I kveld har jeg jogget en mil på asfalt. Diskuterte LITT med meg selv før turen: Skal jeg orke å jogge i kveld? Det er kaldt. Jeg er trøtt... I det hele tatt! Diskuterte ikke mye med meg selv. Bare kledde på meg joggeantrekket og dro ut. Passe tempo, til meg å være. 10.5 km/t i snitt. Deilig følelse når jeg kom hjem :)
Det som irriterte underveis på turen var to greier: Røykere jeg måtte forbi (host og kremt for mine luftveier) og blinkende sykkellys. De trigger noe i mine øyne som ikke er godt. Jeg må holde hånden foran øyne og/eller titte godt ned når slike lys kommer mot meg - eller jeg har en sykkel foran meg med blinkende baklys.
Antydning til krampe i legger og lår da det var gått seks km. Og det er over to måneder siden FredagsBirken, den gang da krampene første gang kom! Skal jeg leve resten av livet med kramper?!
