mandag 11. juni 2018

Hadde egentlig tenkt å slutte med jogging...

Før årets Birkebeinerløp tenkte jeg alvorlig på å slutte med jogging. Jeg trives bedre med sykkel og langrenn. Joggingen gir mest glede etter fullført tur. Da tida ble så dårlig som den ble på Birkebeinerløpet lørdag, bestemte jeg meg for at jeg måtte stille til start også neste år. Kan ikke la 2:22 stå igjen som siste tid på Birkebeinerløpet!

Søndag tikket inn en sms fra søster: Om vi skulle droppe den planlagte sykkelturen i England/Skottland neste år og heller nok en gang gå for Edinburgh Marathon? Søster snakket om et hårete mål. Og klart, en maraton er langt mer "hårete" enn en tre-firedagers sykkeltur! Nå er vi altså påmeldt neste års maraton i Edinburgh.

Søster og jeg deltok på Edinburgh Marathon i 2015. Jeg kan se av Garmin Connect at jeg jogget mye fra nyttår og frem til midten av mai (maratonen var siste helgen i mai). Jeg vet mao. hva som må til for å få en ok opplevelse av de 42 kilometerne. Akkurat nå ser jeg frem til utfordringen. Usikker på hva jeg tenker rett etter nyttår.

lørdag 9. juni 2018

Birkebeinerløpet 2018 - med innlagte kramper

La meg først nevne en del positivt med dagen i dag: Nydelig sol, masse hyggelige mennesker (både blant de frivillige og blant løperne) og et velorganisert arrangement fra A til Å (parkering - buss til start - bagasjeoppbevaring - toaletter - startpuljer - drikkeposter - mål).

Jeg sitter igjen med en god følelse etter dagens løp, til tross for det negative som kommer her:

Det var en meget varm dag, nærmere 30 grader. Jeg hadde ikke jogget på to uker, og i går kveld var jeg på sommerfest med jobben. Var meget trøtt da jeg stod opp rundt 6:30 i dag og alene kjørte de rundt 20 milene til Lillehammer. En oppvarming ved stadionet fortalte meg at mine ben var tunge. Forstod lenge før det at tidsmålet på 2:12 ikke var realistisk - joggeturen Sognsvann - Bjørnholt t/r for to uker siden hadde fortalt meg det. Jeg håpet dog at tiden fra 2016 kunne slås (den lød på 2:21:47).

Jeg kan røpe at det klarte jeg ikke. Mulig det hadde gått, hadde det ikke vært for at jeg mot slutten begynte snuble litt i steiner og røtter. Da det var 2,5 km igjen, snublet jeg atter. Resultatet ble sterke kramper i begge leggene der og da. Jeg datt ned på bakken, krokbøyd og oiet meg. Har aldri opplevd så kraftige kramper.

To karer som var rett i nærheten tok straks affære: De bøyde mine knær forsiktig ut og la press på fotbladene mine. Det kjentes godt. Jeg ba dem etter en stund om å slippe opp; trodde krampene var over. Det var de ikke. Karene presset en stund til, før de til slutt slapp og jeg klarte karre meg opp og jogge rolig til mål.

Mens jeg lå der på bakken og fikk hjelp av de hyggelige herrer, kom ei dame joggende forbi og ga meg en sportsgel for krampene. Snakk om hyggelige folk! Jeg fikk litt dårlig samvittighet for gutta som kom til å få en dårligere tid enn nødvendig pga. meg. Dette ga jeg uttrykk for, men ble trøstet med at de hadde så dårlig tid allikevel, så litt dårligere gjorde ingen ting :)

Jeg kom i mål på 2:22:32. Jeg velger å tro at jeg hadde klart tiden 2:19:59, hadde det ikke vært for krampe-episoden og vonde legger inn til mål derifra.

Om kramper så har jeg denne teorien at de henger sammen med drikke-  og saltinntak. Lite drikke og mangel på salt kan trigge kramper, tror jeg. Jeg hadde da drukket mye både før og under løpet i dag, men trolig ikke nok. Og mitt faste rituale med ostepop kvelden før glemte jeg pga. sommerfesten, Ettersom det var veldig varmt i dag, skulle jeg nok i det minste hatt med meg et par gel som jeg puttet i meg underveis.

------

Jeg tror jeg må delta på Birkebeinerløpet også neste år. Må se til å klare en bedre tid enn 2:22!

torsdag 24. mai 2018

Fornebuløpet 2018 - en het og fin opplevelse

For et år siden vant jeg deltakelse i Fornebuløpet. Fikk ikke brukt den gevinsten da pga. forkjølelse, men arrangøren var vennlig og lot meg bruke den i år :) Slik var jeg da å finne på startstreken i 28 varmegrader og skyfri himmel nå i kveld kl. 19:10.

Skal sies at det hele ble en bokstavelig talt het opplevelse! Men: utrolig fin løype - for det meste flat - gjorde at det ikke ble alt for vondt å løpe der i varmen. Jeg var på forhånd redd for trengsel - var jo påmeldt over 3000 hvorav de fleste på 10 km. Redselen var ubegrunnet; hadde ingen problemer med å komme frem underveis.

Jogget inn til en grei tid for meg der i varmen, noen få sekunder dårligere enn Sentrumsløpet tidligere i vår. Så lenge jeg holder meg under timen på mila, skal jeg være fornøyd.

----
For meg er Fornebu (med o-lyd der på slutten) full av gode barndomsminner: Hvor mange ganger syklet vi ikke ut dit for å kjøpe en is og spille på kronesautomaten? For ikke å glemme: for å se på flyene som lettet og landet? Overnattet endog en natt ute der ved bunkerne, mine barndomsvenner og jeg. Vi snakker 70-tallet.

mandag 7. mai 2018

Trening frem mot Birkebeinerløpet

Sist jeg deltok i Birkebeinerløpet var i 2016 (2017 var et vanskelig år hva privaten angår; trening kom helt i andre rekke).

I 2016 løp jeg på 2:21:47 - min dårligste Birkebeinerløp-tid ever. Så hvordan unngå å perse den tida i negativ forstand? Jeg ser nå på de reelle tall for månedene mars og april i 2016 og nå i 2018. Slik ser det ut:

Mars og april 2016: Totalt to joggeturer på til sammen 19,47 km.
Mars og april 2018: Total 11 joggeturer på til sammen 115,40 km.

Dette ser jo lovende ut for årets tid :)

Så ser jeg på hvor mye jeg jogget i mai 2016 frem til Birkebeinerløpet 11. juni: 110,89 km. I mai i år har jeg til nå jogget 34,20 km. Jeg skal fikse å jogge mer i år enn i 2016. Håper å få inn en langtur hver uke fremover. To helger på rad nå har jeg jogget Sognsvann - Bjørnholt t/r (22 km). I tillegg må en kortere tur i uka også inn.

Mitt tidsmål for årets Birkebeinerløp er 2 timer 12 minutter (fine tall, om ikke annet). (Drømmemålet er 2:05.)

Dette med tid er dog ikke helt enkelt å spå. Vær og føreforhold spiller inn. Slik også egen dagsform, fysisk og psykisk.

Merketiden for min klasse (kvinner 50-54) i 2015 var 2:03.30, i 2016 var den 2:00:18 og i 2017 var den 2:11:20 (ufyselig regnvær). Det nærmeste jeg har vært det berømte merket var i 2013. Da løp jeg på 2:01:19 og var 1:48 bak merket. Har egentlig ingen illusjoner om noen gang oppnå et merke i Birken, det være seg på ski, sykling eller i løping.

Bildet over er tatt etter løpet i 2011.

søndag 29. april 2018

Å trene på det man skal bli god/bedre til

Før Sentrumsløpet la jeg opp til noen turer på 10 km. Fordi Sentrumsløpet er 10 km. Flere av vårens turer var for min del kortere, men fra et par uker før Sentrumsløpet fikk jeg inn fire turer på 10 km hver. Dette fordi jeg finner trygghet i å ha distansen inne samt har tro på å trene på akkurat det man skal bli god til. Da gjerne i samarbeid med noen andre distanser/øvelser.

Neste mål for meg er Birkebeinerløpet 9. juni. Dette løpet er ca. 21 km langt. Som oppkjøring til Birken legger jeg inn noen turer av samme distanse. Min favorittløype på halvmaratondistansen er turen fra Sognsvann til Bjørnholt og tilbake (lysløypa mot Ullevålseter og Ankerveien på returen). Denne turen er 22 km og har en noe tøffere profil enn Birkebeinerløpet - i hvert fall kjennes det slik i mitt hode. Mestrer jeg Sognsvann - Bjørnholt t/r på tilfredsstillende vis, kan jeg se med glede frem til Birkebeinerløpet.

Jeg jogget i dag Sognsvann - Bjørnholt t/r. Marka er ikke fri for snø ennå, men det smelter fort nå. Jogget fra Sognsvann tirsdag, og minst halvparten av all snøen som lå da er nå borte. Vi snakker på gangveiene/stiene. Der ligger fremdeles en del snø igjen her og der. På kjøreveiene i Nordmarka, er det nå helt bart (om enn noe vått). Jeg har totalt 21 turer av denne turen. Dagens tid er den dårligste. Min bestetid stammer tilbake fra 5. mai 2013. Brukte da 2:10:40. I dag ble tiden 2:30:13. Trøster meg med at dette kanskje skyldes tidvis snøunderlag (jeg gikk også en gang gjennom snøen og pådro meg et blodig kne) samt at jeg ikke har jogget tilsvarende distanse siden Birkebeinerløpet i 2016.