I dag var faktisk første gang siden forrige sommer at jeg kjente en viss glede ved å jogge! Kroppen kjentes lett ut - i hvert fall syv av åtte km. Likevel ser jeg at det ikke gikk så fort.... Kun et drøyt minutt raskere enn forrige gang jeg jogget denne turen, som var 21. mars.
Dog, fart er ikke alt her i livet. Jeg vet jeg er priviligert som kan jogge (og da snakker jeg ikke bare om å ha tid til å jogge). Det gjelder å ha rett fokus. Fokusere på det som betyr noe. Ikke en døyt som bryr seg om jeg løper Sentrumsløpet på 50 eller 55 minutter. Jeg forsøker fokusere på det gode, at jeg har en kropp som klarer å jogge en og to timer i strekk uten nevneverdig trøbbel. Ikke alle som har det...
