Så rart det enn høres ut: Livet har mer å by på enn fysisk aktivitet. Sentrumsløpet i går. I dag får fløyta luftet seg.
Etter flere år som tubaspiller, har jeg trukket tilbake til fløytrekka i korpset (har vært der tidligere). Dvs. på Dagen, altså 17. mai, skal jeg ikle meg sousafonen, men ellers gjelder det fløyta en stund fremover i hvert fall.
Korpset jeg er med i (Sagene janitsjarkorps) skal ha utekonsert 9. juni på Myraløkka her i Oslo. Stykkene vi skal spille krever tildels mye øving for ei som da i flere år kun har vekslet mellom fire knotter å trykke på. Nå er det "fortnedeler" som gjelder! Og øvelse hjelper :)
Innimellom det jeg må øve på, øver jeg også på Badinerie av J. S. Bach. En kjent fløytelåt dette som krever en viss mykhet i fingra! Sta som jeg er, får jeg vel det til sånn nogenlunde i løpet av ikke alt for lang tid. Målet er å komme opp i et tempo alla dette:
Ellers så er det jo kjekt at det finnes en play-along-utgave som går hakket langsommere: