lørdag 30. august 2014

Vel "blåst"

Sitter nå i heimen, passe sliten i kroppen etter dagens Birkebeinerritt. Og tiden? Vel, bomma med 1 min. 29 sek. på den jeg hadde tippa. Det var jo ikke så ille :) Endte på 5:08:25 (hadde tippa 5:09:54). Burde kanskje ha stoppet opp like før mål for å få nøykatig tippe-tid (kunne da vært vinner at noen flotte permier), men slikt er ikke greia for meg å gjøre; gir jernet til siste slutt.

Slik forløp dagen: Dro fra byen kl. 06:00. Var så heldig å bli kjørt. Yr varslet null regn og temperaturer rundt 10-13 grader. Valgte derfor stille i sykkeldrakt med langermet ulltrøye og stillongs under. Viste seg at det ble litt varmt de første mila, men helt ok nedover fra Sjusjøen.

Var ute i god til på Rena (tok 2,5 timer å kjøre dit). Liker god tid. Fikk hentet startnummer og fin-kontrollveiet sekken. Tok ut ølen. Hadde jo med rundt en liter i drikkeblæra, og sekken veide 3,5 kg uten blæra. Mao. ingen fare om jeg drakk opp alt underveis (var igjen en liten slurk ved målgang).

Startet kl. 11:00, pulje 49 (det tidligste jeg har startet). Første strekket opp til Skramstad klarte jeg faktisk finne noen hjul å henge meg på. På Skramstad klokka jeg inn etter 51:20, hvilket var 47 sek. raskerer enn i fjor, mitt rekordår. Tenkte med meg selv at jeg muligens hadde tatt litt for hardt i; jeg vet jo at årets form er dårligere enn i fjor.

I gåpartiet før Bringbu fikk jeg vel de føste tegn på at jeg hadde tatt for hardt i. Merket antydninger til kramper i legger og lår da jeg gikk av sykkelen. Dette kan også hatt sammenheng med den bratte nedfarten før Djuposet, den som er meget humpete, før det svinger ned mot vestre. I denne bakken stod jeg delvis nettopp pga. all humpingen. Det tok nok på både legger og lår. Strekket fra Skramstad til Bringbu tok i år 50 min. 52 sek., mot 49:23 i fjor. Ikke voldsom diff., men dog.

Videre fra Bringbu til Kvarstad brukte jeg i år 1:11:09, mot 1:09:24 i fjor. Taper altså bortimot to minutter ved hver mellomstasjon her.

Mellom Kvarstad og Storåsen dukker Rosinbakken opp. Jeg hadde da lenge følt på krampene som kom og gikk. Vurderte litt frem og tilbake om jeg skulle gå litt i Rosinbakken. Tok sjansen og gikk av sykkelen etter et par hundre meter opp i lia. Lårkrampene satte med en gang til i begge lår. Ble stående litt krokbøyd en stund, før jeg klarte forsiktig å rusle oppover med rar gange. Satte meg på sykkelen etter noen hundre meter og syklet da resten av løypa til mål. Stadig meg kramper nå og da. Fikk ikke tatt noe særlig i i de steile oppoverbakkene pga. disse krampene. Jeg stønnet mang en gang høyt.

Strekket fra Kvarstad til Storåsen brukte jeg i år 1:21:06, mot 1:17:05 i fjor. Fra Storåsen og til mål er det heldigvis mye nedover - godt etter alle oppoverbakkene! (Men: det er ikke BARE nedover Også en og annen oppoverbakke samt en del flatt.) Dette siste strekket brukte jeg i år 53:58, mot 53:51 i fjor. Oppløftende å se at jeg ikke har blitt mer pinglete i nedoverbakkene det siste året :)

Jeg synes årets Birkebeinerritt var et gedigent slit for meg. Kanskje ikke så rart, når jeg ser på årets treningsmengde mot fjorårets. Riktignok syklet jeg omtrent det samme i fjor sommer som i år (fra juni i fjor til Birken: 459,44 km, fra juni i år til Birken: 437,49  km), men i tillegg jogget jeg en del i fjor sommer: fra juni til Birken jogget jeg 264,10 km. I år jogget jeg 75,7 km. En signifikant forskjell. Moralen er at det hjelper å ha god kondis basert på jogging når du sykler.

Før neste Birkebeinerritt må jeg jogge mer samt selvfølgelig også sykle mer. I år har jeg faktisk kun hatt de åtte Markaturene på sykkelsetet. I fjor syklet jeg jo allerede fra tidlig vår.

Så var det de krampene.... Jeg hadde drukket meg opp før årets ritt. Jeg drakk jevnt og trutt under hele rittet i dag. Jeg spiste jevnt og trutt. Allikevel kom krampene. Jeg tror moralen må bli at jeg forsøker med magnesium. Muligens starte allerede i disse dager. Får google litt på emnet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar