søndag 21. juli 2013

Kunsten å drikke seg opp

Jeg hadde helt glemt å "drikke meg opp" foran dagens langtur Sognsvann - Bjørnholt t/r (drøye 22 km, uten stopp). Det var trolig ikke helt smart. Dvs. jeg kom meg jo hel "i mål", men så for meg underveis at jeg skulle bli så dehydret at jeg kom til  å sjangle meg igjennom de siste kilometerne. Unngikk det, men har aldri vært så langt "nede på felgen" etter denne turen som i dag! Drakk "i mål" en mengde med vann og helte ditto mengder oevr mitt hode for å kjøle meg ned. Måtte endog sette meg ned en liten stund for at hode ikke skulle surre helt rundt. Ikke bra.

Jeg hadde som vanlig på meg drikkesekken min. Rommer vel rundt halvannen liter. Hadde fylt den med energidrikk. Været i dag var strålende med en og annen hvit sky. Vi snakker 25 grader i skyggen og megahett i sola. Noen fine skyggepartier var det de første kilometerne mot Ullevålseter. Deretter ble det relativt solfylt. Jeg drakk jevnt og trutt av sekken. Døryt halvveis forstod jeg at jeg måtte begynne å rasjonere. Det var ikke festlig å kjenne på at jeg trengte mer drikke...  Vurderte et halvt svimeøyeblikk å stoppe opp og drikke av en bekk (eller hva det nå var) da det gjenstod 2-3 kilometer, men sta som jeg er, fortsatte jeg jogge. Tenkte som så at jeg gir meg ikke før jeg sjangler! Kom aldri til sjanglestadiet; heldigvis, men har lært the hard way at jeg bare MÅ drikke meg opp kvelden før og samme morning, i hvert fall når vi snakker en så varm dag som i dag!

Med "drikke meg opp" tenker jeg rett og slett drikke rikelig med vann. Foran Birkearrangementene pleier jeg drikke meg opp med Bris blandet med appelsinjuice samt spise noe salt, type ostepoop eller potetgull. Kunne trolig med fordel ha gjort dette i går kveld også :)