En treningsfri uke, men dog...

Etter Birkebeinerrittet har det ikke blitt noe trening på meg av ymse grunner. Men helt fri har jeg ikke tatt:

Onsdag løp jeg Elvetrimmen, et lokalt 4.2 kilometers løp langs Lysakerelva opp til Ullernbanen. Vi snakker stier, brede og noen smale, og oppover. Meldte meg vel på på mandag eller tirsdag; ikke langtidsplanlagt dette løpet.

I dag, lørdag, etteranmeldte jeg meg på Nordmarkstraver'n, 30 km fra Stryken til Sognsvann. Bestemte meg i går kveld; trengte å bruke noen krefter. Det fikk jeg. Løypa er ca. halvparten stier og halvparten grusveier. Stiene var tildels meget våte pga. regnværet vi hadde og sugde krefter. Måtte ty til gåing på deler av stipartiet; godt å få strekket ut litt innimellom på denne måten. Måtte også ty til litt rask gange i de små kneikene mot slutten; legger og lår var stinne så det holdt. Jeg klarte sluttiden jeg på forhånd hadde sett for meg inni mitt hode. Den var "kun" 1 time 20 min. bak den suverene kvinnevinneren.

Jeg er fornøyd med å ha gjennomført og det uten kramper, selv om tendensen var der i legger og lår. Drakk godt med juice/Farris i går kveld samt spiste ostepop. Underveis i løpet drakk jeg medbrakt fra drikkesekk samt på alle drikkestasjoner. Spiste også hver gang vi fikk tilbudet underveis samt litt av en energibar som jeg hadde med. Tror alt dette til sammen hindret krampene å slå ut.

Og: Første gang jeg løper så langt uten en pause. Selv om jeg gikk  i noen bakker, stoppet jeg aldri helt opp. Ego er klar for Birkebeinerløpet om to uker :)

Likte godt doene ved start :)

Beina før løpet var ganske rene....

T-skjorta som besviser at jeg fullførte.












Litt om selve løypa til Nordmarkstraver`n, som er omlag 30 km (min Garmin 405 endte opp på 29.39 km): Slik ser den ut på min Garmin connect:

De første seks kilometerene er på grusvei; digg! Litt slakt oppover, minnes jeg. Før vi så kastet oss inn på stiene, var det en drikkepost (tusen takk til alle frivillige som er der for oss!). Stiene var gode og våte, tildels gjørmete, stildels glatte og sleipe. Gikk på snørra kun en gang, heldigvis. Det medførte litt blod og i etterkant noen blåmerker. Det første stipartiet var rundt fire km langt. Mot slutten var det en drikke/matstasjon. To kjeks smakte bra. Tilbake på grusen var jeg happy, så lenge det varte; omlag tre km. Drikkestasjon ved Gørja, så inn på nye stipartier. Totalt var det tre drikkestasjoner og tre drikke/matstasjoner. Fikk meg en bananbit også underveis. Sti - grus, slik var løypa. Trivdes best på grusen. Tror det var en drøy mil fra mål at stien gikk sleip og relativt bratt nedover i skogen. Der var det en som datt og brakk armen ikke lenge før jeg kom. Heldigvis var det andre løpere i nærheten og fikk ringt etter hjelp. Fra Skjærsjøen - ca. syv km fra mål, liker jeg vanligvis å løpe grusveien ned mot Sognsvann. Ikke slik under Nordmarkstraver`n. Da er det stiene som går parallellt med veien som gjelder. Nedover det går; deilig! Så, de siste frem kilometerne.... Såkalt sykkelsti en tre km. Det er denne som byr på noen små kneiker. Når beina mine da hadde vært ute i  to og en halv mil, var de stinne så det holdt. Forsøkte ikke å jogge i kneikene. Tapte noen sekunder på det, men hva skulle jeg gjøre? Tok ikke sjansen på kramper.

Det er litt festlig: I fjor, da jeg kom på slutten av Halvtraver`n, så jeg mannen med ljåen. I år møtte jeg aldri han. Syntes (merkelig nok?) at det var greit å løpe tre mil! Og jeg som neste år vurdere å droppe løpinga til fordel for mer sykling...

----

Minnes at jeg etter fjorårets Halvtraver`n lovet meg selv å ikke gjenta det i 2011 da jeg til Birkebeinerløpet i fjor, to uker etter Halvtraver`n, ikke følte meg restituert. Nå gjøv jeg altså på den hele traver`n to uker før Birken.... Jeg kjenner meg dog ikke så utkjørt og pumpa som etter Halvtraver`n i fjor og satser på at dette går helt fint takket være ostepop og juice/Farris:)