søndag 28. august 2016

Birkebeinerrittet 2016 gjennomført

Det var først fredag formiddag at jeg bestemte meg for å delta på Birken. Torsdag var jeg 99 % sikker på at jeg ikke skulle. Så dukket opp div. Birken-stoff på Facbook og lysten til selv å delta kom.

Avgårde lørdag morgen med bussen til IF Frøy (takk for at jeg fikk sitte på!). Ganske så nydelig vær på Rena. Sola skinte, men vi merket innimellom den ganske kraftige vinden. Den var også merkbar i løpet av turen over fjellet. Vinden kom gjerne fra siden eller i mot. Det var tidvis tungt å sykle!

Jeg startet i pulje 39 kl. 11:15. På styret hadde jeg, tradisjonen tro, festet mellomtidene fra i fjor. Nå var årets trasé endret noe fra tidliger år. Seks km kortere, men ikke lettere av den grunn. Der vi tidligere fikk deilige nedoverbakker, kom nå oppoverstrekk samt gjørmeparti og single-track skogsparti. Sier noe når årets merketid i min pulje var minuttet svakerer enn fjorårets. Vinden har også trolig noe av skylda der, ikke bare den nye traséen.

Opp til første passeringspunkt, Skramstad, lå jeg et par minutter etter fjorårets tid. Ved neste passeringspunkt, Bringbu, lå jeg drøye tre minutter etter egen tid i fjor. Frem til dette punktet var traséen den samme. Fra Bringbu til Kvarstad er ruten endret, slik at å sammenligne egne tider ble vanskelig. Ny trasé der er ca. 3,5 km kortere, men abosloutt ikke lettere. Jeg brukte kun et par minutter raskere tid i år enn i fjor.

Fra Kvarstad til Storåsen kommer det trekket jeg anser som det tøffeste: Jeg har nå syklet i rundt 4,5 mil og det ligger nesten to mil foran med mye oppover. Gledelig fra i år er at jeg syklet dette strekket raskere enn jeg noen gang har gjort og ett minutt fortere enn i fjor.

Det er på sånne tøffe strekker utrolig digg med publikum langs løypa! Vet ikke hvor mange som tok bølgen for meg i går; herlig! Disse flotte publikumerne serverte også sjokolade og cola. Ingentng som cola når jeg nærmer meg Storåsen!

Det siste strekket fra Storåsen og til mål er nå 2,5 km kortere enn tidligere. Borte er det lange partiet med asfalt, der de tøffeste sikkert var oppe i 80 km/t. (Selv synes jeg 45 km/t er mer enn fort nok - min makshastighet i går var 51,2 km/t.) Ny trasé går mye på grusvei; ikke så rask som asfalt og er mer krevende.

Jeg brukte drøyt fire minutter mindre enn i fjor fra Storåsen til i mål. Slik perset jeg rittet med 4:21. Sier meg godt fornøyd med det på bakgrunn av at merketiden i min klasse var dårligere i år enn i fjor. Elitepulja herrrer syklet forresten tre minutter raskere enn i fjor; jeg fire :)

(Kvinner elite syklet i år ett minutt saktere enn i fjor.)

Jeg hadde altså ikke tenkt til å sykle i går. Til det hadde uka vært for slitsom mentalt. Når jeg nå først har syklet, er jeg glad for det. Det var en fin opplevelse, selv om jeg hadde noen tunge tanker underveis. Naturen er virkelig flott på denne tiden av året; jeg vet heldigvis å nyte den der jeg sykler! I tillegg hadde jeg ingen kramper underveis, kun små antydlinger. Jeg var flink til å drikke og få i meg næring på alle matstasjonene. Jeg drakk også litt av egen flaske underveis samt fikk i meg en Enervitene Sport Competition etter rundt tre og seks mil.


Nå er årets pin samlet med resten på min korktavle: FredagsBirken i 2009 og 2010. Birkebeinerrittet i 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og nå 2016. I tillegg en fem-årspin for å ha deltatt på Birkebeinerrittet fem ganger.