Trippelen i boks

Ja, det ble en ny tallerken på meg i går - som tegn på at årets Birkebeiner-trippel er gjennomført.

Det ble nok en kraftanstrengelse fra Rena til Lillehammer. Jeg var spent på forhånd: Tidlig i uka var det meldt mye regn. Dette ble redusert litt etter litt som uka skred frem, men da vi kjørte oppover i går, fikk vi noen heftige byger. Vel fremme på Rena, var det opphold. Jeg startet og fullførte rittet i antrekket på bildet. Fikk kun en og annen liten regnbyge underveis (som jeg knapt nok merket).

Det var "trått føre". Regnet gjoprde at det var en del gjørme her og der. Gir ikke akkurat god glid på hjula. Så var det disse krampene: Fikk krampe i høyre legg og venstre lår. Første krampetendens kom allerede etter en mil. Jeg hadde tatt en salttablett dagen før - burde ha tatt en samme morgen som rittet. Det hadde trolig hjulpet noe.

Sluttiden ble passe dårlig - 5:54:34. Intet å skrive hjem om. Går for en bedre tid neste år :)

Sykkel: Den observante seer vil se at jeg brukte gamle-sykkelen (fra 2011) min i går. Det ble til at jeg i sommer måtte bruke den på et par turer ettersom ny-sykkelen (fra 2019) måtte ha en service pga. gir-trøbbel. Selv etter at ny-sykkelen var fikset, bestemte jeg meg for å gå for den gamle. Blir i mer lystig humør av fargene blå/hvit enn mørk grå.

Gru-gleder meg til lørdag

Lørdag er det duket for Birkebeienrrittet. Dette blir mitt 11. ritt på en lørdag. I tillegg har jeg to ganger FredagsBirken og en SommerBirken. Mitt første Birkebeinerritt var fredag 28. august 2009. Minnes at været det året og det neste, i 2010, var passe elendig med mye regn og ganske kaldt. Bildet jeg legger ved er fra Birkebeinerrittet i 2013. Været var heller ikke da av det beste.

Til lørdag er det i skrivende stund meldt tildels mye regn (også på fredagen) og heller kaldt (10-12 grader). Det kan bli en selsom opplevelse, men fullføre skal jeg. Gjør jeg det, får jeg en tallerken som bevis på fullført trippel (dette er min 10. trippel). Tiden er helt underordnet. Antar det har noe med min stigende alder samt dårlig treningsgrunnlag å gjøre. Tenker forøvrig sykle på min gamle sykkel. Just for fun. Det er den du ser på bildet her, en Trek W8000. 

Av klær tenker jeg ull innerst fra topp til tå. Usikker på om jeg skal gå for sykkelsko eller goretex tursko. Frister mest med det siste med tanke på det elendige været som er meldt. Jeg skal også få i meg noen salttabletter på forhånd. Slik håper jeg i det minste unngå kramper i legger og lår.

Gjennomført 2/3

I går gjennomførte jeg nok en gang Birkebeinerløpet. Det gikk rolig og pent for seg i det varme været. Vi snakker mer eller mindre skyfri himmel og godt over 20 varmegrader. Masse folk som deltok, hvorav mange for første gang. For meg var dette min 12. gang og 6. gang sammen med søster. Vi hadde bestemt oss for å ta det hele som en tur. Vi tok oss god tid, spesielt i starten. De første syv km byr på mye oppover. etter det er det kommer det noen kneiker, men det verste er da unnagjort.

På drikkepostene, dem var det tre av pluss et par ekstra vannposter, tok vi oss ekstra god tid. Fikk i oss drikke og noe å spise på. Selv helte jeg også vann over hodet. Jeg har lett for å koke i varmen.

Jeg hadde dagen før ladet opp med ostepop samt drikke i form av appelsinjuice og Bris blandet. I tillegg tok jeg dagen før to salttabletter. Dette gjorde jeg også på morningen før løpet. Dette med salttabletter var noe jeg ble kjent med før jeg skulle kjøre Route 66 sommeren 2023. Det var en var tur på motorsykkel, og jeg var på forhånd blitt tipset om salttabletter. De var med å holde meg oppe :)

Så også i går. Jeg fikk faktisk ingen kramper, noe jeg har slitt med tidligere, ikke minst i varmen.

Tiden i går er det ingen ting å skrive hjem om. Poenget var å fullføre. Nå har jeg gjennomført 2 av 3 i Birkebeinertrippelen. I august venter rittet. Med det gjennomført, har jeg 10 Birkebeinertrippelen i boks :)

Høstens fysiske aktiviteter

Etter Birkebeinerrittet har mine fysiske aktiviteter vært spinning og styrketrening på treningssenter nær jobben. 

Jeg spinner en dag i uka og driver med styrke to dager. I styrke går det i knebøy, benkpress, markløft og sittende skulderpress med manual. Fint se at det hjelper å trene styrke. Har økt belastningen sakte, men sikkert og tenker fortsette sånn fremover. Skal visst være fornuftig for en dame på min alder og trene styrke :)

Neste arrangement med nummer på brystet for meg er Birkebeinerrennet 15. mars neste år. Dette blir mitt 10. renn.

Birkebeinerrittet 2024

Kunne i hvert fall ikke skylde på været i går: Strålende sol :)

En del regn før rittdagen gjorde løypa litt bløt her og der. Derav den litt skitne sykkelen.

Jeg hadde før rittet satt meg et realistisk mål på 5:30 og et ønskemål på 5:15. Sluttresultatet ble det realistiske, faktisk på minuttet.

Jeg kjente meg i god form før start. Har jo syklet og jogget en del i sommer. Allikevel ble det tøft og vondt utover i rittet. Det var for så vidt forventet. Aldri opplevd en Birken uten noen vondter. Særlig ryggen min voldet meg besvær i går. Den var ikke god der nede i korsryggen. "Pain is my middle name", sa jeg høyt flere ganger.

Tendenser til kramper hører med, også i år, men de brøt heldigvis ikke ut i full blomst.

Dette var 10. gang jeg syklet rittet på en lørdag. I tillegg har jeg syklet FredagsBirken to ganger (2009 og 2010) og SommerBirken en gang (2020). 

Neste år er planen å ta trippelen. Det blir i så fall for 10. gang.

51 dager igjen til Birkebeinerrittet

Etter Birkebeinerløpet i juni, bestemte jeg meg for å melde meg på Birkebeinerrittet som er lørdag 31. august. I tillegg har jeg meldt meg på trippelen 2025. Ved å melde meg på disse arrangementene, må jeg bare holde meg i form. I tillegg har jeg lenge hatt et ønske om å fullføre Birkebeinerrennet og trippelen for 10. gang (løpet har jeg fullført 11 ganger og rittet 12 ganger).

Dagens sykkeltur ble rundturen jeg har laget meg her jeg bor. Den går delvis på rolige skogsveier, og delvis langs landeveien. Turen kjentes grei ut, selv om jeg ikke har syklet nevneverdig siden april, da jeg syklet i Skottland. Det var noen bakker på slutten som kjentes tunge, men ikke verre enn at jeg klarte sykle dem opp. Denne turen (og alle andre sykkel-, jogge- og skiturer) jeg er på, finner du på Strava:

Her er jeg på vei inn i Innlandet fylke. Noe nytt skilt har ikke kommet opp etter at Hedmark forsvant.

 Her er starten på et strekke på 15 km langsmed landeveien.

Birkebeinerrittet 2021 - takknemlig

 

Det ble en mentalt og fysisk slitsom tur over fjellet i går. Tiden ble elendig, men jeg fullførte. Jeg er takknemlig over å ha en kropp som faktisk fikser sykle 86 km. Jeg vet så alt for godt noe om det å ha en kropp som ikke klarer det man ønsker. Slik er det å ha noen i nær familie som har fått utdelt noen "kort" som det absolutt ikke er noen grunn til å misunne.

Turen fra Rena til Lillehammer i går foregikk i strålende sol og på stort sett tørre, tildels støvete, veier. Min sykkel trenger seg en real vask :)

Jeg slet med tunge tanker underveis. Kroppen var ikke på lag - og jeg er dårlig trent.

Jeg forstod allerede på første mellomtid (Skramstad) at dette gikk saktere enn for to år siden. I mål var jeg knappe 20 minutter etter tiden fra 2019 - en tid som det året var blant de aller dårligste jeg har hatt.

Jeg lurer på om dette var siste gang jeg deltok på Birkebeinerrittet. Det var 12. gang jeg tok denne turen (to ganger FredagsBirken, en gang SommerBirken og ni ganger Birkebeinerrittet på lørdagen). Jeg er nå 56 år. Jeg bor langt unna jobben. Jeg står opp klokka 5, hjemme rundt 17:30. I hverdagen har jeg ikke overskudd til å trene sykkel, jogging og ski. Kanskje er det ikke liv lage for meg og Birken. I år ble det meget sen sykkelstart med første sykkeltur 21. juli. 

Jeg har også jogget fint lite i år, men etter planen stiller jeg til start neste helg for Birkebeinerløpet. 21 km hvorav de første 8 er mer eller mindre oppover. Det kommer til å bli tungt, det kommer til å bli en elendig tid. Men jeg tipper kroppen fikser det. I mål kommer jeg. Og der vil jeg motta en dekketallerken fra Hadeland glassverk som bevis på at jeg har gjennomført løpet 10 ganger samt en mindre tallerken for å ha fullført Trippelen også i år.  Det blir 9. gang. 

Noe i meg ønsker delta på alle Birken-arrangementene også neste år. Samtidig vil noe i meg heller spille golf og dra på motorsykkelturer. Det er kanskje en tid for alt.

Jeg undrer forøvrig på hvorfor Birken gikk vekk fra pin etter rittet. Det blir vanskelig å feste denne medaljen sammen med alle de andre pinsene på korktavla mi.

Alt går etter planen

I dag hadde jeg min siste sykkeltur før Birkebeinerrittet - som er førstkommende lørdag. Vakkert sen-sommer-vær i dag. Hadde ikke helt trua på at det skulle gå fortere enn forrige tur, men så klarer jeg endog å sykle litt fortere enn jeg gjorde for to år siden. Sier meg fornøyd med det.

Fra jeg hadde årets første sykkeltur 21. juli og til dagens åttende sykkeltur - alle samme runden på drøye 48 km - har jeg syklet 384 km. 

Første turen i år brukte jeg 2:53:04 - i dag var jeg nede i 2:21:54.

Jeg har sjekket været for rittet lørdag. Det ser rett på pent ut. Om kroppen spiller på lag, skal jeg få en fin tur over fjellet og kose meg med vakker utsikt, serviceinnstilte frivillige og hyggelig tilrop fra folk langs løypa :)

Holder meg til planen - så lang

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle sykle to turer hver av ukene 29, 30 og 31. Det har jeg gjort. Samme runden hver gang. 48 km. Bildet (sakset fra Strava) viser rundturen - har enkelte herlige motbakker. Turen går mest på asfalt, men også noe grus. Det gleder meg å se at jeg har en viss utvikling fra jeg tok første turen 21. juli til jeg i dag hadde årets sjette sykkeltur:

21. juli: 2:53:04
23. juli: 2:49:56
28. juli: 2:36:45
30. juli: 2:32:38
3. august: 2:28:21
5. august: 2:26:32

Bestetiden min på denne runden stammer fra 25. august 2019: 2:22:29. Det var altså det året jeg hadde en rimelig dårlig tid - for meg å regne - i Birken: 5:26:18. Jeg skrev litt om den opplevelsen. Da trodde jeg 2020 skulle gå meget bedre. Alle vet hva 2020 bød på: Korona og intet ritt. Koste meg i stede med SommerBirken. Realistisk sett sykler jeg i år Birken omtrent på samme tid som i 2019 eller hakket dårligere. Hovedpoenget for meg er ikke tiden, men at jeg er i aktivitet. Jeg ser meg selv i speilet og ser en ikke helt ung dame. Tvert i mot. Som motorsyklist trøster jeg meg med disse ord: Bikers don't go grey - we turn chrome :)

Årets første sykkeltur - i det seneste laget for Birken

Endelig var dagen her: Årets første sykkeltur! Så sendt på sommeren har jeg vel aldri hatt min første sykkeltur noen gang. Denne våren har bestått av annet, slik som motorsykkel og golf. Sistnevnte er jeg inne på min tredje sesong. De to første spilte jeg lite. I år har jeg spilt mer. Det virket neste som om det hjalp å "hvile seg i form" gjennom vinteren. Fra å ha hatt det dårligste handicap i to sesonger, har jeg kommet meg litt oppover på lista. Det er gøy :) Samtidig har jeg også noen helt elendige runder å se tilbake på i år, så jeg er ikke akkurat stabil. 

Tilbake til syklingen: Dagens tur - min faste rundtur i distriktet hvor jeg bor - er på knappe fem mil. Det gikk ikke veldig fort i dag. Hvilket jo er helt etter boka ettersom vi snakker første sykkeltur i 2021. Det jeg var fornøyd med, var at jeg syklet alle bakkene. 

Nå teller jeg på knappene: Er det noe vits i å stille til start i Birkebeinerrittet i år? Det er kun 37 dager til. Jeg har nå sjekket hvor mye jeg syklet før rittet i 2019 - som var et dårlig sykkelår for meg med dårlig tid i Birken: 32 mil før rittet. Jeg tenker jeg ikke kan stille til start i år med færre mil på setet. Så da er planen: En sykkeltur til denne uka. To sykkelturer hver av de to neste ukene (uke 30 og 31). Deretter er det noen vanskelige tre uker før selve Birkebeinerrittet, ettersom jobben starter igjen for fullt. Med lang reisevei og opp hver ukedag kl. 5, er det ikke laga for de lange sykkelturene etter jobb. Realistisk sett kan jeg få til en sykkeltur i hver av ukene 32 og 33. I uke 34 er det rittet som får gleden av min sykkel. Klarer jeg holde meg til denne planen, oppnår jeg drøye 38 mil før rittet. Det får jeg si holder denne gangen. 

Så kan vi jo snakke om Birkebeinerløpet, som i år er en uke etter rittet. Akkurat nå er det en utopi å tro at jeg har noe der å gjøre. 

Post påskeferie

Det er nå bestemt at Birkebeinerløpet er utsatt fra juni til september. Litt kjipt det, for løpet kommer helgen etter Birkebeinerrittet.  Jeg har likt godt at det nå i flere år har vært løpet i juni og syklinga i august. Da er jeg ferdig med jogging til sommerferien og kan bruke ferien til sykling. Med mye sykling i sommer, blir lårene ganske tunge og stinne. Ikke ideelt å løpe med.

Nu vel, jeg tenker både jogge og sykle i sommer - vil jo fullføre Birkebeinertrippelen for 9. gang. Og ja, vi får trippelen selv om rennet ble avlyst. Det samme skjedde i 2014 (avlyst pga. dårlig vær i fjellet).

I disse korona-tider etter påske tenker jeg få til en liten joggetur hver ukedag. Jeg har for det meste hjemmekontor og har da mulighet til å jogge noen minutter i en pause. Til venstre skjermdumpere fra de to siste dagers joggeturer: den i går var på 6 km, den i dag kun på drøye 2.

I morgen skal jeg til min fysiske arbeidsplass, en barneskole i Oslo, og være en av to lærere som underviser en håndfull unger som har foreldre i samfunnskritiske roller. Selv med så få barn, finner jeg det vanskelig å holde avstand. Vi lærere skal veilede, trøste, til tider sette på plaster og løse opp i konflikter. Avstand er umulig. Slik er jeg veldig skeptisk til en gjenåpning av skolene. Ja, barn er ikke utsatt for korona-smitte. Men vi voksne er det. Jeg ønsker ikke ta sjansen på å bli smittet. Dels pga. egen astma, dels pga. nær slekt i risikogruppen. Håper min begrunnede søknad til skolens ledelse blir tatt til følge når skolene snart skal åpnes for langt flere barn.

Birkebeinerrittet 2019

Kan med en gang si at det ble en tung tur over fjellet for min del. Konstaterte tidlig at min fysiske form ikke er noe å skyte av. Jeg er dog fornøyd med å ha fullført (ga ikke etter for tunge tanker underveis).

Tidsmessig rykket jeg tilbake flere år (til 2011, for å være nøyaktig).

Øverste bilde sier litt om forholdene i løypa: Det hadde regnet forut for rittet. På selve dagen var det i all hovedsak opphold; jeg kjente kun noen få, lette drypp. Flere gruspartier bar preg av fuktighet. Det ble en del gjørme vi måtte sykle igjennom. Jeg valget å få sykkelen min spylt to ganger underveis. Temperaturen lå vel rundt 10-12 grader. Stedvis, oppe på fjellet, var det sterk merkbar vind mer eller mindre rett i mot.

Som nevnt slet jeg med tunge tanker underveis. Slik som at dette skal jeg ikke gjøre igjen. Tanken på å bryte lot jeg ikke få feste. Jeg visste hva som ventet meg i mål: tallerken som viser at jeg har syklet rittet 10 ganger.

For ordens skyld skal det nevnes at jeg er påmeldt Birkebeinertrippelen også for 2020. Da må jo alt bare gå meget lettere :)

Birkebeinerrittet - i morgen

Jo da, bilen er pakket og klar for tur. Jeg er også klar, mentalt. Fysisk er det noget verre. Har fått syklet flere mil i sommer enn for ett år siden (18,5 mil i fjor mot drøye 27,5 mil i år), men årets sykkelturer har som tidligere nevnt vært snillere i profilen enn tidligere år. I tillegg har vekta økt noe i løpet av det siste året. Eneste fordel med det, er vel at det går fortere i nedfartene :)

Jeg har skrevet ut et skjema med fjorårets passeringstider.  I fjor gikk det mye bedre enn jeg hadde forventet. Var salig da jeg klarte å holde meg under fem timer. I år sier meg fornøyd med å fullføre. Turen over fjellet er uansett en flott opplevelse med vakker natur og med tilskuere langs løypa som tar bølgen for akkurat meg. I tillegg er det alltid koselig å komme til matstasjonene. De frivillige som står der og serverer oss deltakere fortjener stor honnør. Uten servering underveis, ville turen blitt veldig tung. Vel i mål venter meg en flott gourmet-/dekketallerken med inngravering 10 ganger deltatt. Det blir veldig stas! I tillegg får jeg en frokosttallerken som bevis på å ha fullført Birkebeinertrippelen åtte ganger.

Sommer - gåtur, masse hagearbeid og litt sykling

Bildene viser tur til Besseggen som jeg var på sist helg. Selve eggen ble en (litt for) spennende opplevelse for meg som er høyderedd. De som turte se til siden og ned kunne fortelle at et av stedene vi passerte var det kun en halvmeter ut til avgrunnen. Jeg hadde ei som ledet vei og ei som passet på meg bak. Selv så rett inn i fjellveggen. Vel på toppen var jeg glad jeg levde.

Hjemme fra Besseggen ventet fire dager med stor innsats i hagen her jeg bor. En menge med einer skal felles med motorsag, komprimeres opp i tilhenger og kjøres bort. Det ble seks lass denne uka. Nå tar jeg en hagepause til neste uke. Brukte denne dagen til en meget svett og tung sykkeltur. Kanskje ikke rar jeg var dønn sliten, fire harde dager i hagen samt nærmere 30 grader i skyggen?

Det nærmer seg Birkebeinerrittet. I fjor hadde jeg ikke så store forventninger til rittet ettersom jeg syklet relativ lite i løpet av sommeren. Det ble 18.5 mil fra juli til rittet i august.

Så langt i juli har jeg 14 mil på sykkelen. Dette lover jo litt bedre enn i fjor :) Men: Jeg sykler på andre veier og stier enn det jeg har gjort tidligere år (har flyttet). Rundløypa her jeg nå bor er på knappe fem mil. Ikke så hard som den jeg hadde i Nordmarka. Strava sier at elevation på min nåværende rundtur er på rundt 600 meter. Min gamle rundtur lå på rundt 800 meter. Dog, på dagens sykkeltur i meget varmt vær føltes bakkene som mange og harde!




Her er profilen på min gamle sykkeltur (drøye 53 km lang):

Og her er profilen på min nye (48 km lang):

Birkebeinerrittet - moralen er...

Jeg kan i dag fornøyd se på min 7. frokosttallerken som bevis på at jeg har gjennomført Birkebeinertrippelen syv ganger.

I går gjennomførte jeg mitt 9. ritt (syv ganger Birkebeinerrittet og to ganger FredagsBirken). Neste år venter en gourmet-/dekketallerken med inngravert 10 ganger deltatt. Jeg får da også enda en frokosttallerken, gitt at jeg gjennomfører Birkebeinertrippelen. Akkurat i dag er jeg veldig innstilt på det.

Jeg hadde i går altså sett for meg en tid mellom 5,5 og 6 timer. Kommer tilbake til hva tida faktisk ble.

Om gårdsdagens vær: Var vel en 12-15 grader, litt sol, litt vind, noen skyer. Et par ganger underveis minimalt med yr. Påkledningen ble kort bukse og oventil en tynn jakke utenpå sykkelgenseren. Det var for meg en perfekt påkledning.

Jeg var ikke veldig optimistisk på egen form ved start. Jeg hadde lest noe i sommer om at det ikke var noe poeng å spare for mye på kreftene i starten, så jeg tråkket ivrig i vei fra start.

På styret hadde jeg festet en laminert utgave av mellomtidene fra 2016 - året hvor min bestetid stammer fra. Stor ble da min glede ved ankomst Skramstad (13 km). Jeg lå bare pitte-små sekunder etter 2016. Tråkket iherdig videre på etter å ha fått i meg et par pappkrus med energidrikk.

Ved Bringbu (26,6 km) lå jeg stadig likt med 2016 - 1:45:02 mot 1:45:04. Ved Kvarstad (44,3 km) så jeg at jeg faktisk lå et par minutter foran 2016! Men så er det strekket mot Storåsen på nesten to mil. Vi snakker en del oppoverbakker. Mine kramper meldte seg omlag halvveis i rittet. Først kramper i høyre lår. Senere også i venstre lår og legg. Krampene gjorde det vanskelig å ta i, særlig i oppoverbakkene. Det ble til at jeg gikk i noen kneiker (bla. i Rosinbakken).

Til krampene: Jeg hadde drukket godt på forhånd og drakk godt (og spiste noen lefser og litt banan) underveis. Jeg hadde også spist potetgull kvelden før. Nå tenker jeg for alvor forsøke med magnesium. Har gjort halvhjertede forsøk tidligere.

Det var i starten av en oppoverbakke mot Storåsen kjedet hoppet av. Jeg hadde heldigvis klikket meg ut av pedalene, da jeg antok at jeg måtte gå litt pga. krampene. Det var en enkel sak for meg å få på kjedet igjen. Jeg bare snudde sykkelen på hodet og trædde på kjedet.

Ved passering Storåsen så jeg at jeg lå drøye to minutter etter 2016-tiden. Jeg forsøkte være tøff i nedfartene - og syntes også jeg var det - men hadde stadig noen foran meg som sinket meg. Og jeg er dessverre ikke så tøff alltid at jeg tør sykle forbi på de humpete, grusete veiene.

Vel i mål (knappe 86 km) smilte jeg bredt :) Tida var over all forventning: 4:55:57. Det er 3:38 etter 2016.

Så da blir vel moralen: Om jeg sykler 58 eller 18 mil i måneden før rittet, har lite å si?

Birkebeinerrittet - i morgen!

Ja da, i morgen er det Birkebeinerrittet. Ser at det faktisk er 9. gang jeg deltar der - hvorav de to første på fredagen.

Noe fastslår jeg i år: Sykkelen ser klar ut :) Verre med meg. Men som tidligere nevnt så tar jeg rittet i morgen som en tur hvor jeg skal minnes far underveis.

Jeg liker jo å sammenligne tall. Her er tallene for hvor mye jeg har syklet fra 1. juli i år og til nå: 185,43 km.

Så ser jeg på tallene fra 2016, forrige gang jeg syklet Birkebeinerrittet, fra 1. juli og frem til rittet: 584,29 km.

En smule mer sykling den sommeren. Syklet da på 4:52:19 (pers). I morgen tipper jeg en tid mellom 5,5 og 6 timer.

I mål - gitt jeg kommer meg i mål - venter nok en frokosttallerken (nr. 7 for min del) som bevis på å ha fullført "trippærn".

Jeg skal forsøke kose meg på turen i morgen og nyte at noen tar bølgen for akkurat meg :)

En sommer uten feriefølelse

Som lærer kam vi si jeg er heldig: Jeg har avspasering + ferie når elevene har ferie. Det er vel min fagforening som har forhandlet seg frem til arbeidsuker på 43 timer. Slik har vi lærere da en del timer som må avspaseres. Dette gjør vi altså i elevenes ferier.

Sommeren pleier være en deilig tid. Og med den sommeren Østlandet viser i år, skulle vi tro alt lå til rette for en helt fantastisk sommer.

For meg har dog denne sommeren blitt av det triste slaget: Min far, den aller beste, døde, knappe 88 år gammel. Jeg hadde håpet å ha han i minst 20 år til (hans mor ble 106).

Far var min helt, den som alltid var der for meg og med et positivt syn på livet.

Far var den jeg spurte om alle praktiske gjøremål; jeg ble gjerne hans håndlanger ved oppheng av bilder eller annet snekkerarbeid.

Far var den jeg hadde en "stilletiende overenskomst" med. Vi trengte ikke si så veldig mange ord når vi var sammen; bare trivdes i hverandres selskap.

Jeg minnes far med sine kvikke og morsomme kommentarer. Og hans visdomsord. Slik som: "Ingenting er så permanent som det midlertidige" (med trykk på "per" i permanent) og "Det er ingen altertavle" (om jeg ble for pirkete med noe praktisk).

Jeg minnes far sittende i en stol med beina i kors. Briller på nesen, cigar i den ene hånden og kryssord i fanget. Som selvfølgelig ble løst med kulepenn.

Jeg har fått meg to sykkelturer i Marka i sommer. Den siste hadde jeg rett etter fars død. Det ble en tur til minne om ham: En stopp på Kikut hvor Solo, fars favorittbrus, ble drukket.

Om en måned er det Birkebeinerrittet. Med så lite sykling det har blitt på meg i sommer, tar jeg Birkebeinerrittet i år kun som en tur. En tur hvor jeg skal minnes far underveis. Han som i sin ungdom syklet alene hjemmefra på Fjellhamar, over Hardangervidda, og det på sykkel uten gir :) Jeg tenker far vil være fornøyd med at jeg gjennomfører Birken. Han viste alltid interesse når jeg skulle delta på slike arrangementer og uttrykte at han var stolt av meg. Tro om noen vil være stolt av meg nå?

Intet Birkebeinerritt i år :(

Nei, trist er det: intet Birken-ritt i år. Jeg som har syklet Birken hvert år siden 2009. Flere årsaker til at det ikke blir noe i år: meget skralt treningsgrunnlag samt at jeg ikke får sitte på med bussen til Frøy IF. Det gjorde jeg i fjor. Passet meg utmerket :) Bare en liten biltur unna heimen, parkere bilen, busse opp til Rena, sykle Birken, busse tilbake til Oslo og sette seg rett inn i bilen og hjem. I år satser Frøy kun på de raske syklistene; ikke rom for slike som meg som bruker innpå fem timer.

Jeg ser fremover: flytter om tre uker til gamle trakter og da med Nordmarka like ved. Der skal det sykles, løpes og gå på ski i året og årene som ligger foran :)

Denne uka er jeg på leirskole sammen med en gjeng 7. klassinger. Vi er på Den norske fjellskolen på Høvringen. Et flott sted! Tirsdag hadde vi tur til Formokampen i strålende solskinn. På toppen skuet vi noen av Norges høyeste fjell, deriblant Glittertind og Galdhøpiggen. Bildet viser disse fjellene.

I dag fikk vi lærere litt egentid. Tok med meg da en kollega og syklet ned til E6 og opp igjen til Høvringen. Det er noen seige kilometere med svingete oppoverbakker! Utrolig god trim. Brukte kun to minutter lenger på veien opp enn for fire år siden, da jeg syklet samme turen. Sier meg veldig godt fornøyd med det, treningsgrunnlaget tatt i betraktning :)

Birkebeinerrittet 2016 gjennomført

Det var først fredag formiddag at jeg bestemte meg for å delta på Birken. Torsdag var jeg 99 % sikker på at jeg ikke skulle. Så dukket opp div. Birken-stoff på Facbook og lysten til selv å delta kom.

Avgårde lørdag morgen med bussen til IF Frøy (takk for at jeg fikk sitte på!). Ganske så nydelig vær på Rena. Sola skinte, men vi merket innimellom den ganske kraftige vinden. Den var også merkbar i løpet av turen over fjellet. Vinden kom gjerne fra siden eller i mot. Det var tidvis tungt å sykle!

Jeg startet i pulje 39 kl. 11:15. På styret hadde jeg, tradisjonen tro, festet mellomtidene fra i fjor. Nå var årets trasé endret noe fra tidliger år. Seks km kortere, men ikke lettere av den grunn. Der vi tidligere fikk deilige nedoverbakker, kom nå oppoverstrekk samt gjørmeparti og single-track skogsparti. Sier noe når årets merketid i min pulje var minuttet svakerer enn fjorårets. Vinden har også trolig noe av skylda der, ikke bare den nye traséen.

Opp til første passeringspunkt, Skramstad, lå jeg et par minutter etter fjorårets tid. Ved neste passeringspunkt, Bringbu, lå jeg drøye tre minutter etter egen tid i fjor. Frem til dette punktet var traséen den samme. Fra Bringbu til Kvarstad er ruten endret, slik at å sammenligne egne tider ble vanskelig. Ny trasé der er ca. 3,5 km kortere, men abosloutt ikke lettere. Jeg brukte kun et par minutter raskere tid i år enn i fjor.

Fra Kvarstad til Storåsen kommer det trekket jeg anser som det tøffeste: Jeg har nå syklet i rundt 4,5 mil og det ligger nesten to mil foran med mye oppover. Gledelig fra i år er at jeg syklet dette strekket raskere enn jeg noen gang har gjort og ett minutt fortere enn i fjor.

Det er på sånne tøffe strekker utrolig digg med publikum langs løypa! Vet ikke hvor mange som tok bølgen for meg i går; herlig! Disse flotte publikumerne serverte også sjokolade og cola. Ingentng som cola når jeg nærmer meg Storåsen!

Det siste strekket fra Storåsen og til mål er nå 2,5 km kortere enn tidligere. Borte er det lange partiet med asfalt, der de tøffeste sikkert var oppe i 80 km/t. (Selv synes jeg 45 km/t er mer enn fort nok - min makshastighet i går var 51,2 km/t.) Ny trasé går mye på grusvei; ikke så rask som asfalt og er mer krevende.

Jeg brukte drøyt fire minutter mindre enn i fjor fra Storåsen til i mål. Slik perset jeg rittet med 4:21. Sier meg godt fornøyd med det på bakgrunn av at merketiden i min klasse var dårligere i år enn i fjor. Elitepulja herrrer syklet forresten tre minutter raskere enn i fjor; jeg fire :)

(Kvinner elite syklet i år ett minutt saktere enn i fjor.)

Jeg hadde altså ikke tenkt til å sykle i går. Til det hadde uka vært for slitsom mentalt. Når jeg nå først har syklet, er jeg glad for det. Det var en fin opplevelse, selv om jeg hadde noen tunge tanker underveis. Naturen er virkelig flott på denne tiden av året; jeg vet heldigvis å nyte den der jeg sykler! I tillegg hadde jeg ingen kramper underveis, kun små antydlinger. Jeg var flink til å drikke og få i meg næring på alle matstasjonene. Jeg drakk også litt av egen flaske underveis samt fikk i meg en Enervitene Sport Competition etter rundt tre og seks mil.


Nå er årets pin samlet med resten på min korktavle: FredagsBirken i 2009 og 2010. Birkebeinerrittet i 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og nå 2016. I tillegg en fem-årspin for å ha deltatt på Birkebeinerrittet fem ganger.

Planen under kontroll, men.....

Slik var planen:

Uke 32: En sykkeltur på ca. 5 mil.
Uke 33: Sykle til og fra jobb mandag - torsdag.  Det utgjør fem mil pr. dag = 20 mil.
Uke 34: Sykle til og fra jobb mandag og tirsdag = 10 mil.
Totalt 35 mil.


Slik ble det:

Uke 32: 5,5 mil.
Uke 33: 19 mil.
Uke 34: 10,5 mil.
Totalt: 35 mil.

Og enda er ikke uka over. Satser på å sykle til og fra toget i hvert fall de to neste dagene. Det gir noen km til i boka (8 km hver vei på denne siden av byen og 1,5 km på andre siden).

Å sykle samme ruta hver dag innbyr til egenkonkurranse: Bildet over fra Strava viser at jeg i dag persa på vei hjem; Mossevei-Rv155 klimb. Ikke bare persa jeg, men oppnådde 4. beste tid av de som har sykla det strekket og har lastet opp turen til Strava.

Til tross for i rute med treninga: Jeg teller i skrivende stund på om jeg skal delta på Birkebeinerrittet til lørdag. Skjer en del utenomsportslig i disse dager som ikke akkurat er energigivende. Mer fristende da å slappe av på fredagens velforeningsfest i gata :)