søndag 25. september 2011

Oslo maraton, 21 km

Hadde virkelig ikke tenkt å løpe i dag. Eller hadde jeg det? Etterlyste tidligere i uka på Face etter ledig startnummer. Fikk forsåvidt napp, men da det viste seg at jeg måtte løpe i eiers navn, droppa jeg det (ville ikke at denne personen skulle bli loggført med en, for henne, elendig tid).

I går, i anfall av et eller annet, syklet jeg ned til sentrum og kjøpte meg statnummer. (Syklet de syv km hjem igjen, bare for å oppdage at det stod 3 km på startnummeret! Syklet syv km tilbake. Viste seg at det var bare å stryke ut og føre på rett distanse og starttidspunkt....; god trim da).

Så i dag stod jeg på startstreken i siste pulje (der ble alle oss etteranmelderer plassert). Det ble en kronglete vei gjennom løypa. Køkultur a la Birken finnes ikke. I Birken er prinsippet om å holde til høyre for de som ikke farer så fort frem, godt innarbeidet. Her plasserte folk seg i hele bredden, enten de løp fort eller med museskritt. Men frem kom jeg da. Løp vel sikkert 23 km med all den kronglinga!
Tiden trenger jeg vel ikke si noe om? Det viktigste er jo at jeg faktisk er i fysisk aktivitet, at jeg kan være i fysisk aktivitet. Er stadig takknemmelig over at jeg har denne muligheten.

Men: sier jeg meg godt fornøyd med tiden. Knappe tre minutter saktere enn da jeg løp i Drammen i påsken (men det var også en veldig flat løype; i dag hadde vi noen bakker som fortonte seg som kneiker) og halvannet minutt raskere enn i Oslo for to år siden (men løypa er endret siden den gang...).