tirsdag 24. april 2018

To gode turer i Nordmarka

Etter Sentrumsløpet lørdag har jeg fått meg to turer i Nordmarka. En sykkel- og en joggetur. Begge turer på kjente stier/veier.

Søndag, etter spelling i min kirke, syklet jeg min faste Nordmarka-tur: hjemmefra og inn til Sørkedalen skole, oppover mot Finnerud og videre forbi Kikut og ned til Hammeren. Derifra på asfalt hjemover via Tåsen og Smestad.

Det var bare veier hele veien i marka, bortsett fra en del våte partier. Det gjorde at sykkel, sekk, klær og sko måtte i vasken ved hjemkomst. Ja, og meg da :)
I dag, tirsdag, etter jobb, hadde jeg bestemt meg for å jogge min kjente tur fra Sognsvann: først lysløypa oppover mot Ullevålseter, så Ankerveien tilbake til Sognsvann. Totalt 10,3 km. Av disse var omlag 7,5 km i dag dekket med snø - jamfør bildet. Kun bilveien nedenfor Ullevålseter (2 km) og noe ved start/slutt som var bart.

Slik var det ikke en rask tur i dag. Dog fint å se at jeg i dag jogget 1,5 minutter raskere enn min ene alenetur på samme veier sist september :)

Førstkommende søndag vurderer jeg en lang-tur: Sognsvann - Bjørnholt t/r. Vi snakker 22 km og da 7,5 km i snø.






lørdag 21. april 2018

Sentrumsløpet 2018

Godt fornøyd, selv om dette er min dårligste tid ever i Sentrumsløpet. Ble klokket inn på 56:23. Målet var under timen og helst under 57, som er det jeg har klart på trening siste uke. Målet ble nådd :)

Bestetiden på 51:46 fra 2012 kan jeg bare glemme om å oppnå igjen. Er ikke veldig motivert for å legge ned mye mer tid i jogging enn det jeg har gjort i det siste.

Været i dag var nesten i overkant pent og varmt. Strålende solskinn og shorts/singlet på kroppen.
     

torsdag 5. april 2018

C2C - den klassiske ruten

Sist helg syklet jeg C2C - den klassiske ruten - sammen med min søster. C2C står da for "kyst til kyst", og vi snakker Nord-England fra vest til øst på tre dager.

I fjor syklet vi også C2C, men da langs Hadrians mur og en måned senere. Det fikk vi i år merke på været. Vi har jo hatt en herlig vinter her i Norge, og også England har fått besøk av snøen.

Vi syklet første dag fra Whitehaven til Penrith, 88 km. Denne dagen så vi sol, men fikk også en del regn underveis. Noe stigning også: 1444 m. Kroppen merket etter hvert at det var årets første sykkeltur. God og sliten etter denne dagen.

Dag to ga oss også nok av stigning; 1774 m og en distanse på 74 km, fra Penrith til Parkhead. Vi skulle over fire topper. Bakkene i England er lange og seige :) Denne dagen møtte vi på snø i høyden, men da kun langs veien. 
Ved ankomst overnattingsstedet klokka 19 på kvelden, begynte det å snø. Og snødde gjorde det vel meste av natta der oppe i "fjellheimen" hvor overnattingsstedet Parkhead Station ligger. 

Våknet til ulende vind og snøvær siste dag. Denne dagen skulle liksom være den enkleste: slakt nedover de første mila, så bortover og kun 61 km totalt, til Tynemouth. Vel, for oss ble det den tøffeste dagen: 23 km i sterk motvind (slik vi også hadde hatt de to første dagene) med snø fykende rett i øynene og nok av snø på bakken som vi skulle sykle gjennom. Hybridsykler er da ikke det beste...


Heldigvis er jo vi norskinger vel vant med vinter og vet å kle oss. Kroppene holdt seg nogenlunde varme, men fingre og tær var det verre med. Søster hadde valgt varianten med ullvotter innerst og vindvotter utenpå. Det fungerte ok. Jeg hadde såkalt vanntette vintersykkelhansker. De ble både klamme og våte, og fingrene mine miste førlighet etter hvert. Hjalp ikke da at snøværet etter 23 km gikk over til regn og bare veier. Redningen for frosne kropper ble en fish and chips-sjappe som for noen minutter ga oss tak over hodet og en varm kopp kaffe :)

Snøværet siste dag gjør at det er denne dagen vi nok kommer til å huske aller best i lang tid :)

Årets sykkeltur kjøpte vi gjennom Saddle Skedaddle da fjorårets CycleActive ikke klarte lage en tur kun for to. Begge selskapene har gitt godt inntrykk, men vi setter en knapp på årets Saddle Skedaddle da de virkelig var på tilbudssiden hele tiden og fulgte oss godt opp hele veien, både før, under og etter turen.

Nå drømmer søster og jeg om neste tur i England og da turen som kalles Coast and Castles, en fire dagers sykkeltur fra Newcastle til Edinburgh.

lørdag 17. mars 2018

Birkebeinerrennet 2018 - bryte eller ikke bryte?

Skrekken med deltakelse i Birken, det være seg på ski, på sykkel eller som joggende, er å havne i bussen med påskriften "Brutte deltakere". 

Skrekken, fordi det betyr som skriften sier at man har brutt dagens renn/ritt/løp. Det er jo trist, fordi mange av oss legger ned tid, krefter og penger i oppkjøringen til et Birken-arrangement. Samt det å fullføre gjerne er en seier i seg selv.




Opplegget mitt for årets Birkebeinerrenn var som følger:

Kjørte til Hamar fredag ettermiddag og overnattet der på Scandic hotell. Dette hotellet er helt ok. Billig - og ikke minst tilpasset oss Birken-folk: Frokosten var klar fra klokka fem i dag tidlig :)

Fra Hamar tok vi en Birken-buss til Rena klokka 6:30. Det ble slik litt flere timer søvn natten til Birken enn om jeg hadde tatt buss grytidlig fra Oslo. Det har jeg gjort flere ganger tidligere.

Kjente alt da jeg stod opp i dag at luftveiene ikke var på parti med meg. Opplevde samme på siste joggetur før Birken: en enorm høy - for meg - gjennomsnittspuls på den joggeturen. Hev da også etter pusten flere ganger på den joggeturen.

Vurderte alt før start i dag om jeg skulle droppe stille, men kom til at jeg skulle forsøke opp til Skramstad, etter ca. en time, og da kjenne på hvordan kroppen hadde det.

Om astma kan jeg si at når luftveiene tetter seg, kan det bli vanskelig å puste skikkelig. Astma har jeg forøvrig hatt fra jeg var barn og har i mine fleste år klart å holde den i sjakk med rett medisinering. Frustrende og noe bekymringsfullt da for meg at denne siste uka har bydd på pusteproblemer, til tross for jevn medisinering.

Jeg kom meg opp til Skramstad på ikke hakkende gal tid for meg å være, kun et par minutter etter merketiden. Astmaen var ikke bra på dette tidspunkt (og er det fremdeles ikke i skrivende kveldsstund hjemme i sofaen). Det var heller ikke høyre lyske. Den har jeg for tiden smerter i hele tiden når jeg går på langrenn (smertene setter seg på baksiden når jeg jogger).

I tillegg meldte ryggen seg også på etter hvert som oppoverbakkene ble forsert. Jeg har en kjent skiveutglidning. Denne har jeg noen ganger de siste årene opplevd "gi lyd fra seg" ved oppoverbakker langrenn. Det er som om noen stikker en stav i nedre del av ryggen på venstre side. Det hugger til. Kan kanskje sammenlignes med å borre i ei tann uten bedøvelse. Når boret treffer nerven, omtrent slik kjennes det i min rygg når det hugger til.

Med disse tre vondtene skred jeg da fremover i Birken-løypa. Sinnet ble etter hvert ganske tungt. Skulle jeg bryte? "Virker i grunnen ganske snilt gjort mot kroppen å gjøre det", sa jeg til meg selv. Men jeg brøt ikke. Kom meg til mål på en, også for meg, dårlig tid. Samtidig skal der sies at mange tider i dag var av det dårligere slaget. Føret var trått. Landet på 5:47:44 - knappe 39 minutter etter merket.

Kan raskt fortelle om dagens vær: Var spådd veldig kaldt ved start, og det var nok rundt 14 kalde klokka 09:55 da jeg startet. Samtidig varmet sola godt (strålende sol hele veien), så kulda bød ikke på problemer. Hadde smurt med blå grunnvoks (varmet inn) og VR40. Det holdt omlag til halvveis i rennet. Stoppet da opp og la på litt Blå Extra og VR45. Det holdt i ca. 200 meter. Glatt som fy. Jeg valgte ofte å gå mellom sporene i oppoverbakkene.

Det er en glede å komme i mål og motta pin-en som viser at jeg er en ekte Birkebeiner :) Dette var 21. gang jeg fullførte et Birken-arrangement.

Note til meg selv: Dra med Birken-bussen til start fra Rena sentrum1,5 timer før rennstart for å unngå stress. Flott med den lette boblejakka i ryggsekken; god å ha på når i mål. Dropp briller hvis det kun er pga. sola; den er aldri rett i mot.


tirsdag 13. mars 2018

Oppsummering før Birkebeinerrennet 2018


Jeg er spent foran lørdagens Birkebeinerrenn. Vil jeg klare mitt mål: rundt 5:30? Vil jeg klare det meget hårete målet: å matche tida mi fra 2015 (5:01)? Nå er det slik at med ski har vær og føreforhold veldig mye å si. I 2015 ser jeg at vi hadde noe minusgrader, men jeg la guruputa. Kan tyde på slitasje i løypa.

I år har vi - heldigvis! - den perfekte vinteren med mye snø og kuldegrader :) Ingen vits i guruputa, vil jeg tro. Det ligger an til Blå Extra med noe VR45.

Jeg har tidligere sammenlignet oppkjøringen til årets renn med oppkjøringen jeg hadde i 2015. Slik ser det ut nå (og jeg skal ikke trene noe mer før lørdagens renn):

Fra 01.12.14 - 20.03.15:
Jogg: 26 aktiviteter, 259,56 km
Langrenn: 7 aktiviteter, 235,43 km
Totalt: 494,99 km
Birkentid 21.03.15: 5:01:23

Fra 01.12.17 - 24.02.18:
Jogg: 5 aktivitet, 40,95 km
Langrenn: 15 aktiviteter, 453,03 km
Totalt: 493,98 km
Birkentid 17.03.18: ? 



Den totale avstanden er altså så og si lik, men jogget da enormt mye lenger i 2015 pga. oppkjøring til maraton. Forøvrig morsomt å lese fra joggeturen jeg hadde for nøyaktig tre år siden; 13. mars 2015: "Nydelig vær; sol. Årets først joggetur i kortbukse :) Dog langermet oventil." En litt annen vinter det året!