
I disse korona-tider etter påske tenker jeg få til en liten joggetur hver ukedag. Jeg har for det meste hjemmekontor og har da mulighet til å jogge noen minutter i en pause. Til venstre skjermdumpere fra de to siste dagers joggeturer: den i går var på 6 km, den i dag kun på drøye 2.
I morgen skal jeg til min fysiske arbeidsplass, en barneskole i Oslo, og være en av to lærere som underviser en håndfull unger som har foreldre i samfunnskritiske roller. Selv med så få barn, finner jeg det vanskelig å holde avstand. Vi lærere skal veilede, trøste, til tider sette på plaster og løse opp i konflikter. Avstand er umulig. Slik er jeg veldig skeptisk til en gjenåpning av skolene. Ja, barn er ikke utsatt for korona-smitte. Men vi voksne er det. Jeg ønsker ikke ta sjansen på å bli smittet. Dels pga. egen astma, dels pga. nær slekt i risikogruppen. Håper min begrunnede søknad til skolens ledelse blir tatt til følge når skolene snart skal åpnes for langt flere barn.