvordan klare jogge hele 12 km til??? Har jeg stålvilje til det??? 

Løp forøvrig helt ok på Sentrumsløpet forrige helg. Slo så vidt min egen tid fra i fjor. Sier meg fornøyd med det - selv om den beste søster knuste meg med 31 sekunder :)

Hvile meg i form nå mot Sentrumsløpet

Helt siden Birkebeinerrennet for tre uker siden og den tremils joggeturen to dager etter, har jeg kjent på meget stinne lår (baksiden). I tillegg sliter jeg stadig med den betennelsen i høyre vrist. Den plager meg dog mye mindre enn låra.

I dag jogget jeg to mil i tildels sterk motvind. Det var meget tungt. Jogget i shorts og t-skjorte; varmen har kommet. Mulig hadde det hjulpet noe på kreftene om jeg hadde tatt med meg drikkesekken.

Jeg har innsett at å løpe så langt som tre mil kun to dager etter Birken, ikke var det klokeste. I uka med tremilsturen jogget jeg en tur til på en mil. I de to ukene etter har jeg jogget tre turer hver av ukene (av typene en kort (6 km), en på en mil og en lang (mellom 17 og 20 km). På alle disse turene har jeg kjent på vonde lår.

Nå er min plan følgende foran Sentrumsløpet om knappe to uker: I uka som ligger foran skal jeg vente til onsdag med å jogge. Da vil jeg jogge min korte tur på 6 km. Deretter vil jeg i løpet av helgen jogge en tur på en mil (dvs. hvis jeg da ikke befinner meg i fjellheimen, hvilket er en liten mulighet). I samme uka som Sentrumsløpet, vil jeg jogge min korte tur på tirsdag. Deretter vil jeg ikke jogge noe før løpsdagen som er på lørdag 25. april.

Jeg ser tilbake på fjoråret. Da jogget jeg meget lite fra januar og frem til Sentrumsløpet (72,9 km). Så langt i år har jeg jogget 349,04 km. Allikevel: 8. april i fjor løp jeg min korte tur (6 km) på 34:23. 7. april i år brukte jeg over to minutter mer; 36:46.

22. april i fjor brukte jeg 57:19 på milturen min (den er rundt 10,3 km lang). Samme tur brukte jeg i går 1:01:18. Nå setter jeg min lit til at hvile gjør underverker på kroppen og energien :)

Etter Sentrumsløpet er det bare å se frem til Edinburgh Marathon :)

Trening uke 1

Jeg skrev for noen dager siden at jeg tenkte følge treningsopplegget til Grete Waitz nå utover våren. Det opplegget er å jogge fire dager i uka. Jeg innser at det er i overkant mye for meg. Livet er jo mer enn jogging. Jeg tenker dog legge opp til å jogge samme distanse pr. uke som det nevnte treningsopplegget har satt opp, da fordelt på tre dager.

Opplegget til Grete går over 17 uker med høyde for også ha en buffer på 3-4 uker. Det har jeg; det er 21 uker til Edinburgh Marathon.

Forøvrig hadde jeg i går en prat med ei dame som har en viss erfaring med å løpe maraton. Hennes råd til meg var å glemme alt jeg leser på nett og bare jogge. Ikke stresse med intervaller. Ismett av fartslek innimellom, kanskje en økt i uka, men generelt jogge i det tempoet jeg skal jogge i på maraton. Mao. trene på det jeg skal bli god i :) Poenget er også å ikke bli skadet samt at joggetureren ikke blir for monotone. - Dama jeg snakket med hadde forøvrig verdensrekord i maraton som stod i 13 år.

Denne uka, uke 1, har jeg jogget tre turer med totalt 24,3 km. Tanken er å øke på med noen km hver uke fremover, hvor til slutt ukas lengste tur er rundt 30 km.

Snart på tide med en joggetur igjen; maraton i sikte

Har ikke bedrevet fysisk aktivitet siden jeg var på Skeikampen nest siste helg i november. Har selvsagt mine grunner, men nå er det på tide atter å spenne joggeskoa på beina, med oppstart uka som ligger foran.

Det er lenge til 31. mai, men jeg trenger nok bruke tida godt frem til den dagen. Denne søndagen i  mai står jeg sammen med min søster på startstreken til Edinburgh Marathon! Kan vel si det er på tide med min første maraton, nå som jeg har blitt 50 år :)

Søster og jeg legger opp til et skjema på 4:30. Skal være utrolig fornøyd om jeg fikser det! Persen min på halvmaraton er 1:51 fra et par år tilbake, men har forstått at helmaraton er noget ganske annet, og at mannen med ljåen pleier kommer til syne sånn ca. 32 km uti løpet. Klarer vi holde et gjennomsnittstempo på 9,33 km/t (6:26 min/km) er målet der.

I boka til Grete Waitz; Løp din egen maraton, finner jeg et 16 ukers treningsprogram for nybegynnere. Nedenfor sees et bilde av programmet (fant det på nettet i forb.m. Oslo maraton 2010). Tenker starte opp med dette rett etter nyttår. Edinburgh Marathon er i uke 22. Slik har jeg noe buffer i forhold til porgrammet som er på  17 uker (inkludert konkurranseuka).