Jeg har siden jeg startet jogge 6. mars 2009, slitt med kort pust. Omtrent som jeg hiver etter pusten, spesielt når jeg sliter i oppoverbakker. Jeg har kjent på at når jeg trekker inn pusten, har jeg kun pustet fra halsen og opp. Jeg har tenkt det skyldes min astma.
Min kjære tipset meg tidligere i sommer om å trekke inn pusten på to - dette hadde hun lært på skolen i sine yngre dager. På samme tid leste jeg Frk. Løpeskjørt sitt innlegg på Instagram. Hun har fått diagnosen EILO og skrev blant annet dette: "Mange får astmadiagnose, men da hjelper ikke medisiner / inhalator. Astma er også på utpust og sitter i luftveiene, mens EILO er på innpust og sitter i halsen."
Selv er jeg et "astma-barn". Minnes at min mor fortalte at de kunne høre min pust gjennom lukkede dører da jeg var liten. Astmadiagnosen ble etter hvert stilt, og jeg har siden 12-årsalderen brukt faste astmamedisiner, hver dag. Jeg har tenkt at mine pusteproblemer ved jogging har å gjøre med nettopp min astma.
Etter å ha lest om EILO, har jeg blitt usikker. Jeg har jo mine problemer med innpust, ikke utpust, når jeg jogger.
Jeg vet ikke om det er noe poeng å sjekke ut om jeg har EILO. Jeg vet jeg har astma (har hatt mine astmaanfall og kjent på astmatiske reaksjoner f.eks. da jeg hoppet i høyet som barn). Om jeg også har EILO, tror jeg ikke ut fra det jeg har lest, at veien videre er å gjøre noe annet enn det jeg nå driver på med.
Det som er litt festlig: Etter at jeg begynte fokusere på pusting når jeg jogger, har jeg jogget fortere enn jeg tidligere har klart på et par av mine faste turer. Vi snakker bedre tider enn jeg hadde for fem år siden. Det er ikke slik at jeg har begynt trene veldig mye mer i år enn jeg gjorde for fem-seks år siden. I tillegg er jeg noen år eldre. Kanskje har det hjulpet å fokusere å puste inn på to?
---
Bildet er tatt fra dagens våte joggetur - den som gikk fortere enn den gjorde i 2019.
