C2C - den klassiske ruten

Sist helg syklet jeg C2C - den klassiske ruten - sammen med min søster. C2C står da for "kyst til kyst", og vi snakker Nord-England fra vest til øst på tre dager.

I fjor syklet vi også C2C, men da langs Hadrians mur og en måned senere. Det fikk vi i år merke på været. Vi har jo hatt en herlig vinter her i Norge, og også England har fått besøk av snøen.

Vi syklet første dag fra Whitehaven til Penrith, 88 km. Denne dagen så vi sol, men fikk også en del regn underveis. Noe stigning også: 1444 m. Kroppen merket etter hvert at det var årets første sykkeltur. God og sliten etter denne dagen.

Dag to ga oss også nok av stigning; 1774 m og en distanse på 74 km, fra Penrith til Parkhead. Vi skulle over fire topper. Bakkene i England er lange og seige :) Denne dagen møtte vi på snø i høyden, men da kun langs veien. 
Ved ankomst overnattingsstedet klokka 19 på kvelden, begynte det å snø. Og snødde gjorde det vel meste av natta der oppe i "fjellheimen" hvor overnattingsstedet Parkhead Station ligger. 

Våknet til ulende vind og snøvær siste dag. Denne dagen skulle liksom være den enkleste: slakt nedover de første mila, så bortover og kun 61 km totalt, til Tynemouth. Vel, for oss ble det den tøffeste dagen: 23 km i sterk motvind (slik vi også hadde hatt de to første dagene) med snø fykende rett i øynene og nok av snø på bakken som vi skulle sykle gjennom. Hybridsykler er da ikke det beste...

Heldigvis er jo vi norskinger vel vant med vinter og vet å kle oss. Kroppene holdt seg nogenlunde varme, men fingre og tær var det verre med. Søster hadde valgt varianten med ullvotter innerst og vindvotter utenpå. Det fungerte ok. Jeg hadde såkalt vanntette vintersykkelhansker. De ble både klamme og våte, og fingrene mine miste førlighet etter hvert. Hjalp ikke da at snøværet etter 23 km gikk over til regn og bare veier. Redningen for frosne kropper ble en fish and chips-sjappe som for noen minutter ga oss tak over hodet og en varm kopp kaffe :)

Snøværet siste dag gjør at det er denne dagen vi nok kommer til å huske aller best i lang tid :)

Årets sykkeltur kjøpte vi gjennom Saddle Skedaddle da fjorårets CycleActive ikke klarte lage en tur kun for to. Begge selskapene har gitt godt inntrykk, men vi setter en knapp på årets Saddle Skedaddle, da de virkelig var på tilbudssiden hele tiden og fulgte oss godt opp hele veien, både før, under og etter turen.

Nå drømmer søster og jeg om neste tur i England og da turen som kalles Coast and Castles, en fire dagers sykkeltur fra Newcastle til Edinburgh.

UK C2C

For nesten ett år siden syklet søster og jeg Hadrian`s Wall C2C. Vi snakker nord i England, "kyst til kyst". I fjor syklet vi langs Hadrian`s wall. Bildet er tatt like før vi var i "mål".

Nå, om fire uker, skal vi atter sykle C2C. Denne gangen skal vi ta den såkalte klassiske ruten. Som i fjor starter syklingen i Whitehaven og slutter i Tynemouth. Vi sykler tre dager (80,5 km - 77,3 km og 61,6 km).

For meg er det alltid en glede å være på tur med søster. Vi har vært på mang en sykkeltur sammen, først og fremt Rallarvegen, som vi pleier sykle om høsten - da sammen med bror (årets tur er bestemt og hotell booket). Søster og jeg har også våre jogge- og skiturer sammen.

I vinter har jeg ikke syklet noe. Kun gått på ski og jogget litte grann. Nå må rumpa trimmes før England. Jeg starter opp i morgen tidlig med spinning på Elixia.

Et par sykkeløkter i uka får jeg legge inn nå, selv om det jo er Birkebeinerrennet som står i mitt hode. Knappe to uker til Birken. En skitur eller to før den tid må jeg få til og da fortrinnsvis på kvelden. Neste helg er det World Cup i Kollen. Der skal jeg tradisjonen tro være frivillig på "langrenn sone 3 Styggedalen". Der er vi en flott gjeng som har vært sammen siden prøve-vm i 2010. Minnes med meget stor glede Ski-VM i 2011 :)

Hadrian`s Wall C2C

Sist helg syklet jeg Hadrian`s Wall coast to coast sammen med min søster. Dette er en flott tur helt nord i England langs det som en gang var Hadrians mur (ikke veldig mye igjen av den nå).

Vi startet syklingen i Whitehaven, helt vest, og via to overnattinger avsluttet vi syklingen helt øst, i Tynemouth.

Ferden gikk gjennom det som for meg fortoner seg som typisk engelsk landsbygd og småbyer.

Første dagen tilbakela vi 10 mil, frem til Carlisle. Denne strekningen var rimelig flat og grei. Utfordringen mot slutten av dagsturen var en preget bakende (hadde kun 10 mil på sykkelsetet i år før denne turen).

Andre dagen var det en langt tyngre ferd som ventet oss. Ikke bare en del oppoverbakker, men også en vind som tildelse var meget sterk - og det midt i mot! Middagen smakte utmerket etter 74 km i motvind :)

Siste dagen bød på 72 km med noen få oppoverbakker samt en del relativt flate strekker.

Vi kjøpte turen gjennom CycleActive. De ordnet med sykler, kart, overnattinger og bussing til start og tilbake til utgangspunktet etter endt sykkeltur. Ellers så var dette en klar-deg-selv-tur. Jeg lot meg imponere hvordan engelskmennene har merket denne sykkelruta. Nesten så vi ikke trengte kartet. Det var bare å følge sykkelrute nr. 72.
-----
Nå legges sykkelen bort for en stund. 10. juni er det Birkebeinerløpet. Skal jeg delta der, må der jogges fremover! Sykling og jogging er ingen god kombinasjon for meg, da syklinga gir noe tunge lår. Jeg tok meg en mils joggetur etter jobben i dag. Moralen: farten må opp, vekta ned. Dette skal skje ved å jogge to-tre ganger i ukene fremover samt notere hva jeg putter i meg og slik passe på at kalorinivået er på passe nivå. For meg gjelder enkel matematikk: Vekta går ned når jeg forbrenner flere kalorier enn jeg får i meg.