Post påskeferie

Det er nå bestemt at Birkebeinerløpet er utsatt fra juni til september. Litt kjipt det, for løpet kommer helgen etter Birkebeinerrittet.  Jeg har likt godt at det nå i flere år har vært løpet i juni og syklinga i august. Da er jeg ferdig med jogging til sommerferien og kan bruke ferien til sykling. Med mye sykling i sommer, blir lårene ganske tunge og stinne. Ikke ideelt å løpe med.

Nu vel, jeg tenker både jogge og sykle i sommer - vil jo fullføre Birkebeinertrippelen for 9. gang. Og ja, vi får trippelen selv om rennet ble avlyst. Det samme skjedde i 2014 (avlyst pga. dårlig vær i fjellet).

I disse korona-tider etter påske tenker jeg få til en liten joggetur hver ukedag. Jeg har for det meste hjemmekontor og har da mulighet til å jogge noen minutter i en pause. Til venstre skjermdumpere fra de to siste dagers joggeturer: den i går var på 6 km, den i dag kun på drøye 2.

I morgen skal jeg til min fysiske arbeidsplass, en barneskole i Oslo, og være en av to lærere som underviser en håndfull unger som har foreldre i samfunnskritiske roller. Selv med så få barn, finner jeg det vanskelig å holde avstand. Vi lærere skal veilede, trøste, til tider sette på plaster og løse opp i konflikter. Avstand er umulig. Slik er jeg veldig skeptisk til en gjenåpning av skolene. Ja, barn er ikke utsatt for korona-smitte. Men vi voksne er det. Jeg ønsker ikke ta sjansen på å bli smittet. Dels pga. egen astma, dels pga. nær slekt i risikogruppen. Håper min begrunnede søknad til skolens ledelse blir tatt til følge når skolene snart skal åpnes for langt flere barn.

Joggetur i koronaens tid

For en drøy måned siden levde jeg et annet liv; kjennes veldig lenge siden ut. Birkebeinerrennet stod for døra og verden var helt ok. Så kom korona. Vekk med Birken og jobb slik jeg er vant til. Ja, vekk med den vanlige hverdagen. Slik er det vel for oss alle.

Jeg spør meg selv hva som i disse dager motiverer meg for å jogge. Det er vel ikke helt trolig at det blir noe av Birkebeinerløpet i juni. Men kan jo håpe. Så jeg jogger litt nå og da. I dag ble det en rolig tur på 16 km. Det gikk sakte, formen er dårlig og vekta for høy. Men jeg jogger da; det er positivt.

Underveis jogget jeg gjennom noen gårdstun og spurte meg selv: Er dette innafor i disse tider? Ble ikke helt enig med meg selv.

Sesongens første skitur

Endelig så ble det sesongens første skitur. Det skjedde i går. Strålende solskinn og et par-tre plussgrader.

Vi kjørte til Brovoll på Romeriksåsen. Det er vel en overdrivelse å si at det er mye snø der. Her på Bjørkelangen er det ikke noe snø og i Marka rundt Oslo er det såpass lite at Holmenkollmarsjen, som går neste helg, er flyttet til nettopp Romeriksåsen. Der er det nok snø til å sette spor.

Det ble rundt 25 km på ski i går. Om en måned er det Birkebeinerrennet. Synd å si at årets oppkjøring er ideell. Jeg skal tar Birken som en fin tur. Det blir 9. gang (inkludert året det ble avlyst pga. vind). Det er også det som er antallet jeg vil fullfører Birkebeinertrippelen - gitt jeg da kommer meg igjennom årets renn, løp og ritt.

Jeg får i hvert fall én skitur til før Birken. Det blir 1. mars. Da har Birken satt opp buss fra Oslo til Tingstadjordet ved Rena. Derifra går vi Birken-traseen til Sjusjøen og tar bussen tilbake. Turen er ca. 40 km. Selve Birken er knappe 54 km.

Konkluderer ellers med at jeg ikke tar hensyn til det jeg skrev etter Birkebeinerrittet i fjor. ".. å stille opp neste år uten tilstrekkelig trening, det gjør jeg ikke".

Birkebeinerrittet 2019

Kan med en gang si at det ble en tung tur over fjellet for min del. Konstaterte tidlig at min fysiske form ikke er noe å skyte av. Jeg er dog fornøyd med å ha fullført (ga ikke etter for tunge tanker underveis).

Tidsmessig rykket jeg tilbake flere år (til 2011, for å være nøyaktig).

Øverste bilde sier litt om forholdene i løypa: Det hadde regnet forut for rittet. På selve dagen var det i all hovedsak opphold; jeg kjente kun noen få, lette drypp. Flere gruspartier bar preg av fuktighet. Det ble en del gjørme vi måtte sykle igjennom. Jeg valget å få sykkelen min spylt to ganger underveis. Temperaturen lå vel rundt 10-12 grader. Stedvis, oppe på fjellet, var det sterk merkbar vind mer eller mindre rett i mot.

Som nevnt slet jeg med tunge tanker underveis. Slik som at dette skal jeg ikke gjøre igjen. Tanken på å bryte lot jeg ikke få feste. Jeg visste hva som ventet meg i mål: tallerken som viser at jeg har syklet rittet 10 ganger.

For ordens skyld skal det nevnes at jeg er påmeldt Birkebeinertrippelen også for 2020. Da må jo alt bare gå meget lettere :)

Birkebeinerrittet - i morgen

Jo da, bilen er pakket og klar for tur. Jeg er også klar, mentalt. Fysisk er det noget verre. Har fått syklet flere mil i sommer enn for ett år siden (18,5 mil i fjor mot drøye 27,5 mil i år), men årets sykkelturer har som tidligere nevnt vært snillere i profilen enn tidligere år. I tillegg har vekta økt noe i løpet av det siste året. Eneste fordel med det, er vel at det går fortere i nedfartene :)

Jeg har skrevet ut et skjema med fjorårets passeringstider.  I fjor gikk det mye bedre enn jeg hadde forventet. Var salig da jeg klarte å holde meg under fem timer. I år sier meg fornøyd med å fullføre. Turen over fjellet er uansett en flott opplevelse med vakker natur og med tilskuere langs løypa som tar bølgen for akkurat meg. I tillegg er det alltid koselig å komme til matstasjonene. De frivillige som står der og serverer oss deltakere fortjener stor honnør. Uten servering underveis, ville turen blitt veldig tung. Vel i mål venter meg en flott gourmet-/dekketallerken med inngravering 10 ganger deltatt. Det blir veldig stas! I tillegg får jeg en frokosttallerken som bevis på å ha fullført Birkebeinertrippelen åtte ganger.