lørdag 31. desember 2016

Oppsummering 2016

Dagens joggetur sier sitt: første gang siden Birkebeinerløpet 11. juni at jeg tok joggeskoene fatt.

Jeg steg opp fra sofaen 6. mars 2009. Jogget da min første tur. Den var 3,68 km lang. Jeg minnes den foregikk på dennen måten: 10 minutter rask gange, 10 minutter jogg, 10 minutter rask gange. I 2009 jogget jeg totalt 690,23 km (ja, jeg har notert hver meter siden den dagen jeg startet opp; "If it ain't on Strava, it didn't happen".

Jeg noterer også hver meter jeg går på lagrenn og hver meter jeg sykler. Alt ved hjelp av mine GPS-dingser. Langrenndistansene mine fra 2009 og til i dag har vært meget ulike år for år. Fra 0 km i 2009 via toppåret 2011 med 553,28 km til årets stusselige 89,49 km.

Syklingen, her kan jeg få smile ved årets slutt: 1213,99 km i 2016. Det meste jeg har syklet på et kalenderår. Det hjalp at jeg flyttet tidlig på året og slik fikk lang vei til jobb. I ukene før Birkebeinerrittet syklet jeg hele veien frem og tilbake noen ganger. Det ble over fem mil hver av de dagene. Når jeg ikke syklet hele veien, tok jeg gjerne buss eller tog. Da var det grådig kjekt med min sammenleggbare sykkel. Ble mange fine 8,5 km-turer hjem fra toget med den.

Siden den gang har jeg byttet jobb. Til den er det veldig enkelt å ta bilen. Bare våren kommer, kan jeg sykle 13 km gjennom skogen fra heimen til jobben. Det blir fint.

Planlegger dog i skrivende stund en retur til gamlejobben neste skoleår. Ser allerede nå frem til atter få sykle på min søte Brompton sammenleggbare sykkel :)

søndag 13. november 2016

Vintertreningen er i gang

Her jeg bor, i Annestua, er jeg så heldig å ha mitt eget styrketreningsrom i uthuset. I dag hadde jeg min første økt her. Statser på at det blir flere utover i ukene og måneden fremover. Med litt mer tid til rådighet etter å ha byttet jobb, ligger det til rette for at dette kan skje :)

Jeg har en fast treningsprosedyre fra min Elixa-tid: varmer opp med 20 min. på sykkel før jeg tar en 30-minuttersøkt med styrke. De fleste har sine repetisjoner på 12 x 3.




Jeg har div. apparater:
- treningsbenk med manualer (fra 2 til 30 kg)
- red cord slyngetrener
- Functional trainer
- Nedtrekk og romaskin

Innser at jeg er rimelig heldig som har dette utstyret tilgjengelig :) Hvordan nyttegjøre meg alt, vet jeg ikke. Sjekket en video på YouTube som ga meg noen tips til "functional trainer". Mulig jeg også skal få en PT til å komme hjem til meg og lage et treningsopplegg for meg.

mandag 26. september 2016

Årets vakreste sykkeltur

Søstra på vei ned Klevagjelet på lørdagen.
Her sitte jeg i mi lille Annestue, lytter til Griegs Holbersuiten og lengter tilbake til Rallarvegen. For åttende gangen syklet jeg denne helgen Rallarvegen. Tradisjonen tro sammen med mine to søsken.

Vi startet tidlig lørdag morgen fra Haugastøl. Syklet til Finse, så til Fagernut og videre ned mot Klevagjelet. Deretter til Vatnahalsen høyfjellshotell. Dette er vårt faste hotell når vi sykler. Fantastisk hyggelig sted og ikke minst en herlig eier :) Når vi kommer til Vatnahalsen har vi syklet drøye seks mil.

Av med tunge sekker (dvs. jeg beholdt sekken på med det vi trengte for videre ferd) og så ned knappe to mil til Flåm. Vi snakker da en del høydemeter: fra Vatanhalsens 820 moh. til Flåms 2 moh. Nedfarten er jo grei! Så var det opp igjen til Vatnahalsen. De berømte Myrdalsvingene tærer på kreftene der på slutten. Selv går jeg de svingene, en tyve i tallet. Middagen smakte som alltid godt der på Vatnahalsen, og jeg kan love dere at jeg sov godt natt til søndag etter 10 mil på sykkelsetet!

Søndag morgen: seks mil tilbake til Haugastøl. Oppover de første 2,5 mila. Deretter greit nedover og bortover :)

Helgen går så alt for fort. Fantastisk natur langs Rallarvegen. Været var også på vår side i år: Grått og kun litt yr på lørdagen. Søndagen bød på noe vind (rundt 8 m/s fra SØ) og etter hvert sol. Kjenner at jeg godt kan bosette meg der i fjellheimen. Der finner sjela ro.

Vi bestiller selvsagt rom på Vatnahalsen til samme tid neste år, og det snart (tar ingen sjanser på at det blir fullbooket!).

Noen glimt fra årets tur:

Mangler ikke på advarsler ned Klevagjelet.




Alltid deilig å se Vatnahalsen høyfjellshotell der i det fjerne :)















Snart nede i Flåm og glimt av Flåmsbana.


Mine søsken på vei oppover Myrdalsvingene. Middagen venter!
Søndagen - på vei fra Finse mot Haugastøl
- og Oslotoget der i det fjerne.









tirsdag 6. september 2016

Charliemors lille limegrønne

Den funker, Charliemors lille limegrønne! Jeg har siden 3. august syklet nærmere 15 mil på den. Noen dager kun få hundre meter fra buss til jobb og så 8,5 km fra tog og hjem. Andre dager hele den lange ruta:

8,5 km til toget, 1,4 km fra toget til jobben, 1,4 km fra jobben til toget og 8,5 km fra toget og hjem. Har ennå til gode å bruke bilen t/r jobben; det er jeg godt fornøyd med (kjørte dog en dag ned til toget og lot bilen vente på meg der til jeg kom tilbake på ettermiddagen).

Skrev litt tildligere i høst om Charliemors lille limegrønne. I dag tidlig perset jeg med hensyn til tiden jeg bruker til jobben: det gikk temmelig nøyaktig en time fra jeg gikk ut av døra hjemme til jeg var på skolen. Skal ikke klage på det :)

Samtidig må jeg ikke mimre for mye tilbake på den tiden da jeg kun hadde ti minutters gange til jobben. Du verden hvor mye mer tid jeg da hadde til annet enn å være på reise.




søndag 28. august 2016

Birkebeinerrittet 2016 gjennomført

Det var først fredag formiddag at jeg bestemte meg for å delta på Birken. Torsdag var jeg 99 % sikker på at jeg ikke skulle. Så dukket opp div. Birken-stoff på Facbook og lysten til selv å delta kom.

Avgårde lørdag morgen med bussen til IF Frøy (takk for at jeg fikk sitte på!). Ganske så nydelig vær på Rena. Sola skinte, men vi merket innimellom den ganske kraftige vinden. Den var også merkbar i løpet av turen over fjellet. Vinden kom gjerne fra siden eller i mot. Det var tidvis tungt å sykle!

Jeg startet i pulje 39 kl. 11:15. På styret hadde jeg, tradisjonen tro, festet mellomtidene fra i fjor. Nå var årets trasé endret noe fra tidliger år. Seks km kortere, men ikke lettere av den grunn. Der vi tidligere fikk deilige nedoverbakker, kom nå oppoverstrekk samt gjørmeparti og single-track skogsparti. Sier noe når årets merketid i min pulje var minuttet svakerer enn fjorårets. Vinden har også trolig noe av skylda der, ikke bare den nye traséen.

Opp til første passeringspunkt, Skramstad, lå jeg et par minutter etter fjorårets tid. Ved neste passeringspunkt, Bringbu, lå jeg drøye tre minutter etter egen tid i fjor. Frem til dette punktet var traséen den samme. Fra Bringbu til Kvarstad er ruten endret, slik at å sammenligne egne tider ble vanskelig. Ny trasé der er ca. 3,5 km kortere, men abosloutt ikke lettere. Jeg brukte kun et par minutter raskere tid i år enn i fjor.

Fra Kvarstad til Storåsen kommer det trekket jeg anser som det tøffeste: Jeg har nå syklet i rundt 4,5 mil og det ligger nesten to mil foran med mye oppover. Gledelig fra i år er at jeg syklet dette strekket raskere enn jeg noen gang har gjort og ett minutt fortere enn i fjor.

Det er på sånne tøffe strekker utrolig digg med publikum langs løypa! Vet ikke hvor mange som tok bølgen for meg i går; herlig! Disse flotte publikumerne serverte også sjokolade og cola. Ingentng som cola når jeg nærmer meg Storåsen!

Det siste strekket fra Storåsen og til mål er nå 2,5 km kortere enn tidligere. Borte er det lange partiet med asfalt, der de tøffeste sikkert var oppe i 80 km/t. (Selv synes jeg 45 km/t er mer enn fort nok - min makshastighet i går var 51,2 km/t.) Ny trasé går mye på grusvei; ikke så rask som asfalt og er mer krevende.

Jeg brukte drøyt fire minutter mindre enn i fjor fra Storåsen til i mål. Slik perset jeg rittet med 4:21. Sier meg godt fornøyd med det på bakgrunn av at merketiden i min klasse var dårligere i år enn i fjor. Elitepulja herrrer syklet forresten tre minutter raskere enn i fjor; jeg fire :)

(Kvinner elite syklet i år ett minutt saktere enn i fjor.)

Jeg hadde altså ikke tenkt til å sykle i går. Til det hadde uka vært for slitsom mentalt. Når jeg nå først har syklet, er jeg glad for det. Det var en fin opplevelse, selv om jeg hadde noen tunge tanker underveis. Naturen er virkelig flott på denne tiden av året; jeg vet heldigvis å nyte den der jeg sykler! I tillegg hadde jeg ingen kramper underveis, kun små antydlinger. Jeg var flink til å drikke og få i meg næring på alle matstasjonene. Jeg drakk også litt av egen flaske underveis samt fikk i meg en Enervitene Sport Competition etter rundt tre og seks mil.


Nå er årets pin samlet med resten på min korktavle: FredagsBirken i 2009 og 2010. Birkebeinerrittet i 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og nå 2016. I tillegg en fem-årspin for å ha deltatt på Birkebeinerrittet fem ganger.