lørdag 16. oktober 2010

"Fedme er ikke noe du HAR!"

Jeg har latt meg engasjere i Kari Jaquessons blogginnlegg - og senere hennes bidrag på tv-debatten som var her tidligere i uka. Ut fra egne erfaringer kan jeg bare si "amen" til Karis innlegg.

Min vekthistorie: Da jeg var 16 år veide min 159,5 cm høye kropp 60 kg. Min rygglege på Sophies Minde sa jeg aldri måtte finne på å veie mer enn det. Det skulle jeg komme til å gjøre. Vekta økte sakte og sikkert etter hvert som jeg ble eldre.

Jeg har en kraftig benbygning, det har jeg alltid hørt. "Du slekter på farmor", ble det sagt. Famor var ei lita og ferm dame (som levde til hun ble godt over 100). Slik sett kunne jeg gi genene skylda for min høye vekt, om jeg skulle ha lyst...

22 år gammel ble jeg student og flyttet hjemmifra. Å skulle styre min egen mat-dag ble ikke akkurat en kroppslig suksess. Jeg likte å bo alene uten noen som fortalte meg hva jeg skulle eller burde spise. Noen dager valgte jeg dessert som middag. Dvs. jeg kunne velge en stor pose potetgull m/ dipp til middag. Mye sjokolade ble det også, gjerne hver dag. Kroppslig aktivitet ble det mindre av. Kun sykling til og fra skolen. Vekta gikk oppover i løpet av fem års studietid.

Da jeg var 30 stod vektnåla på 67 kg. I løpet av de ti årene som så fulgte, så jeg flere ganger 72 kg-tallet. Vekta stabiliserte seg på 68-70 kg. Selv mener jeg at det hele har sammenheng med mine matvaner kombinert med lite fysisk aktivitet. Det er faktisk en sammenheng mellom hva jeg putter i meg av energi, hva jeg forbruker og hva kroppen veier. Putter jeg daglig i meg mat, potetgull og sjokolade som utgjør 3-4000 kalorier, samtidig som jeg kun forbruker 1900, ja, da går vekta mi opp. Enkel logikk. Jeg levde altså i flere år med for mye inntak i forhold til det jeg forbrukte.

Mens jeg var i 30-årene klarte jeg et par ganger å gå ned i vekt. Jeg gikk på Grete Roede-kurs. Supert opplegg! Tanken er den samme: Forbruk mer enn du putter inn og du går ned i vekt. Og jeg gikk ned i vekt. For bare å gå opp igjen etter endt kurs. Hvorfor? Jo, svaret er atter enkelt: Jeg putta mer inn enn det jeg forbrukte.

Så, for to år siden, mens vekta viste 68 kg, bestemte jeg meg atter å gå ned i vekt ved hjelp av Grete Roede. I løpet av et halvt år gikk jeg ned 10 kg; superfornøyd! Og jaggu har ikke vekta holdt seg stabil mellom 58 og 60 kg nå i halvannet år! Jeg har altså klart å stabilisere meg 10 kg under der jeg vaket for få år siden. Dette har ikke kommet av seg selv. Igjen er det så enkelt som at jeg nå forbruker omtrent det samme som jeg putter i meg. Hvilke endringer har jeg gjort de siste par årene?

Hodvedendringen er helt klart FYSISK AKTVIVITET samt et sunnere kosthold. Dere ser av min "merittliste" i menyen til høyre, at jeg har deltatt på en del løp, renn og ritt. Jeg har aldri i mitt liv vært så fysisk aktiv som jeg er nå. Fysisk aktivitet bidrar til forbruk av kalorier. Dessuten putter jeg ikke i meg like mye mat/gotterier som tidligere. Potetgull spiser jeg så og si aldri (ikke det at jeg ikke har lyst på!), og når jeg gjør det er det ikke de største mengder. Sjokolade unner jeg meg både nå og da, men ei heller i de store mengder som tidligere. Kostholdet mitt nå vil jeg hevde er sunt. Det blir mange fiske- og kyllingmiddager med grønnsaker og få kjøttmiddager. Til lunsj spiser jeg gjerne knekkebrød med makrell i tomat; nam!

Sier jeg at det er enkelt å gå ned i vekt? Ja det er enkelt! Det som er vanskelig er å holde vekta der nede! HVER DAG må jeg gjøre mine valg i forhold til om jeg ønsker å beholde vekta der jeg har den nå. Hver dag må jeg holde fokus, hvis ikke går vekta sakte og sikkert oppover igjen. Ikke det at jeg ikke "unner meg noe" nå og da. Jo da, jeg spiser kake om det blir tilbudt, og jeg spiser gjerne en sjokolade. Bare ikke så ofte som før. Og blir det mye spising i en periode, må jeg taue meg selv inn ved å spise mindre i en periode. Jeg skriver ikke "trimme mer", fordi jeg jevt over har tre trimøkter i uka. For meg er det det jeg får til ved siden av jobb, studier og familie.